Øver på samarbeid for å unngå feilbehandling

23.11.18 Thomas Schanche

De aller fleste feil som skjer i helsevesenet skyldes kommunikasjonssvikt. Derfor får helsestudentene ved UiT øve på kommunikasjon og samhandling på tvers av fag ved et eget Ferdighets- og simuleringssenter.

Universitetslektor Nina Camilla Wergeland gir studentene bakgrunnsinformasjon om neste pasientscenario. Foto: Mathias Bruvoll

Å få øve sammen med yrkesgrupper man skal samarbeide med i det virkelige arbeidsliv, har vist seg veldig nyttig om man skal tro tilbakemeldingene fra studenter og lærerkrefter. Bedre og tryggere helsetjenester er hovedmålet for øvelsene som UNN og UiT i samarbeid nå har gjennomført på tredje året. Respekt for hverandres kunnskap er en gunstig bieffekt av å øve sammen.

– Mange sier at simuleringsøvelsene er noe av det mest nyttige de har gjort i løpet av studietiden. Marianne Holmegård, leder for Ferdighets- og simuleringssenteret.

InterSim er et obligatorisk, heldags simuleringsopplegg for sisteårsstudenter innen medisin, sykepleie, radiografi- og bioingeniørutdanningene. Her blir studentene satt sammen i tverrprofesjonelle grupper og presentert for realistiske, akuttmedisinske scenarier.  Erfarne klinikere og pedagoger spiller rollen som pasienter, samtidig som de veileder og fasiliterer simuleringene. Læringsmålene er å styrke kommunikasjon, ledelse og optimal utnytting av teamets samlede ressurser. Treningen foregår på Ferdighets- og simuleringssenteret (FOSS), som UiT og UNN eier sammen.

 

Blir bevisste på egen kunnskap 

Førsteamenuensis ved Institutt for klinisk medisin, Knut Fredriksen, ønsker seg flere fasilitatorer og større lokaler. Foto: Mathias Bruvoll

Førsteamanuensis Knut Fredriksen er overlege og en nestor innen akuttmedisin i Nord-Norge. Han er imponert over måten studentene jobber på.

– Det er interessant å se hvor åpne dagens studenter er til å utnytte hverandres ressurser og kompetanse. Vi hadde for eksempel forventet at radiografene og bioingeniørene skulle stå ytterst og forholde seg mest passiv når studentene gikk i gang med å behandle en «pasient» i kritisk tilstand. Men de har innsett at de har viktig kompetanse som de kan bidra aktivt med i en kritisk situasjon. Når studentene blir bevisste på egne og andre yrkesgruppers viktige kompetanse, da har vi lyktes, sier Fredriksen.

 Må løse situasjonen selv 

Malin Emilie Johansen, Ánde Østmo og Catarina Johansen er tredjeårsstudenter på sykepleierutdanningen. Sammen med sisteårsstudenter fra de andre utdanningene, puster de ut mellom krevende øvelser. De skal løse fire ulike scenarier der en «pasient» er i en kritisk situasjon, finne årsaker til situasjonen og stille diagnoser, samtidig som de skal holde «pasienten» i live mens de blir enige om løsninger og arbeidsformer. Alt dette mens de blir overvåket av klinikere som styrer «pasientens» helsetilstand som følge av de valgene studentene gjør. Malin Emilie Johansen synes simuleringene er veldig lærerike.

– Vi er ute i en åtteukers praksisperiode nå, så det er et spennende avbrekk å gå gjennom et intenst opplegg som dette. Ute i praksis ringer vi lege dersom det oppstår en kritisk situasjon. Her må vi løse situasjonen selv sammen med de andre studentene. Det tror jeg vi vokser mye på, sier hun. 

Utvikler eget felles språk 

Catarina Johansen sier studentene får mye ut av å samarbeide med andre yrkesgrupper.

– Vi har ulikt kunnskapsnivå og ulike felt vi er spesielt gode på. Vi lærer mye av hverandre, men jeg synes det er nesten like viktig å lære litt om hva de andre kan. Om hvem man kan spørre om man lurer på noe, og hvilke yrkesgrupper som bør styre ulike prosesser. 

F.v: Ánde Østmo, Catarina Johansen og Malin Emilie Johansen synes de har lært mye av å samarbeide med andre yrkesgrupper. Foto: Mathias Bruvoll

Når studentene har gjennomført en øvelse, blir scenariet og prestasjonene gjennomgått i plenum, ledet av klinikere og pedagoger. De fire ulike scenariene blir så gjennomført på nytt etter en grundig gjennomgang. Ánde Østmo mener studentene blir tryggere på seg selv og sine roller etter å ha gjennomført InterSim.

