UiT-forskere tildelt millioner fra Kreftforeningen
Forskningsgruppene til Tom Dønnem og Inigo Martinez støttes med over 15 millioner kroner i arbeidet for bedre behandling av lungekreft.
Kreftforeningen tildelte totalt 160 millioner kroner i en åpen utlysning til forskere som jobber med de mest lovende prosjektene i kampen mot kreft. Forskningstildelingen for 2018 støtter prosjektleder Tom Dønnem ved Institutt for klinisk medisin ved UiT med 7 162 000 kroner for forskning på immunrespons og blodtilførselens betydning for prognose og behandling av lungekreftpasienter.
Professor Dønnem er glad og stolt på vegne av alle i forskningsgruppen.
Takker Kreftforeningen
– Dette har vært et lagarbeid og vi har mye å takke andre kolleger fra universitetet, samt forskningskollegaer fra andre institusjoner for.
Ikke minst vil han takke Kreftforeningen og foreningens givere.
– Kreftforening gjør og har gjennom 80 år gjort en fantastisk jobb for pasienter og pårørende. Uten bidraget fra Kreftforeningen hadde vi neppe kunne gjennomført dette prosjektet. Det var svært rørende å være tilstede på tildelingen i Oslo. Vi fikk høre fra givere som har vandret Norge på langs og rodd langs kysten for å samle inn penger. Vi fikk høre om barn som ikke ville ha bursdagsgaver, men som heller ville ha donasjoner til Kreftforeningen. Det var sterkt, sier Dønnem.
Spennende prosjekt
Professoren og kollegaene hans gleder seg til å fortsette prosjektet som det knytter seg store forhåpninger til. En ny forståelse av biologien taler for at det er en sammenheng mellom type blodtilførsel og immunrespons, og det er knyttet stor spenning til om det er gunstig å kombinere disse prinsippene i behandling av lungekreft. Forskningsgruppen er i gang med å samle informasjon og vev fra alle som er opereres for lungekreft ved flere av de største sykehusene i Norge og Danmark.
– Vi undersøker om immunresponsen i kreftsvulstene henger sammen med pasientenes prognose. Vi harsammen med et internasjonalt ekspertpanel nylig publisert en artikkel i det meget anerkjente medisinsk tidsskriftet «Nature Reviews Cancer» om hvordan kreftsvulstene, i tillegg til å danne nye blodårer, kan bruke den eksisterende blodtilførselen. Dette kan ha avgjørende betydning for nytten av en kombinasjonsbehandling. Prosjektets mål er å øke forståelsen om immunrespons og blodtilførsel i lungekreftsvulster. Dette vil bidra til å kunne plukke ut de pasientene som har størst mulighet for å kunne lykkes med en slik behandlingsstrategi, sier Dønnem.
Unikt PET-senter
Professor i cellebiologi, Inigo Martinez, fikk sammen med forsker i strålebiologi Turid Hellevik midler til en studie av kombinasjonsbehandling av lungekreftpasienter med både strålebehandling og immunterapi mot lungekreft.
– Nyheten kommer som en veldig stor glede for oss. Å få midler fra Kreftforeningen og forskningstildeling er vanskelig. Det er mange søkere og veldig få som får penger, sier Martinez.
Prosjektet til Martinez og Hellevik støttes med 7 994 000 kroner. Midlene skal blant annet være med på å starte forskningsaktivitet ved PET-senteret i Tromsø, og Hellevik legger ikke skjul på viktigheten av at de nå får frisk kapital.
– Resultatet fra vårt prosjekt vil fungere veiledende for hvilke stråleregimer som gir forsterkende effekt på pasientens immunforsvar, og kan på den måte bidra til å øke antallet pasienter som oppnår positiv respons på immunterapibehandling og langtidsoverlevelse, sier Martinez.
– For oss er pengene liv eller død for forskningen. De som jobber med klinisk forskning og epidemiologi harmulighet til å gjøre noe uten mye penger, men for oss er det essensielt å få disse midlene. Det betyr at vi
nå kan ta i bruk den fantastiske prekliniske utstyrsparken vi har i PET-senteret i Tromsø. Utstyrsparken er helt unik selv på verdensbasis, men vi kan ikke bare ha maskiner. Vi trenger flinke mennesker og gode hjerner for at alt utstyret skal våkne til liv, sier Hellevik.
Kostnadsdrivende musehotell
Midlene sørger for at Martinez og Hellevik kan ansette en forsker og en postdoktor, og enda ha noe igjen på konto til forskningsmateriell.
– Mus er våre pasienter, og de er veldig kostnadskrevende. De bor på «hotell» og skal ha stell og mat, men de er en viktig bro fra det vi gjør i laboratoriet til at vi kan ta steget over på behandling av mennesker, sier Martinez.
De to forskerne gleder seg over å nå være enda et steg nærmere klinisk behandling av ekte pasienter.
– Vi har jobbet siden 2012 for å få på plass en preklinisk kreftbehandling på mus likt som på mennesker. Utstyret er på plass, og vi føler oss veldig trygge på at disse midlene skal komme godt til nytte. Målet er bedre behandling og økt kreftoverlevelse for lungekreftpasienter, sier Hellevik.
