Siver det gass ut fra Snøhvitfeltet?

09.01.18 Ida Malene Pedersen

Nei, ikke i nyere tid sier forsker.

Geologen Alexandros Tasianas har undersøkt om CO2 – gass som lagres under havbunnen ved Snøhvitfeltet holder seg «på plass» i lagringsdeponiet sitt. Snøhvitfeltet ligger i den sørvestlige delen av Barentshavet, utenfor Hammerfest. Undersøkelsen er gjort som en del av prosjektet ECO2, som forsker på flere lagringsdeponi for CO2 (lilla stjerne) og naturlige gassdeponier (rosa stjerne). Foto: Tasianas

 

Ved gassutvinningsfeltet Snøhvit og prosessanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest drives det med karbonfangst. CO2 – gassen som følger med i utvinningen av naturgass, skilles ut og føres tilbake til havbunnen. Dette er et tiltak som gjøres for å redusere utslippet av klimagassen.


Forsker Alexandros Tasianas har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om gassen holder seg «på plass» inne i lagringsdeponiet sitt under havbunnen.

-En viktig forutsetning for en sikker og effektiv lagring av CO2 er at den ikke lekker ut i massene som ligger over lagringsdeponiet og videre ut i havet og atmosfæren, forteller geologen.

På fagspråket kalles slik forflytning av væske og gass fra et deponi for «væskemigrasjon».

Lekker ikke nå, men har gjort det for mange år siden

Forskeren finner gasspiper («gas chimney») ved å se etter kaotiske datasignaler («Chaotic seismic signals»). Det finnes også gjerne lysere områder overfor gasspipene («Bright spots»). Gasspiper er gjennomtrengelige geologiske strukturer, som kan føre til at gasser og væsker forflytter seg. Prosessen kalles for væskemigrasjon («Fluid flow»). Foto: Vadakkepuliyambatta et al.2013.

Det er de geologiske strukturene rundt og over lagringsstedet som er avgjørende for om det oppstår lekkasjer. Forskeren ser spesielt etter strukturer som kalles «gasspiper» og «folder» når han vurderer risikoen for lekkasje. Disse er mer gjennomtrengelige strukturer, som dermed kan føre til at gass og væske kan sive ut fra lagringsstedet.

-Fant dere noen lekkasjer av gass fra lagringsdeponiet?

-Nei, vi fant ingen indikasjoner på at det har pågått lekkasjer av CO2 – gass etter at det ble etablert et gassutvinningsfelt. Vi fant imidlertid geologiske strukturer i området rundt deponiet, som viser at det har vært lekkasjer av hydrokarboner fra havbunnen for mange tusen år siden.

Selv om strukturene forskerne fant oppsto ved lekkasjer langt tilbake i tid, er de likevel ikke uproblematiske med hensyn på dagens lagring av CO2 ved Snøhvitfeltet.

-Noen av de gjennomtrengelige strukturene vi fant er overlappende med lagringsdeponiet til CO2 -gassen, noe som betyr at selv om det ikke er lekkasjer derfra nå, kan det bli det i fremtiden.

 Tasianas forteller at det derfor er viktig med overvåking av lagringsdeponiet. Noe av det han har arbeidet med under prosjektperioden er utarbeiding av anbefalinger for overvåkingsstrategier for lagring av CO2.

Laget kart over havbunnen med seismisk data

Geologene samler inn seismisk data for å lage kart over havbunnen. Dette gjør de ved å slepe kabler som sender ut trykkbølger etter et skip. Kablene har sensorer som registrerer hvor lang tid det tar før lufttrykket reflekteres tilbake og dette kan si noe om hvilke geologiske strukturer de har truffet før de reflekteres tilbake. Foto: NCS-SubSea P-Cable, www.pcable.com

For å undersøke området har forskeren samlet inn «geologiske bilder», eller seismisk data som det kalles på fagspråket. Datainnsamlingen skjer ved at man trekker kabler etter et skip, som sender ut trykkbølger. Trykkbølgene treffer havbunnen og reflekteres tilbake til sensorer på kablene. Tiden det tar før trykkbølgen reflekteres tilbake sier noe om de geologiske strukturene den har truffet. På denne måten kan geologene lage kart over hvordan havbunnen ser ut.

 

I dette arbeidet ble det brukt to typer seismisk data, konvensjonell 3D data som han fikk fra Statoil og høyoppløselig P-Cable data, som Tasianas samlet inn selv. P-Cable er en ny teknologi som gir mer detaljert informasjon om de øverste lagene av havbunnen, og brukes særlig til å studere gassutslipp og gasshydrater.

- Vi trenger høyoppløselig P-Cable data for å se hvordan havbunnen ser ut i de øverste lagene og konvensjonell 3D data for å se i de dypere lagene.

De seismiske måleresultatene ble «matet» inn i et dataprogram og basert på dette lagde Tasianas modeller av ulike senarioer. Med dette verktøyet kan forskeren undersøke risiko for lekkasje og konsekvensene ved en eventuell lekkasje. 

-Seismikkmålingene kan si noe om hvordan situasjonen er nå, mens dataprogrammene kan brukes til å se hva som kan skje i fremtiden, sier geologen.

Økt kunnskap om væskemigrasjon – viktig for sikker lagring

Alexandros Tasianas er opprinnelig fra Hellas, men har bodd mesteparten av livet sitt i utlandet. Nå er han tilbake i hjemlandet, hvor han jobber på et prosjet som forsker på CO2- lagring. Foto: Privat

Gjennom doktorgradsarbeidet har Tasianas skaffet kunnskap om hvilke mekanismer og tidsrammer som er involvert i væskemigrasjon. Dette er kunnskap som ikke bare er viktig for lagring av CO ved Snøhvitfeltet, men for all fremtidig CO2 – lagring.


Doktorgraden har tittelen; «Fluid flow at the Snøhvit field, SW Barents Sea: processes, driving mechanisms and multi-phase modelling». Arbeidet ble finansiert av prosjektet ECO2, under veiledning av Professor Stefan Buenz og Professor Juergen Mienert ved CAGE / Institutt for geovitenskap ved UiT- Norges arktiske universitet.

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content