– Et svar på et mangeårig arbeid
– DORA-erklæringen er på mange måter et svar på noe som har vært diskutert lenge, om hvordan legge til rette for å kvalitetssikre det som ligger til grunn for opprykk til stillinger eller i vurdering av prosjektsøknader. Vi heier veldig på at Norges forskningsråd signerer erklæringen og synes det er kjempeflott at UiT er i front nasjonalt på dette området, sier Stein Høydalsvik, som er seniorrådgiver ved Universitetsbiblioteket ved UiT.
UiT undertegnet erklæringen allerede i 2016, som en av de første institusjonene, og nå legger også forskningsrådet prinsippene for erklæringen som premiss for sitt arbeid, gjennom signeringen.
Les også: Forskningsrådet signerer DORA-erklæringen
Viktige kanaler
San Francisco Declaration on Research Assessment, bedre kjent som DORA-erklæringen, har som grunnprinsipp at det er kvaliteten ved det enkelte forskningsarbeid som skal vurderes og ikke hvilken kanal resultatet blir publisert i. Norges forskningsråd signerer nå erklæringen, og forplikter seg dermed til å bruke dette prinsippet i sitt arbeid.
– Når vi signerer avtalen vil dette forplikte oss til at når vi vurderer prosjektsøknader så skal det ikke være kanalen forskerne har fått tilgang til for å publisere sine arbeider, men det de faktisk har gjort og kommet fram til, som skal avgjøre hvem som vinner fram, sa administrerende direktør i forskningsrådet, John-Arne Røttingen nylig til Khrono da de omtalte saken.
Tidligere har det vært en utbredt oppfatning og en praksis ved evalueringer at et tidsskrift i seg selv er et mål på kvaliteten av det enkelte bidraget, selv om all forskning har vist at den sammenhengen ikke finnes, forteller Høydalsvik.
– Det har utviklet seg en holdning om at hvor man publiserer er viktigere enn hva man publiserer. Publikasjonskanalene har fått stadig større viktighet, og oppfatningen er at det som publiseres i velrennomerte kanaler, som Nature og Science, også er av god kvalitet. Slik er det nødvendigvis ikke, sier han, og viser til Randy Schekman, Nobelprisvinner i medisin 2013, som har omtalt slike tidsskrifter som «luxury journals».
Les også: Open Access-suksess
Tilgang til forskningen
En av følgene av DORA-erklæringen er at det kan bli enklere å få forskere til å publisere sine artikler i såkalte Open Access-tidsskrifter. Dette er publikasjoner som er åpne og tilgjengelige for alle, i stedet for å ligge bak en betalingsmur. Universitetsbiblioteket har jobbet aktivt med å stimulere til bruk av Open Access – åpen tilgang til forskningsdata – siden 2006, gjennom å gi råd, veiledning og opplæring.
– Dette har sitt utspring i arbeidet med vårt vitenarkiv Munin. Vi har hatt svært god støtte fra ledelsen både ved Universitetsbiblioteket og ved universitetet, noe som kanskje er spesielt for vår institusjon, sier Høydalsvik.
Les også: Får skryt for satsing på Open Access: – Viktig for demokratiet
Open Access har også vært et sentralt tema på den årlige, internasjonale Munin-konferansen som i år arrangeres ved UiT for 13. gang, i slutten av november.
Les også: Forskning til alle
En ønsket utvikling
I år skal konferansen åpnes av prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud, som også er en forkjemper for Open Access. Han skal snakke om hvordan UiT implementerer prinsippene i DORA-erklæringen og hvordan UiT i praksis skal måle kvaliteten på forskningen blant søkere p åstillinger og i interne søknadsprosesser. Han forteller at UiT i flere år har ønsket den utviklingen som nå kommer.
– At forskningsrådet nå signerer DORA-erklæringen er et betydelig skritt i riktig retning og et viktig insitament for å øke norske forskeres mulighet til å publisere i åpne tidsskrifter. De vil ikke lenger trenge å frykte at de vil bli «straffet» for ikke å publisere i lukkede, tidsskrift som oppfattes som spesielt prestisjetunge, sier Ruud.
Les også: UiT viser vei i Open Access
