Hva bør en god akademisk oppgave inneholde?

03.10.17 Wangen, Henriette Leine

Som student er det sannsynlig at du før eller siden blir i tvil om hvordan du skal skrive en oppgavetekst. To universitetslektorer gir deg her sine ni beste tips for å lykkes med skrivinga.

– Mange studenter er veldig redde for å gjøre feil, sier Torhild Larsen Skillingstad som arbeider ved Akademisk skrivesenter ved UiT Norges arktiske universitet sammen med Janine Tessem Strøm.

Skrivesenteret ble etablert høsten 2014, først for studenter på høyere nivå som skriver på engelsk. Året etter ble det utvidet til et pilotprosjekt for å hjelpe studenter på lavere nivå, også i norsk. Siden starten har skrivesenteret tilbudt en rekke kurs, i tillegg til individuell veiledning.

Les også: Innrykk fra videregående

Et sitat om det å skrive, av den amerikanske forfatteren Stephen King. Foto: Henriette Leine Wangen

Her kan du lese ni konkrete tips om hva en god akademisk oppgave bør inneholde:

1.     Svar på et spørsmål/en problemstilling

Hovedregelen er at en problemstilling bør være tydelig, avgrenset og spisset til ditt tema.

– Hvordan lager man en god problemstilling?

– Først introduserer du et tema, for å kunne drive frem et poeng. Problemstillingen er dermed ofte et spørsmål, der du formulerer det diskusjonen din skal handle om. Målet er å utarbeide et spørsmål som kan besvares på en rekke ulike måter, sier Larsen Skillingstad.

– Hvordan går man fram for å svare på problemstillingen?

– Jeg er tilhenger av å lage en disposisjon. Dette kan være en oppskrift for hvordan du vil løse oppgaven din. En oppskrift krever at du har noe forkunnskap innen temaet du skal skrive om fra før, og at du har noen tanker om hvilke teorier du ønsker å ha med i hoveddelen og om hva argumentasjonen skal dreie seg om, forklarer Tessem Strøm.

Det er vesentlig å klargjøre hva oppgaven skal handle om og hva den ikke skal handle om, tilføyer Larsen Skillingstad.  

2.     Leder leseren inn i temaet i oppgaven fra det generelle til det spesifikke

– Innledningen kan brukes som en slags disposisjon og dem bør derfor skrives først. Da vet du hva du skal gjøre og hvor du vil med oppgaven. På denne måten forstår leseren raskere relevansen av ditt tema og blir følgelig engasjert gjennom at han/hun begriper hva du ønsker å fortelle med oppgaven din.   

3.     Har en struktur og et grunnlag som gjør at leser forstår diskusjonen

– Hva betyr det å koble til teori?

– Du skal skrive om et tema. Temaet har ofte en pensumlitteratur eller annen litteratur du skal forholde deg til. Forskjellen på akademiske tekster og andre tekster er at det baserer seg på forskning som allerede har blitt gjort. Det å benytte teori, betyr derfor å knytte eget arbeid opp mot det andre har arbeidet med tidligere, for så å knytte det til din konkrete diskusjon, forteller Larsen Skillingstad.  

Universitetslektorene Janine Tessem Strøm (fra venstre) og Torhild Larsen Skillingstad deler gode tips til nye og eldre studenter. Foto: Henriette Leine Wangen

“There is no great writing, only great rewriting”– Justice Louis Brandeis

– Hva betyr det å begrepsavklare?

– Begrepsavklaring handler om redegjøre for et begrep og vise at du forstår hva som menes med dette begrepet i din kontekst. Ved god begrepsavklaring har både skribent og leser samme oppfatning av hva det dreier seg om.

– Sensoren vet som regel hva begrepet du bruker betyr, men du må overbevise sensor om at du også har forstått hva det betyr og ikke minst hvordan du har forstått det i denne sammenheng.

