Mobbes mer og har dårligere psykisk helse

09.11.17 Kjetil Nilsen

Utviklingshemmede med samisk bakgrunn mobbes mer enn befolkningen ellers og har dårligere psykisk helse. Det er noen av funnene som avdekkes i en fersk rapport om levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder.

Rapporten er basert på en levekårsundersøkelse, og legges fram på en konferanse i Alta i dag, torsdag 9. november. Et forskerteam ved avdeling vernepleie ved UiT i Harstad har kartlagt levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder, med hovedvekt på Nord-Norge. Undersøkelsen omfatter flere sentrale områder som innvirker på levekår- og livskvaliteten.

Førsteamanuensene Hege Gjertsen (t.v.) og Line Melbøe legger fram rapporten på en konferanse i Alta i dag. Foto: Kjetil Nilsen /UiT

Viktige funn

Undersøkelsen avdekker at personer med utviklingshemming har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig på flere områder: Boforhold, økonomi, helse og selvbestemmelse. Ellers kan spesielt nevnes at:

  • Personer med utviklingshemming har dårligere psykisk helse og er mer utsatt for mobbing enn befolkningen ellers.
  • Personer med utviklingshemming som har samisk bakgrunn er mer utsatt for mobbing enn andre med utviklingshemming.
  • Blant personer med utviklingshemming, har de med samisk bakgrunn dårligere psykiske helse enn personer med ikke-samisk bakgrunn.
  • Kvinner med utviklingshemming er mer utsatt for mobbing enn menn med utviklingshemming.
  • På flere andre områder avdekkes store kjønnsforskjeller: Kvinnene har generelt dårligere levekår.

På området selvbestemmelse påpeker rapporten at ytre rammebetingelser virker begrensende, og refererer spesielt til forhold knyttet til bolig. Få opplever å selv bestemme hvor de skal bo. Kommunene legger opp til at personer med utviklingshemming skal bo i bofellesskap. Disse bygges stadig større, der ulike tjenester organiseres i tilknytning til boligen.

Pionérarbeid

– Dette er første gang det er gjennomført en levekårsundersøkelse der personer med utviklingshemming selv har fått mulighet til å svare på spørsmålene. Ved tidligere undersøkelser av denne typen er det nærpersoner som har svart på vegne av personer med utviklingshemming, sier førsteamanuensene Line Melbøe og Hege Gjertsen, som legger fram rapporten i Alta.

Et pionerarbeid. Slik blir undersøkelsen omtalt av Nordens Velferdssenter, som er oppdragsgiver for undersøkelsen, sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Men undersøkelsen skiller seg også ut på andre måter. Det er den første kartleggingsundersøkelsen av levekår blant personer med utviklingshemming, der betydningen av samisk bakgrunn for levekår og opplevd livsvilkår, er undersøkt.  

– I tillegg har vi inkludert personer med utviklingshemming og representanter fra samiske miljø i selve forskningsprosessen, sier Melbøe og Gjertsen. 

– I alt fem personer med samisk bakgrunn og/ eller utviklingshemming har vært med som medforskere. Det vil si at de både har vært involvert i utforming av spørsmålene, i diskusjonen og presentasjonen av funnene vi har avdekket, tilføyer de.

Karl-Johan Ellefsen har lettere psykisk utviklingshemming, og var en av medforskerne i prosjektet. Her er han avbildet under en tidligere forelesning for vernepleierstudenter. Foto: Kjetil Nilsen/UiT

Anbefalinger

På bakgrunn av funnene i levekårsundersøkelsen, anbefaler rapporten at personer med utviklingshemming må få større mulighet for medbestemmelse på viktige forhold i livet - som f.eks. hvor de skal bo; hva de skal bruke pengene sine på; hva de skal gjøre på dagtid osv. 

– Fokuset må flyttes fra å vektlegge selvbestemmelse primært over hverdagslige forhold – som eksempelvis hva en skal spise til middag – til selvbestemmelse også når de store avgjørelsene i livet skal tas, understreker Melbøe og Gjertsen.

– Enkelte forhold er mer presserende å gjøre noe med enn andre. I rapporten konkluderer vi at vi anser følgende tiltak som særlig viktig å prioritere, tilføyer de:

  • Mobbing, trusler og vold mot personer med utviklingshemming generelt, og mot de med samisk bakgrunn spesielt, må i mye større grad tas på alvor og følges opp, både i hverdagen på ulike livsarenaer og juridisk innenfor rettsapparatet.
  • Det er nødvendig med et økt fokus på forebygging og behandling av psykiske helseplager hos personer med utviklingshemming, og hos de med samisk bakgrunn spesielt. Hvilken type hjelp som tilbys og av hvem må vurderes, inkludert om tilstrekkelig kulturell kompetanse og kompetanse om psykiske helseutfordringer blant utviklingshemmede er tilstede.
  • Dagens organisering av botilbud, og øvrige tjenester til personer med utviklingshemming, medfører en standardisering av levesett som begrenser gruppens valgmulighet til å delta i samfunnet på linje med befolkningen ellers, særlig på områdene bolig, fritid, arbeid, psykisk helse og selvbestemmelse. Å tilrettelegge for alternative måter å organisere tjenestene på er helt nødvendig for å forhindre fortsatt avvikende levekår på disse områdene. 
På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content