UiT-forskere bidrar sterkt i stor TV-produksjon om samene


Et titalls forskere ved UiT bidrar i den store dokumentarserien “Samenes tid” som går på NRK. – En stor akademisk formidlingsinnsats, sier forsker Gørill Nilsen om deltakelsen fra UiT.

STOR SERIE: Samenes tid (bildet) er en stor satsing fra Utbildningsradioen i SVT. UiT-forskere er sentrale i serien. Foto: Utbildningsradioen/SVT

Utbildningsradioen i SVT har gjort en stor satsing på samisk historie ved å lage TV-serien «Samenes tid». Den har som målsetning  å øke den allmenne kunnskapen om samene, uttaler prosjektleder Magnus Sjöström til SR. Serien, som er på tre deler, er allerede vist i Sverige og vises nå i Norge og Finland.  

De som har sett serien har nok fått med seg at UiTs forskere er særdeles delaktige med kunnskap innen ulike felt. Forskerne er med på rekonstruksjoner og tar seerne med til viktige lokasjoner i samisk historie. Serien viser en kronologisk utvikling, og det hele starter i forhistorisk tid. En historie som strekker seg over to tusen år og over store deler av Norden, men som knapt har blitt fortalt, reklamerer de med.

Arkeolog Gørill Nilsen ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet er svært glad for å delta i en slik produksjon. Hun forteller at dette er et stort akademisk bidrag fra forskere ved UiT – som formidlere.

– Dette er en viktig serie, som UiT-forskere er sentrale i. Serien skal benyttes som undervisningsmateriale til skoler i Sverige, sier hun og er stolt over det kollegiale bidraget.  

Spor av samer
I den første episoden bli man kjent med samisk kultur, ornamentikk, byggeskikk og gravskikker, samt hvordan samene var viktige aktører i vikingtidens handel.

Her bidrar arkelog Marianne Skandfer ved Tromsø Museum om de første tegnene av en ny bosetningskultur i nord.

– Disse tingene opptrer samtidig, noen få hundre år rundt Kristi fødsel. I arkeologi er det kort tid. Her har vi en etablering av en ny identitet, sier hun i TV-serien.

Spesielt får området Mortensnes i Finnmark stor oppmerksomhet i den første episoden, og omtales om «ground zero» for samisk bosetning.

Mange av kildene i dokumentarserien er ansatte ved UiT eller har vært studenter ved UiT, slik som Mia Krogh, Jan Ingolf Kleppe og Kjersti Schancke. Litteraturviter Harald Gaski forteller at det fins joik som beskriver hvordan samene er kommet til Sápmi, mens historiker Astrid Mellom Johnsen forteller om Ottars beretninger om samer og hvordan han bygde opp sin formue på bekostning av samer. 

– Ottar forteller at han er en av de fremste i området han kommer fra. Han sier at han og hans likemenn har sine største inntekter fra handel og skattelegging av samer, sier hun i dokumentaren.

Hellegroper som «oljefabrikker»

Arkeolog Gørill Nilsen ved Tromsø Museum sitt bidrag i denne episoden tar for seg hvordan samene lagde olje, og hun har forsket på hellegroper som fins lokalisert langs ytterkysten av Nord-Troms og Finnmark.

HELLEGROPER: I serien får man se hvordan hellegroper ble brukt til utvinning av tran. Tromsø mueum er med å bidra til rekontruksjonen som viser hvor utbredt dette var. Foto: Gørill Nilsen

– Vi tror at gropene ble brukt fra Kristi fødsel til 1300-tallet, mens de var særlig vanlig mellom 600-900 tallet. Man har funnet om lag 700 slike hellegroper, de fleste datert til vikingtiden da interaksjonene mellom samer og den norrøne befolkningen var mest intensiv. Alle tyder på at det ble brukt til sel. Trekullet i gropene har ofte et høyt fettinnhold som har et maritimt opphav. Vi er tror at man har framstilt olje i disse gruppene, sier Nilsen i serien. 

Hun og arkeolog-kollega Jørn Erik Henriksen viser i dokumentaren hvordan man brukte hellegroper til utvinning av tran.

– De fleste er fra år 600 til 900. Da er vi i en periode der skipsteknologien utviklet seg enormt. Man må ha hatt et stort behov for middel til å ta var på skipene, beskriver Henriksen i serien.

Stephen Wickler er en annen arkeolog ved universitetet som har bidratt med kunnskap, da om samisk båtbygging. Samene hadde egne konstruksjonsmetoder. I dokumentaren viser Wickler en samisk bast som fins ved Tromsø Museum. Samene sydde båtene i stedet for å klinking med jernnagler.

 

De første skriftlige kildene om samene
I den andre episoden, som har tittel «Grenser i Sápmi» får blant annet sjamanismen plass. UiT-forsker Roald E. Kristiansen har det som sitt kunnskapsområde.

– Det er et helt annet tankesett enn i teistiske religioner som jødedom, kristendom og islam. Her er gudene veldig nær menneske. Derfor kan man også komme til dem og be om lykke, beskriver han i serien.

