Skal vi endelig få bukt med Hepatitt C?

Mens man tidlig satte i gang tiltak for å bremse HIV-epidemien, har man neglisjert den stille epidemien: Hepatitt C. Skjer det endelig en endring?
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 14.02.18 06:00 Oppdatert: 13.02.18 15:25
Tromsø

Professor Tore Gutteberg
Professor Tore Gutteberg har i flere år kjempet for å gi dem med Hepatitt C riktig behandling. Endelig begynner det å skje noe. Foto: Elisabeth Øvreberg

Det har foregått en stille Hepatitt C-epidemi de siste tiårene, en epidemi som har smittet over 80 millioner mennesker, ifølge WHO.

Selv om man kan kurere denne dødelige sykdommen, som blant annet ødelegger leveren, har det vært manglende tiltak for å behandle og bremse virussykdommen.

Stigmatiserende sykdom

– Hepatitt C smittes via blod og kroppsvæsker, og man ser at viruset sprer seg raskt i rusmiljøene. Dette har ført til at sykdommen har blitt stigmatiserende, men alle kan smittes av Hepatitt C, sier professor Tore Gutteberg ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Han forteller at man blant annet i den siste Tromsøundersøkelsen fant personer som var uvitende om at de var smittet av viruset.

Les vår blogg: Hepatitt C – en stille epidemi i Tromsø?

Urettferdig forskjellsbehandling

Nå dør flere av Hepatitt C enn av HIV, og man regner med at cirka 500.000 dør av Hepatitt C årlig.

Gutteberg er en av de som har kjempet for at man skal gi Hepatitt C den samme oppmerksomheten som HIV har fått, og at man skal gi alle smittede en skikkelig behandling. Slik har det ikke vært, og han kaller forskjellsbehandlingen medisinsk apartheid.

– Selv om vi har hatt medisiner, har ikke helsevesenet gitt den til alle, men heller selektert ut pasienter etter strenge kriterier. Blant annet med hvor skadet leveren har blitt, sier Gutteberg.

Billigere medisin fra 1. februar

Et av problemene har vært at medisinen har vært svært kostbar. Dette har heldigvis endret seg fra 1. februar, så alle smittede skal få lik behandling. Gutteberg applauderer dette tiltaket, men han mener at man fortsatt har en lang vei å gå for å klare å nå ut til dem som trenger medisiner.

– Halvparten av alle norske sprøytenarkomaner har Hepatitt C, og disse kan det være vanskelig å nå, eksemplifiserer Gutteberg.

I fjor ble 1800 behandlet i Norge, og håpet er å behandle flere i år. Dette er godt nytt, men Gutteberg mener det må gjøres flere tiltak for at behandlingen skal være vellykket.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen

Raske fakta om Hepatitt C
  • Det er anslått at ca. 20.000-30.000 mennesker har hepatitt C-infeksjon i Norge, og 11.000 til 17.000 lever med hepatitt C som kan trenge behandling.
  • Forekomsten er særlig høy blant rusmisbrukere (blodsmitte), og den er økende blant menn som har sex med menn.
  • Norske tall viser at antall nye tilfeller med hepatitt C har gått ned hvert år siden 2009, da det ble meldt 2264 tilfeller. I 2016 ble det meldt 772 tilfeller av hepatitt C.
  • Cirka 40% av nysmittede er kvinner, andelen er sannsynligvis stigende. 
  • Blant meldte tilfeller av nysmittede ses høyest andel i aldersgruppen mellom 20 og 60 år. 
  • Cirka 20% er smittet i utlandet, og cirka 50% rapporterer å være smittet ved sprøyter.

Kilde: www.nhi.no

Vanskelig å få resept

– I dag må man henvises til en spesialist for å få utskrevet medisin, og det er et stort problem. Mange av smittebærerne er rusmisbrukere, og de er en gruppe som kan være vanskelig å få inn i et behandlingssystem, sier Gutteberg.

Han mener man burde se hvordan Australia har fått bukt med epidemien.

– Der har vi mye å lære. I Australia kan for eksempel også allmennpraktiserende leger og rusbehandlere, skrive ut medisiner. Det er svært interessant å studere hvordan Australia har arbeidet målrettet med gjennomtenkte planer.

Les også:Hepatitt C tar snart flere liv enn HIV. Likevel har sykdommen nærmest blitt ignorert av media og myndigheter

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 14.02.18 06:00 Oppdatert: 13.02.18 15:25
Tromsø
Vi anbefaler