Det var ingen selvfølge for noen tiår siden, at Norge skulle få eksklusive rettigheter til olje, gass og fiskeressursene i et havområde som er seks ganger størrelsen på landterritoriet vårt. – Det kan vi takke havretten for, sa UiT-professor Ingvild Ulrikke Jakobsen på Agenda Nord-Norge denne uka.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.
Norges rettigheter til de verdifulle ressursene i havet ble forhandlet fram på 1970- og 1980-tallet av framsynte politikere og jurister. Foto: Colourbox
Norge har blitt et av verdens rikeste land, mye takket naturressurser fra havet: fisken, oljen og gassen vår. De fleste nordmenn tar for gitt at dette er norske ressurser som vi har en naturlig rett til å høste av. Men dette var slett ingen selvfølge – før vi fikk FNs havrettstraktat i 1982. En avtale Norge spilte en sterk og aktiv rolle i.
Ingvild Jakobsen på talerstolen på Agenda Nord-Norge denne uka. Foto: Anne Husebekk, UiT Norges arktiske universitet.
Fortalte om havrettens betydning
Havrettens betydning var tema da professor Ingvild Ulrikke Jakobsen fra KG Jebsen-senter for havrett ved UiT, holdt presentasjonen «Hvordan fikk vi det store havet?» på Agenda Nord-Norge-samlinga i Svolvær denne uka, for 450 av Norges politikere, næringsliv og akademia. Tema for årets samling var «Vi og havet».
– Uten regelen om kontinentalsokkelen og den økonomiske sonen som gir Norge suverene og eksklusive rettigheter til olje, gass og fisk, ville disse ressursene vært en del av det åpne havet, og alle ville kunnet utnytte dem, forklarte Jakobsen i sin presentasjon.
Framsynte politikere
Hun mente det var mer enn flaks som gjorde at Norge fikk disse rettighetene.
- Norge var ikke bare heldige, vi var dyktige, sa Jakobsen.
Hun trakk fra at vi hadde framsynte politikere og byråkrater på 1970-tallet, blant annet Norges første og eneste havrettsminister, Jens Evensen.
Evensen var jurist, høyesterettsadvokat og diplomat, og bidro til å forhandle fram FNs havrettstraktat. Evensen og hans stabs arbeid på 1970-og 80-tallet regnes som avgjørende for at Norge fikk rettighetene til de verdifulle ressursene i et havområde som er seks ganger større enn vårt landlige territorium. (Se faktaboks)
Jakobsen framhevet også en annen viktig ting med havrettskonvensjonen:
Fra Ingvild Jakobsens presentasjon: Mørkere blå er 200 milssoner, lysere blå utenfor det mørkere er vår forlengede kontinentalsokkel. Prikkene eller firkantene er oljevirksomhet – det gule og blå er sporing av fiskefartøy. Gult er de norske.
–Havrettskonvensjonen gir forutsigbarhet og forebygger konflikter. Uten disse reglene, er det ikke sikkert ressursene ville blitt fordelt på en så fredelig måte som i dag, sa Jakobsen.
Også ansvar
Hun understreket at Havrettskonvensjonen, i tillegg til rettigheter, også gir Norge ansvar og forpliktelser for havområdene våre. Havet er i dag utsatt for store trusler fra klimaendringer, forsøpling, forsuring og forurensning. Jakobsen mener vi ikke nødvendigvis kan løse disse problemene på samme måte som sist.
– Det er ikke sikkert at 1970-tallets løsninger med nasjonalisering av havområdene passer like bra nå. Det er behov for mer internasjonalisering og at vi ser næringsinteresser og miljø i sammenheng, sa Jakobsen. Hun mener vi må finne balansen mellom bruk og vern, og at næringsutvikling må skje innenfor naturens rammer.
Trenger kompetanse på havrett
– Vi trenger kompetanse i utforminga av framtidas havrett, bærekraftige hav og norske interesser, som Jens Evensen gjorde, sa Jakobsen.
Hun viste til at UiT har lyktes med å bygge opp et internasjonalt kompetansesenter for havrett med rundt 30 forskere, på sin arbeidsplass, KG Jebsen-senter for havrett ved Det juridiske fakultetet på UiT. Senteret er det største innen feltet i verden.
Vite mer om Agenda Nord-Norge, havrett og Jens Evensen?
Agenda Nord-Norge
En felles nordnorsk koblingsarena for samarbeid. Vil bidra til koblinger og kunnskap som fremmer verdiskaping i det nordlige Norge.
Arrangerer en gang i året Norges viktigste og største møteplass i nord, for å framskaffe kunnskap og skape en arena for dialog. Her møtes en rekke beslutningstakere fra privat og offentlig sektor, ulike bransjer, politikk, akademia og administrasjon.
Er et aksjeselskap med ideelt formål, eid av LO i Nord-Norge, NHO i Nord-Norge og Sparebank 1 Nord-Norge.
Kilde: Agendanordnorge.no
Havrett
er en felles betegnelse på de folkerettsregler som regulerer statenes rettigheter, plikter og myndighetsutøvelse på havet. Adgangen til å utøve myndighet (jurisdiksjon) varierer i de forskjellige områdene av havet, også betegnet som maritime soner. Man regner med følgende soner: havner og indre farvann, sjøterritoriet, forskjellige spesialsoner (tilstøtende soner, for eksempel tollsone, fiskerisone), kontinentalsokkelen, økonomisk sone, åpne hav (fritt hav), det internasjonale havbunnsområdet.
Kilde: Tore Henriksen, UiT, Store norske leksikon.
Jens Evensen (født 5. november 1917 i Oslo, død 15. februar 2004)
norsk politiker(Ap), diplomat, jurist, høyesterettsadvokat og Folkerettdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag 1985–1994.
Han fremforhandlet Norges handelsavtale med EFi 1972, og var statsråd i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer, først som handelsminister, deretter som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–1978.
Hans arbeid kan ha vært avgjørende for de store statlige inntektene av norsk oljevirksomhet.
Forhandlet frem den omstridte «Gråsone»-avtalen. FNs havrettstraktat(1982) er i stor grad fundamentert på Evensens arbeid.
Einar Førdekalte Jens Evensen for «en av de store nordmenn i dette århundret.»
