Unik e-lærebok for arktisk helsearbeid
Helsetilbudet til arktiske urfolk er dårligere enn majoritetsbefolkningens, og helsearbeid i verdens nordligste områder gir utfordringer som er overførbare fra land til land. Folk bor ofte langt unna allfarvei og de ressursene som finnes på regionale sykehus. Urbefolkningene har vært utsatt for kolonisering og tap av språk og kultur. Livsstil og mattradisjoner som har tjent befolkningen vel i tusenvis av år, har blitt erstattet av dårligere vaner og usunne produkter sørfra.
Komplekse helseproblem
E-læreboken «Northern and Indigenous Health and Health Care» kan derfor bli en viktig ressurs for helsearbeidere, som ofte jobber alene og langt fra kollegaer. Boka kan også brukes som en ressurs i utdanning av studenter og til bruk for lærere som ønsker å ha et større fokus på kulturforståelse i nordområdene. sier dosent ved Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet, Bente Norbye.
– Det snakkes mye om viktigheten av nordområdene og om klima og mineralressurser som finnes der. Men det snakkes lite om folkene i nordområdene. Helsetilbudene og helsen til urbefolkningen er dårligere enn resten av befolkningen. Årsakene til dette er flere, men vi ser de samme utfordringene i Russland, Canada, Finland, Norge og på Grønland. Helsearbeiderne må ofte jobbe alene eller i små grupper langt fra støtte fra spesialister og sykehus. Avstandene er store. Klimaet er røft. I tillegg blir de ofte stilt overfor komplekse helseproblem i de samfunnene de er satt til å hjelpe.
.jpg "soe1 (002).jpg")
Les også: Urfolk har dårligst helse
Mye å lære av hverandre
Norbye, som er leder for nettverket «Northern Nursing Education Network» og en av tre redaktører av boken, mener helsearbeidere i nordområdene har mye å lære av hverandre.
– Forfatterne av boken deler tiltak og metoder som har vist seg å fungere. I en artikkel fra Grønland har en familielege tatt for seg den voldsomme økningen i hjerte- og karsykdommer i befolkningen, forårsaket av vestlig livsstil. Tidligere var dette et sjeldent problem, da befolkningen spiste mye fisk og sel. Men med stadige økninger av nivåer av toksiner i sjøpattedyr, var det ikke noe alternativ å gå tilbake til den tradisjonelle kosten. Løsningen ble å anbefale enn diett rik på fisk, som har lavt giftinnhold og er god for hjertet, forteller dosenten.
Brus for vann? Kunnskap er makt
Boken synliggjør også problem som er relativt ukjent for storsamfunnet.
– I Canada, som vi ser på som et veldig sivilisert land, er det områder der vannet er så forurenset at det ikke kan drikkes. Løsningen ble å gi barna brus. Dette er problemer som må løftes opp. Kunnskap er makt, konkluderer Norbye.
Kunnskapen og makten i boken har blitt produsert av forfattere fra 12 sykepleierutdanninger i nordområdene – fra Canada og Russland i nord til Grønland, Finland og Norge – også i nord.
Studentene – framtidas gull
Norbye fremhever viktigheten samarbeidet har for studenter og deres fremtidige arbeid.
– Vi har et nettverkssamarbeid som er finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning via Utenriksdepartementet i Norge. I regi av nettverket, arrangerer vi internasjonal sommerskole for sykepleierstudenter i nordområdene. I 2016 var vi hos University of Saskachewan i Canada. I fjor arrangerte UiT sommerskolen, der studentene gjorde stor suksess på Riddu Riđđu festivalen med foredrag og sang. Til neste år er Universitetet på Grønland arrangør.
Norbye sier studentene har stort utbytte av samlingene.
– De lærer veldig mye av hverandre. Et viktig poeng er at studenter som tar utdanning i nord ofte kommer fra urbefolkningene. De er en spesielt viktig ressurs som nordområdene vil få mye glede og hjelp fra i fremtiden, sier prosjektlederen.
Les også:
Sommerskole knyttet til urfolks helse
Livredning kjenner ingen grenser
Putting health into place – perspectives from The Innovative Learning Institute (blogginnlegg etter nettverksmøtet i Saskatoon 2016)
Det sirkumpolare nettverket er inspirert av distriktssatsinga innen sykepleie ved UiT. Les derfor også gjerne:
Norges første desentraliserte sykepleierutdanning har blitt en suksess
450 sykepleiere til distriktene i Troms
Fra sykepleiermangel til suksesshistorie
Desentralisert sykepleierutdanning jubilererer: Da bon-jenten slo by-jenten
