Gikk rett fra studiet og ut i jobb


Første juni forsvarte fiskehelsekandidat Lisa Furnesvik masteroppgaven sin i akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole. Allerede 18. mai startet hun i ny jobb som fiskepatolog.

Allerede to uker før siste eksamen startet Lisa Furnesvik (venstre) i ny jobb som forsker ved Veterinærinstituttet i Harstad. Fra arbeidet med mastergradsoppgaven er hun godt kjent ved avdelingen som ledes av Geir Bornø (høyre). Foto: Veterinærinstituttet

Lisa Furnesvik har i masteroppgaven sin studert effekten av ulike fettsyrer på tarmhelsen hos laks. I hovedsak har hun sett på mikroskopiske forandringer som kan være forårsaket av forskjeller i fôret. Siden ett av de viktigste verktøyene til en patolog er mikroskopet, er denne erfaringen gull verdt når hun nå går rett ut i arbeidslivet. Interessen for hvordan fôring påvirker fiskehelsen fikk Lisa allerede mens hun studerte en master i akvakultur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Da hun så ble introdusert for patologifaget under akvamedisin-utdanningen var det ingen tvil om hva hun hadde lyst til å gjøre. 

– Det mest spennende med å jobbe som patolog må være at man ofte kan finne et endelig svar, forteller Lisa Furnesvik, fiskehelsebiolog og nå forsker ved Veterinærinstituttet. 

– Det er veldig interessant og uhyre nødvendig å finne årsakene til sykdom hos oppdrettsfisken. Kun ved å vite hva som forårsaker problemet kan man iverksette nødvendige tiltak for å forebygge sykdom, fortsetter hun.  

Spesialist i fiskens sykdomsforandringer

Akvamedisinutdanningen ved Norges fiskerihøgskole (NFH) gir kandidatene autorisasjon som fiskehelsebiologer. Som fiskehelsebiolog har man samme oppgaver for fisken som veterinærer har for dyr på land, det vil si forebygging, påvisning og behandling av sykdom. I tillegg til fag som biokjemi, mikrobiologi, marinbiologi, epidemiologi, dyreetikk og dyrevelferd, har Lisa flerfoldige undervisningstimer i sykdomslære og patologi. Det sistnevnte er læren om sykdomsforandringer – både i organer, vev og celler. Og det er nettopp dette hun får bruk for i sin nye jobb når hun skal stille riktig sykdomsdiagnose på fisken.

Lisa er allerede godt kjent på sin nye arbeidsplass. I løpet av mastergradsarbeidet sitt hospiterte hun også ved Veterinærinstituttet (VI) i Harstad og fikk da opplæring i ulike fargeteknikker for mikroskopiske snitt. I tillegg fikk hun veiledning i hvordan man graderer mikroskopisk skade i tarm.  

Bruk av mikroskopiske snitt for å se etter sykdomsforandringer i organer og vev er viktig i det diagnostiske arbeidet. Her vises normalt vev fra bakre delen av tarm hos laks. Foto: Lisa Furnesvik

Styrket samarbeid om fiskehelse i nord

Med autorisasjon som fiskehelsebiolog har man muligheten til å ta mange spennende yrkesvalg innen akvakultur, men dette er første gang en fiskehelsebiolog utdannet ved NFH har blitt ansatt som patolog hos Veterinærinstituttet i Harstad. 

Det er en milepæl for oss at VI i Harstad ansetter noen fra vårt studium, sier Tore Seternes, førsteamanuensis ved NFH.  

Førsteamanuensis Tore Seternes ser frem til økt samarbeid med VI i Harstad. Foto: UiT

Han har vært veileder for Lisa under arbeidet med mastergradsoppgaven og er også ansvarlig for kurset i fiskepatologi.

– Vi har fått til et svært godt samarbeid med VI, både innenfor forskning og undervisning, som vi håper å kunne utvikle videre, forteller han.

Ved et styrket fokus på patologi er studentene utdannet ved NFH godt rustet til å gjenkjenne hvilke vevsforandringer kjente sykdommer gir på laks.

– Vi har også en to-dagers tur til VI i Harstad hvor studentene arbeider med ulike sykdomstilfeller som de har fått inn i løpet av året, kan Seternes fortelle.

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt som har beredskap som sin viktigste funksjon. Gjennom forskning og kompetanseutvikling arbeider de for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. 

Vil øke kapasiteten

Avdelingen i Harstad har ansvar for hele region Nord-Norge med hensyn til å stille sykdomsdiagnoser på fisk. Her vil Lisa gå inn i et team på ni ansatte som utfører diagnostikk og oppdrag for oppdrettsnæringen. 

– Med en nyansatt fiskehelsebiolog håper vi å øke kapasiteten slik at vi kan involvere oss mer i samarbeidet med NFH, forteller Geir Bornø, seksjonsleder ved VI i Harstad.

– Det er mange utfordringer i forhold til akvakulturnæringen, både innen sykdommer og teknologiutvikling, som kan være aktuelle å samarbeide om. For tiden er det en utfordring å få tak i fiskehelsepersonell og ikke minst godt kvalifiserte med erfaring. Endringer i akvakulturforskriften, som vil kreve hyppigere helsebesøk på oppdrettslokaliteter, gjør at det er og vil være behov for å utdanne flere innen denne sektoren, avslutter han.

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content