UiTs forskere kan henvise til både muntlige og skriftlige kilder. En av de viktigste historiske kildene til samisk religion og kultur på 1600-tallet kommer fra Johannes Schefferus sitt verk «Lapponia». 

LAPPONIA: I Den store norske leksikon kan man lese om Lapponia. Det er Rune Blix Hagen som har skrevet teksten til SNL.no Foto: snl.no/Lapponia

Her finner man de første samiske tekstene noensinne. Nemlig joiketekstene «Moarsi favrrot» og Guldnasaš» som Harald Gaski analyserer i serien.

«Flere passasjer i Bibelen angir Norden som ondskapens hjemsted»
Rune Blix Hagen er en annen historiker som spiller en sentral rolle i serien.

Han tar seerne med til Kjelvik, som er det stedet der mange samer ble brent for trolldomsvirksomhet.

– Langt tilbake i tid var nordområdene og Finnmark berykta: et eller annet sted her finner man nedgangen til satans rike. Vi har brev som går til Paven i Roma at det kommer skrik fra ut fra fjellhulene, sier Blix Hagen.

– 1609 kommer Kristian 4. og hans regime med en samepolitikk i sju punkt. I det siste punktet sies det rett ut at samene er så berykta for sin skadelige trolldom at nordmenn og andre kristne ikke tør å bosette seg inni fjordene. Derfor befales de høyeste embetsfolkene i Finnmark og Nord-Norge å ha nøye oppsyn med samene. Dersom de blir tatt, skal de avlives under noen nåde. Det er den direkte bakgrunnen for at i juni 1610, ett år etter blir samer tatt fra Porsanger og brent her for å ha gått djevelens veg, legger han til. 

Av de om lag 100 som ble brent i Finnmark, var 40 samer.

 

Samene i nyere tid
I den tredje episoden «Ranet av Sápmi» nærmer man seg nåtid og tar for seg hvordan raseforskningens mørke teorier legitimerer rovdriften på Sápmis ressurser.

I denne episoden ser man også på norsk skolepolitikk og internering av barn i skolen. Professor Jens Ivar Nergård utdyper hvordan man skulle forvandle samiske barn til å bli norske barn på 1900-tallet. Spesielt tar han opp hvordan dette rammet sjøsamene.

– Først og fremst forsvant språket. Det gikk hardest ut over de sjøsamiske områdene. I 1902 kom det en lov som het jordsalgsloven. For å kjøpe grunn måtte du ha dokumentasjon på at du var norsk og snakka norsk, sier han i serien.

Denne politikken er med å splitte opp samene, og restene av denne politikken ser man i dag. Slik som myndighetenes syn på samene. 

– Folk var blitt fremstilt som dumme og ikke kulturelt utvikla. Det offentlige bildet ble etter hvert folks eget bilde, sier Nergård.

Alta-kampen og oppvåkning
En annen forsker ved UiT, Ánde Somby, deltar i dokumentaren og snakker om Alta-kampen på 80-tallet.

– Det fantes mye oppdemmet sinne, og så kom Alta-saken. Og da hadde vi på samenes side folk som var velartikulerte, og vi hadde modige mennesker, sier han.

– På mange måter var det Alta-saken som fikk det norske samfunnet til å våkne. På skolen hadde de ikke lært om samisk historie eller om ranet av områder. De hadde ikke lært om internatene eller joikeforbudet. De visste nesten ingen ting om det som var blitt gjort i deres navn, sier Somby videre.

Sultestreiken utenfor Stortinget fikk stor oppmerksomhet, og samene som dro til Oslo fortalte historien til alle som ville høre.

– Folk i Oslo, som ikke ante hva som hadde foregått, begynte å si: “Har vi vært med på dette?”, forteller Jens Ivar Nergård.

Dokumentaren ender med å fortelle hvordan samene tapte kampen, men likevel vant en politisk røst og etableringen av det samiske demokratiet gjennom Sametinget. Om dette har vært en god løsning, strides man om.

– Selv om det er mange uoppgjorte oppgaver, så tror jeg folk føler at vi er på rett vei, avslutter Nergård med i dokumentarserien.

 

Sendingen går nå for tiden på NRK og vil også vises på YLE. Den vil være tilgjenglig slik at den kan benyttes i undervisningssammenheng. Serien vil være tilgjengelig via NRK i tre år.

 

Serien lever opp til UiTs strategi «Drivkraft i nord». Der står det at UiT skal utvikle kunnskap om:

  • Samisk språk, kultur og livskvalitet
  • Urfolkskompetanse og utfordringer relatert til klimaendringer

Og at UiT skal bidra til å øke studentenes kunnskap om samisk kultur og historie, samfunns- og næringsliv.

Tromsø Museum har også en nettutstilling dersom du ønsker å se mer. Gå inn her

NETTUTSTILLING: Tromsø Museum har også en nettutstilling du kan besøke om du vil vite mer. Gå inn her: http://sapmi.uit.no/
På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content