– Vi har et sterkt fokus på kommunikasjon og samhandling i øvelsene vi gjør. Det synes jeg har fungert veldig bra, selv om det blir brukt faguttrykk ikke alle er kjent med i starten. Det er nesten som om vi utvikler vårt eget felles språk, sier Ánde.

Luker ut kommunikasjonsfeil 

Fredriksen mener treningen studentene gjennomfører er viktig for pasientsikkerheten.

Mye av læringen fra det tverrprofesjonelle «spillet» ligger i vurderingen i etterkant. Hva kunne vært gjort annerledes, og hva fungerte godt? Foto: Mathias Bruvoll

– Ved relativt små sykehus som UNN er det ganske sjelden man kommer bort i situasjoner som studentene øver på her ved InterSim. Derfor er simuleringsøvelser nødvendige. Denne typen tverrprofesjonelt simuleringsarbeid vil være med på å luke ut kommunikasjonsfeil som lett kan oppstå i hektiske situasjoner. Allerede etter en intensiv dag ser vi at studentene blir dyktigere på samhandling og kommunikasjon. Vi har også sett at de som blir gode på denne arbeidsformen, tar med seg de gode vanene videre i yrkeslivet, kommenterer Fredriksen. 

Øvelsene bør brukes i distriktene 

Fredriksen ønsker seg romsligere lokaler og flere frikjøpte undervisningsressurser til InterSim, men han påpeker at læringsmetodene lett kan tas i bruk under ulike forhold.

Studentene må foreta målinger av vitale tegn avhengig av situasjonen og fasilitator Wergelands endrede forutsetninger. Foto: Mathias Bruvoll

– Dette er hva vi kaller en «low tech – high impact» måte å jobbe på. Veilederne styrer for eksempel «pasientens» blodtrykk, kroppstemperatur, blodmetning og respirasjon alt etter hva de bestemmer feiler henne og hvilke tiltak studentene iverksetter. Det er bare fantasien som begrenser oss i hvilke scenarier vi kan sette sammen.

Førsteamanuensen mener slik trening burde brukes mer, spesielt i distriktene.

– Siden vi ikke trenger avansert utstyr, kunne vi om så gjort øvelsene på fjellet. Små enheter i Finnmark kan gjøre dette lokalt. De trenger ikke sende mange ressurspersoner til Tromsø for å delta på kurs, kommenterer Fredriksen.

 Lærer å håndtere stress 

Leder for FOSS, Marianne Holmegård, er også imponert over studentenes evne til samarbeid. Hun er fornøyd med tilbakemeldingene fra studentene.

– Mange sier at simuleringsøvelsene er noe av det mest nyttige de har gjort i løpet av studietiden. De ønsker mer simuleringstrening og gjerne tidligere i studiet. Det å være med på å lede en kritisk situasjon, som om de er ferdigutdannet, er noe de vokser på. De får kjenne på stress, lage strukturer for å håndtere stress og lærer seg å bli mer systematiske. Tilbakemeldingene vi får fra studentene er rett og slett fantastiske, smiler Holmegård.

Nettverksbygging i praksis 

Det er ikke bare studentene som får mye ut av simuleringstreningen.

F.v: Universitetslektor Nina Camilla Wergeland, LIS-lege Ragnar Glomseth og leder ved FOSS, Marianne Holmegård. Foto: Mathias Bruvoll

– Faglig sett er dette en utviklingsarena for alle. Fasilitatorene får også faglig påfyll gjennom å jobbe med folk med ulik kompetanse. Dette er nettverksbygging i praksis, kommenterer Holmegård videre.

Hun trekker frem det gode samarbeidet mellom UNN og UiT som en suksessfaktor for senteret.

– Både UNN og UiT ser viktigheten av treningsarbeidet som blir gjort her. UNN stiller med betydelige ressurser på personellsiden, med blant andre overleger, leger i spesialisering og spesialsykepleiere, noe vi er takknemlige for. En avgjørende suksessfaktoren hos oss er entusiasmen, innsatsen og kompetansen til studenter og fasilitatorer, og jeg vil gjerne takke alle som har bidratt til årets InterSim. 

Les mer om tverrprofesjonell samarbeidslæring her:

Svensk forskning på norsk praksis

Link til Foss – Ferdighets og simuleringssenteret

Les om oppstarten av InterSim

Les om den første runden av InterSim

På Twitter   #norgesarktiske