Vant pris for artikkel om dommertyper
Dette hørtes litt tørt ut, tenker du kanskje, men les videre. Dette kan nemlig være interessant å vite om du eller noen du kjenner skulle være så uheldig å havne i rettssak. Eller så kan det simpelthen være stas å kaste ut litt innside-kunnskap om rettssystemet dersom dette blir tema i et juleselskap.
Større sjanse for medhold i Norge
Det kan nemlig ha seg slik at dersom du blir nødt til å anke en sak, er det større sjanser for at saken går videre i rettssystemet, dersom du bor i Norge, sammenlignet med i Sverige og Finland.
I artikkelen sin drøfter Nylund hvordan tilgangen til den såkalte «andre instansen» er begrenset i de nordiske landene. «Den andre instansen» er det som i Norge kalles lagmannsretten; i Finland og Sverige heter det hovrätt, i Danmark landsret. Nå vet du det også.
Det vil si at dersom du taper en sak i den første instansen (i Norge tingretten) så kan du anke og få saken din tatt opp i andre instans – dersom anken ikke blir silet bort.
Hvordan sjansene dine er for å få anken igjennom, er avhengig av dommerne i den andre instansen.
Hvordan gjør dommerne denne utvelgelsen?
Portvakt eller skattejeger?
Nylund diskuterer i artikkelen om dommeren er det hun kaller «portvakt» eller en «skattejeger». Portvakten har som hensikt å begrense tilgangen mest mulig, mens skattejegeren er mest opptatt av å finne de interessante sakene – det vil si saker som reiser viktige spørsmål og saker der det ikke er klart om anken kan få medhold.
– Derfor nekter skattejegeren anker kun når det er helt åpenbart at en anke ikke kan få medhold, mens portvakten siler mer og nekter flere saker. De finske og svenske systemene er lagt opp slik at dommerne oftere inntar rollen som portvakt, mens det norske systemet legger opp til at dommeren er skattejeger. Økt press på domstolene kan gi en dreining i retning av flere portvakter, forklarer Nylund.
Dermed er det større sjanse for å få en anke gjennom i Norge enn i de andre nordiske landene – og særlig dersom saken din er litt spennende for dommeren!
Kun ti prosent siles bort i Norge
Hun forklarer videre:
– I Norge står det i loven at det må være «åpenbart» at saken ikke kan få medhold for at dommerne skal kunne sile den bort. Kun ti prosent av ankesakene blir derfor silt bort i Norge. I Sverige og Finland er lovteksten formulert på en måte som åpner for mer bortsiling. I disse landene siler man derfor bort rundt 30 prosent av ankesakene, sier professoren, og legger til:
– Som å behandle frisk pasient
– Jeg synes at vi siler for lite i Norge. Det fører til at vi bruker masse ressurser der de egentlig ikke trengs. Det blir litt som å sende en frisk pasient igjennom masse behandling og ubehagelige undersøkelser, men til ingen gevinst. Det er tidkrevende, koster masse penger og skaper køer.
På samme tid mener hun for mye siling kan gå ut over rettssikkerheten.
– I Sverige og Finland siler de litt for mye. Det går ofte ut over småkrav i for eksempel forbrukersaker. Det er heller ikke bra, for man burde ha den sikkerheten, mener rettsforskeren.
Den gylne middelvei høres ut som svaret også i denne sammenhengen?
– Absolutt, konkluderer Nylund med et smil.
Forskjellig kultur i retten
Men hvorfor er egentlig dette så forskjellig mellom de nordiske landene?
– Det handler rett og slett om kulturen som er vokst fram i de ulike landenes rettssystemer. Det har blant annet med landets historie, sosiale kultur og kanskje litt tilfeldigheter å gjøre, sier Nylund engasjert, og lar oss forstå at her er det stoff til mye mer forskning.
Fått samme pris før
Prisen er faktisk ikke ukjent for den finlandsk-svenske professoren som jobber i Norge.
– Det er litt artig, fordi jeg fikk samme pris for ti år siden for min avhandling, somdreide seg rundt samme tema. Dette var en oppdatering og en videreutvikling av temaet, smiler Nylund.
Prisen er på 1500 euro og deles ut annethvert år til den beste rettsvitenskapelige boken eller artikkelen som er utgitt i Finland på et nordisk språk.
