UiT med i europeisk forskningsinfrastruktur

27.02.18 Wangen, Henriette Leine

UiT Norges arktiske universitet har blitt offisiell partner i OPERAS – en europeisk forskningsinfrastruktur for utvikling av åpen vitenskapelig kommunikasjon.

– Når en vitenskapelig artikkel blir publisert med åpen tilgang, er det ikke noen betalingsmur leseren må gjennom, og alle som er interessert kan dermed lese artikkelen. I tillegg kan artikkelen være lisensiert på en slik måte at det fremmer til gjenbruk. Åpen tilgang kan føre til at forskningsresultater utnyttes bedre. Resultater kan også bli raskere implementert i forskning, innovasjon og profesjonsutøving, forklarer rådgiver Aysa Ekanger ved Psykologi- og jusbiblioteket ved UiT.

Rådgiver Aysa Ekanger ved psykologi og jusbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: David Jensen

Kostbar tilgang

Det meste av vitenskapelige artikler er i dag publisert i abonnementstidsskrifter, der leseren eller leserens institusjon må betale for å få tilgang til forskningsartikler.

– Tidsskriftabonnement blir stadig dyrere og ikke alle har råd til å betale for tilgang. Vanskelig tilgang til kunnskap kan hindre institusjoner med lave budsjetter, institusjoner i utviklingsland eller profesjonsutøvere i å tilegne seg nåtidens kompetanse, sier Ekanger.

For øyeblikket omfatter OPERAS 35 organisasjoner fra tolv europeiske land.

Rektor ved UiT, Anne Husebekk, mener utviklingen av mer tilgjengelig forskning er helt nødvendig.

– Vi er i godt akademisk selskap i OPERAS. Det er viktig at åpen tilgang blir det naturlige. Det betyr at forskningsdata så vel som publikasjoner, bør sees på som felleseie. På denne måten er det tilgjengelig for alle som har originale og gode ideer for ny bruk av disse dataene, sier Husebekk.

Fokus på kommunikasjon

Hovedformålet til OPERAS er å koordinere europeiske universiteters tiltak i vitenskapelig kommunikasjon, særlig innen humaniora og samfunnsvitenskap. Målet er å skape et mer effektivt, rettferdig, inkluderende og bærekraftig kommunikasjonsøkosystem for europeiske forskere.

For at dette skal bli en realitet ved UiT, skal Universitetsbiblioteket (UB) bidra med sin kompetanse. Foreløpig er det estimert at arbeidet, som skal utføres digitalt, vil utgjøre 10 prosent av et årsverk. OPERAS har en rekke arbeidsgrupper, men UB skal i begynnelsen skrive en rapport om åpen vitenskapelig kommunikasjon.  

– Etter hvert skal det utarbeides flere tiltak, og UiT vil vurdere løpende om vi skal delta i disse endringene, sier Ekanger.

Følger ambisjonene

I UiTs strategi Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2022 fremkommer det at utdanningsinstitusjonen «skal være nasjonalt ledende på Open Science» og at «våre forskningsdata og publikasjoner skal være åpent tilgjengelig der dette er mulig». Ambisjonen om å være ledende på såkalt Open Science, er tuftet på verdien akademisk frihet og troverdighet. Open Science kan sies å være tiltak for å gjøre vitenskapelig forskning, data og formidling tilgjengelig for alle nivåer i samfunnet.  

– Ved å bli partner, forplikter en organisasjon seg til å bidra til dette arbeidet. UiT signaliserer at utvikling av vitenskapelig kommunikasjonsinfrastruktur, i retning av mer åpenhet, er en viktig sak, mener Aysa Ekanger.

– Hva betyr det for UiT å bli en del av dette?

– UiT vil først og fremst heve egen kompetanse. Til en viss grad vil organisasjonen også få mulighet til å påvirke utviklingen av en vitenskapelig kommunikasjonsinfrastruktur i Europa, sier hun.

På Twitter   #norgesarktiske