Beregner energi fra avfall

26.04.18 Vibeke Os

Samfunnsrelevant, utfordrende og nyskapende er stikkord når ingeniørstudentenes bacheloroppgaver presenteres.

Ingeniørstudentene Kim Andre Midtbø, Erlend Røneid og Henrik Andreas Mortensen har jobbet med å beregne energiproduksjonen ved Skattøra forbrenningsanlegg. Foto: Vibeke Os

Hvert år presenterer ingeniørstudentene ved UiT sine bacheloroppgaver for publikum, både med muntlige foredrag og ved stands i Teknologibygget på UiT i Tromsø. Det hele foregår i 1. etasjen, i Store auditorium og i vrimlearealet utenfor, men summingen av stemmer når langt oppover i etasjene. I samarbeid med næringsliv og kommunale instanser har ingeniørstudentene fått gå løs på samfunnsrelevante utfordringer som presenteres med stor entusiasme.

Ingeniørstudentene Kim Andre Midtbø, Erlend Røneid og Henrik Andreas Mortensen har jobbet med å beregne energiproduksjonen i Skattøra forbrenningsanlegg. Forbrenningsanlegget leverer vannbåren varme til mange kunder på Tromsøya. Dette anlegget kom i drift for omtrent ett år siden, og mange husker kanskje den omfattende gravingen langs Tverrforbindelsen der de store rørene ble gravd ned.

– Men anlegget produserer mye overskuddsenergi, forteller studentene, særlig om sommeren når kundene trenger mindre varme enn på vinteren.

– Vår jobb har vært å kartlegge energipotensialet til anlegget, avfallsforbrenningsanlegget er interessert å få større forutsigbarhet og kunne utnytte dette overskuddet bedre, blant annet til å lage strøm, fortsetter de.

Ventilatorstyring – frisk luft hele veien

Langs veggen i en av korridorene ligger et 4-5 meter langt rør, med diverse ledninger og målere.

– Dette er en modell av en tunell, forklarer Torgeir Myrvang.

– Vi har brukt et ventilasjonsrør der vi har montert små PC-vifter innvendig. Dette demonstrerer vårt automatiserte system for ventilasjon i tunell i liten skala, men målet er at det skal kunne overføres til virkelige tuneller, forteller de engasjerte studentene.

Emilia Basioli Kirkvik, Emmy Sortland og Torgeir Myrvang har samarbeidet med Vegvesenet i sin prosjektoppgave og beskriver hvordan de har satt opp et program for å sikre frisk luft i tunneler.

– Med dette systemet skal intensiteten på viftene kunne kontrolleres basert på luftgjennomstrømning og gi en dynamisk regulering av ventilasjon, når det er lav luftgjennomstrømning vil viftene slås på og når det er god nok ventilasjon kan de spare strøm på at viftene skrus av.

Det er ifølge studenten flere forhold som medvirker på sirkulasjon inne i tunellene, som vind utenfor, temperatur og trafikk.

Emilia Basioli Kirkvik, Emmy Sortland og Torgeir Myrvang har samarbeidet med Vegvesenet i sin prosjektoppgave, og laget et system for bedre ventilasjon i tuneller. Foto: Vibeke Os

Brannsikkerhet

– Dette handler også om brannsikkerhet, sier Kirkvik.

– Om en vifte slutter å virke på grunn av brann, skal andre vifter da slå seg på og hindre opphopning av farlige gaser og sørge for å opprettholde en vindhastighet på 1–2 m/s.

I tillegg til røret som studentene har satt opp, har de utviklet en datamodell som gjenspeiler standard dimensjon på tuneller i Troms.

– Vi får lovende resultater med vårt styringssystem, en vakker dag kan kanskje dette ligge til grunn for Vegvesenets ventilasjonssystemer, smiler den glade gjengen.

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content