– Også mannegriser har krav på personvern

28.06.18 Stig Brøndbo

#MeToo har snudd opp-ned på konsekvensene av varsling. Men vi må huske at også mannegriser har krav på personvern, mener Ann Therese Lotherington, professor og leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT.

#MeToo-debatten samlet 120 tilhørere på UiT i Harstad torsdag. Foto: Stig Brøndbo
Kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, samfunnsdebattant og sosiolog Kjetil Rolness, varsler og tidligere AUF-er, Sunniva Andreassen og forfatter/musiker Arne Berggren, møttes til debatt under Festspillene i Nord-Norge onsdag. Foto: Stig Brøndbo
UiT-professor Ann Theres Lotherington mener det er viktig å dreie fokuset fra enkeltindivider til #MeToo som uttrykk for en samfunnsorden som ingen er tjent med. Foto: Stig Brøndbo

– Det nye med #MeToo var verken fenomenet seksuell trakassering, eller dets omfang – alt det visste vi fra før. Det nye og revolusjonerende er at konsekvensene av varslingen har blitt snudd opp ned. Mens det tidligere var varsleren – eller offeret om en vil – som løp en høy risiko og kunne oppleve psykiske problemer, manglende forfremmelse eller til og med tap av jobb og ødelagt karriere, fikk seksuell trakassering med #MeToo – i hvert fall av og til – alvorlige konsekvenser for den som trakasserte. Plutselig er det ikke lenger risikofritt å trakassere, sier professor i sosiologi ved UiT, Ann Theres Lotherington.

Forskerblikk
Torsdag innledet UiT-professoren til debattmøtet Kjønnsmakt: #Metoo, virkninger og bivirkninger under Festspillene i Nord-Norge, et debattmøte med et panel bestående av kulturredaktør i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, forfatter og musiker Arne Berggren, samfunnsdebattant og sosiolog Kjetil Rolness og varsler og tidligere AUF-er, Sunniva Andreassen. Og en fullsatt studentkafe på UiT i Harstad fikk høre en debatt som ble preget av forskerblikket Ann Theres Lotherington formidlet i sin innledning.

Fløring?

I debatten stilte Kjetil Rolness spørsmål om #MeToo gjør det vanskeligere å flørte. Ann Theres Lotherington sier et klart nei.
– Selvsagt skal vi førte. Men hvis du prøver deg på en flørt og får null eller negativ respons, er det bare å innse at du ikke har en flørt på gang. Hvis du ikke forstår når du skal gi deg, forstår du i hvert fall ordet «nei». Da er ikke oppmerksomheten ønsket. Så enkelt er det, sier Lotherington.

Massiv bevegelse
UiT-professoren mener at den massive bevegelsen av kvinners vitnemål har gjort at det ikke lenger er mulig for et parti eller en arbeidsplass å ignorere fenomenet seksuell trakassering.
– Derfor har alle seriøse organisasjoner nå, etter #MeToo bølgen, en politikk og strategi som kan takle det når det varsles, og som kan sikre varslerens helse og karriere. Deter det nye og revolusjonerende med #MeToo, mener Lotherington.

Mannegriser
En del av debatten tok for seg pressedekningen av varslingssakene, og kulturredaktør Åsa Linderborg fortalte om en helt ny medievirkelighet i Sverige – hvor veien fra varsel til forsider med fullt navn er kort.
– #MeToo har lært oss betydningen av personvern for alle involverte parter, også for mannsgriser. Å henge ut folk er ikke greit, sier Lotherington. Hun mener det er viktig å dreie fokuset fra enkeltindivider til #MeToo som uttrykk for en samfunnsorden som ingen er tjent med.
– Vi trenger derfor en debatt om hva vi kan gjøre med det. Det er et høyst politisk spørsmål, nettopp fordi #MeToo er politikk!

UiT Norges arktiske universitet fyller 50 år i år og har et tett samarbeid med Festspillene i Nord-Norge som en del av feiringen. Her finner du jubileumsprogrammet til UiT.

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content