50 millioner fra Forskningsrådet!

30.11.18 Thomas Schanche

UiT ved Institutt for samfunnsmedisin er innvilget 50 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til forskning på sosiale ulikheter.

Kristin B. Borch, Inger Njølstad og Vinjar Fønnebø gledet seg med søte kaker og gode kolleger da nyheten om tildelingen kom. Foto: Thomas Schanche

 Det var høy kakeføring og fantastisk stemning da fungerende instituttleder ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM), Vinjar Fønnebø, takket alle de dyktige ansatte som hadde bidratt til søknaden om forskningsmidlene.

– Dette er en gledens dag og en anerkjennelse av den kompetansen vi har på epidemiologi og folkehelse, strålte han. Dekan ved Helsefak, Thrina Loennechen applauderer og sier dette er strålende nyheter for Universitetet og arbeidet for folkehelsen.

Prosjektet «Healthy choices and the social gradient» fikk innvilget 50 av totalt 137 millioner kroner som Forskningsrådet deler ut til miljøstøtter på folkehelseforskning.

 Forbedre forskningsformidling 

ISM og partnere ved og utenfor UiT skal forske på de sosiale ulikhetene i Helse-Norge, forklarer prosjektleder Inger Njølstad.

– I Norge har alle i prinsippet like rettigheter på helsetjenester. Men vi ser likevel at det er ulikheter blant befolkningsgrupper når man sammenligner blant annet levealder, BMI, prosentandel av røykere og tilfeller av hjerte- og karsykdommer og kreft. Inntekts- og utdanningsnivå er en av flere faktorer som medvirker til ulikheter. Og ulikhetene bare øker, kommenterer hun.

Et av mange delprosjekt går ut på å forske på hvordan forskningsformidling når fram i befolkningen, sier Njølstad.

– Vi ser at det er høyere andel røykere blant folk med lav utdanning. Kan det være slik at informasjon til befolkningen oppfattes ulikt i ulike grupper? Videre kan vi kanskje bruke andre kanaler for å formidle resultater fra forskning.

 Skal forske på studenthelse 

Prosjektet «Healthy choices and the social gradient» skal bruke folkehelseundersøkelser som SAMINOR, Tromsøundersøkelsen og Kvinner og kreft – og sammenstille dem med nasjonale helseregistre for å lære mer om de sosiale ulikhetene i folkehelsen. Men det er en gruppe forskerne savner gode data fra: Unge voksne, sier førsteamanuensis Kristin B. Borch.

– Forskningen på studenter og unge voksne har vært preget av lav svarprosent, samtidig som enkelte av funnene har vært urovekkende. Vi har derfor vært i kontakt med ledelsen ved Universitetet, Studentsamskipnaden og Studentparlamentet for å lage en ny undersøkelse om studentenes generelle helsesituasjon.

 Skal involvere studentene 

I delprosjektet om studenthelse, er det viktig med brukermedvirkning fra første stund, sier Borch.

– Fra planleggingsstadiet til gjennomføring skal vi ha med studentene. Det er viktig at de føler eierskap til prosjektet og at det er viktig for studenthelsen. Vi ønsker å rekruttere studentforskere og inkludere dette i undervisningen. Det blir en læringsprosess for alle – der studentene skal få god innsikt i forskningsmetode og forskningskritikk.

Borch sier det er viktig å lære mer om bakgrunnen for tallene fra tidligere undersøkelser, som SHoT-undersøkelsen, som viser at mange studenter sliter psykisk.

– Er det studiesituasjonen mange sliter med? Virker ikke velferdstiltakene for studenter som de skal? Vi håper å få gode svar slik at tiltakene kan bli mer målrettede, sier Borch.

På Twitter   #norgesarktiske