Les mer: Forskningsbasert studieteknikk på 1-2-3

4.     Diskuterer problemstillingen (må kunne argumenteres imot)

For å skape en diskusjonsdrevet tekst der forskjellige argumenter, perspektiver og meninger blir behandlet opp mot hverandre, finnes det noen ord eller formuleringer det kan være nyttig å merke seg:

Hvis, så, dersom, kan det hevdes at, på den ene siden, på den andre siden, derfor, dette kan minne om, ifølge dette perspektivet kan det forstås som, på en lignende måte argumenterer han/hun for at, tipser universitetslektorene.

– Du skal ikke nødvendigvis komme på noe helt nytt i diskusjonsdelen, men forsøke å belyse likheter og ulikheter mellom de kildene du har valgt å bruke, sier Tessem Strøm.

Om du klarer å tydeliggjøre dette i oppgaveteksten, er det sannsynlig at sensor vil oppfatte deg som selvstendig og med god vurderingsevne.

5.     Inkluderer kritiske synspunkter (ser temaet fra ulike sider)

– Det å være kritisk handler ikke om å være vanskelig, men du bør stille deg selv spørsmålet; hva kunne noen argumentert imot? Slike tanker kan være verdifullt for prosessen i skrivingen av en oppgave, sier Larsen Skillingstad.

Du må kunne vurdere argumenter for og imot, før du aksepterer noe til å være en sannhet, poengterer Tessem Strøm.

Det å være kritisk kan være synonymt med å være granskende.

6.     Oppsummerer både temaet og diskusjonen i konklusjonen, uten å nevne nye ting

Oppsummeringen er ofte også omtalt som konklusjon eller sammendrag, og ikke sjelden er dette den delen av oppgaven som blir lest aller først.

– Hvorfor er det viktig ikke å nevne nye ting i oppsummeringen?

– I oppsummeringen skal du avrunde og konkludere den diskusjonen du allerede har skrevet, sier Larsen Skillingstad.

– Hvis du hører en sang som handler om kjærlighet, som plutselig på slutten skifter tema til å omhandle dyr, blir det helt unaturlig om teksten ikke speiler resten av sangen, forklarer Tessem Strøm.  

7.     Baseres på akademiske kilder og henviser til kilder gjennom hele teksten

I litteraturlisten, bibliografien eller referanselisten helt bakerst i oppgaven, oppgis kildene som er benyttet i arbeidet med oppgaven. En slik liste inneholder fullstendig informasjon om kildebruken. Det finnes ulike standardiserte oppsett, også kalt referansestiler, for fremstillingen av disse.

– Hva er den beste måten å referere på?

– Det beste tipset er å velge en stil som er anbefalt innenfor ditt fagfelt, eller å velge en stil som du bestemmer deg for å bli god på og deretter være konsekvent med denne formen for kildehenvisning. 

– Hvis du ikke henviser til kilder, stjeler du egentlig andres kunnskap. Det handler om å være mest mulig gjennomsiktig, nettopp for ikke å stjele andres tanker, bekjentgjør Tessem Strøm.

8.     Bruker saklig og tydelig språk, og unngår overflødig informasjon

Universitetslektorene er ikke i tvil, om at den langstiktige strategien på veien til et godt språk, handler om å lese mye.

– Men hvordan kan man sikre seg at man har et tydelig språk i oppgaven?

– Det er ofte lurt å lese oppgaven høyt til seg selv. Da blir det lettere å oppdage lange setninger, overflødige ord eller klønete setningsoppbygging, sier Larsen Skillingstad.

Ord som; det, den og dette kan ofte byttes til hva det, den, dette er. Det skaper et klarere språk, tilføyer Tessem Strøm.

9.     Bearbeides over tid ved hjelp av tilbakemelding fra andre (medstudenter, faglærere, skrivesenteret)

–  Vi opplever at mange studenter undervurderer hvor mye de kan lære av medstudenter. En virkelig god tekst kjennetegnes ofte av at den er bearbeidet over lenger tid, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra andre lesere enn deg selv, forteller universitetslektorene.

Les mer: 12 tips for å lykkes på universitetet

Les mer: Prokrastinering og depresjon henger sammen

På Twitter   #norgesarktiske