Natur – ikke like naturlig for alle

Kan man ta for gitt at natur og fysisk aktivitet er noe alle lengter etter?
Wangen, Henriette Leine
Publisert: 30.08.17 00:00 Oppdatert: 06.09.17 14:51

– Om vi snakker om den naturen vi har rundt oss i Norge– skog, fjell, vidder og hav, er det for noen helt naturlig å være der ute, men ikke for alle. Det er mange som ikke synes at det fremmer en trygg og god følelse, sier professor Tove Irene Dahl ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.  

Kvaløya, en fin sommerkveld. Foto: Henriette Leine Wangen

En teori som er mye benyttet i forskning om naturopplevelser er «Attention resorativeness theory» (ART) utviklet av psykologene Rachel og Stephen Kaplan. Kort fortalt, handler denne om at når vi er ute i naturen får vi slappe av; altså den kognitive aktiviteten vi har gående i den travle hverdagen blir satt på pause og i etterkant skapes en fornyende helseeffekt ved at vi føler oss bedre. Det å være i naturen kan potensielt gi en pirrende følelse i hele kroppen, slik at du virkelig kjenner at du er til, men det er ikke så enkelt for alle, i enhver situasjon.  

– Mange kan oppleve det å være i naturen som så stimulerende at det nærmest blir en overveldende følelse. Det er ikke synonymt med en skremmende følelse, men det kan føre til overstimulering på grunn av alle inntrykkene, forteller professor Dahl.

– Dermed er det angivelig slik at man kan nyte naturopplevelsen ytterligere om ikke terrenget er altfor ukjent, legger hun til.

Hva er det som skal til for at mennesker skal kunne nyte naturen?
Med bakgrunn i ART-teoriens fire aspekter forklarer Tove Irene Dahl hva som er forutsetningene for å nyte naturen:

1.     En følelse av å være et annet sted

– Når man går en tur i nabolaget, er man ikke langt unna sin vanlige hverdag. Går man en tur i fjæra eller på fjellet, er man lengre unna sitt vanlige element og det gir sterkere effekt. Dette handler om i hvilken grad man føler at man kan flykte fra krav og ansvar som preger hverdagen.   

2.     Det å gå inn og ut av noe på egne premisser

– Man opplever at dette er en annen virkelighet enn den man er en del av i hverdagen, og kan starte og avslutte dette når jeg man selv måtte ønske det. 

3.     Hvorvidt jeg er fascinert av naturen

– Det kan være fascinasjon eller det å virkelig verdsette eksempelvis solnedgang eller nordlys, eller noe annet som opptar oppmerksomheten, uten å påføre noen ekstra mental belastning.

4.     Hvorvidt det er noe jeg føler at jeg behersker

– Mestringsfølelsen er helt avgjørende for opplevelsen; om du plasserte meg ut i en ørken, kan jeg love deg at jeg hadde blitt stresset. Ikke vet jeg hvor jeg kan finne vann, eller om jeg for eksempel kommer til å møte truende dyr, krypdyr eller om jeg støter på andre farer. Dermed handler dette om samsvaret mellom hva miljøet krever av oss og våre evner til å beherske det.

Effekten av lange bilturer

Positive følelser eller følelsen av å få et avbrekk, kan også skapes ved lese en bok, gå på kino eller oppleve kulturelle arrangementer, tilføyer Dahl.  

– Det å forandre omgivelsene i tilfeller der du føler at du er i en ubehagelig situasjon, kan være positivt, men forutsetningen er at du føler at du behersker overgangen og dermed kan det være et skritt i riktig retning som potensielt kan gi ny giv, sier hun.  

Les også: Et liv i friluft

Studien «Whizzing through the High North: Motorists` Psychological Experience of the Countryside», skrevet av Dahl selv og Jon-Andre Dalbakk, observerer den psykologiske opplevelsen av å kjøre gjennom naturlige miljøer i bil.

Blir bilen ugjennomtrengelig og sperrer for inntrykkene, eller kan naturen virke inn gjennom bilruten?

– Det som kanskje kommer overraskende på mange er at det å kjøre bil gjennom et landskap dyrker frem mange av de samme positive, fornyende psykologiske effektene som det å bevege seg til fots i naturen. Selv om inntrykkene kan være annerledes når man kjører bil sammenlignet med det å gå, er det fordeler og ulemper ved begge deler. I bil får man sette større områder, men fordelen ved å gå kan være at også andre sanseinntrykk blir stimulert, som eksempelvis lukt, forklarer Dahl.

Fysisk aktivitet og kognitive funksjoner

Mange benytter også naturen som en arena for utøvelse av fysisk aktivitet. Som student, kan det være vanskelig å vite hva som gir energi og hva som påvirker kognitive prestasjoner og så videre. Forskere har funnet en svak, men signifikant relasjon mellom fysisk trening og kognitive prestasjoner. Spesielt gjelder dette påvirkning av spatiale evner, altså forestillingsevnen hva angår romlige forhold, men når det gjelder hukommelse har de ikke funnet noen forbindelse til fysisk aktivitet.

– Det å være godt trent på forhånd, ser ut til å påvirke relasjonen i større grad, sier førsteamanuensis Svein Arne Pettersen ved Idrettshøgskolen UiT.

– Men om dette betyr at de som er i god form var på et høyere kognitivt nivå i utgangspunktet, er vanskelig å bedømme. Det vi likevel kan si, er at det å ta en pause fra studiearbeidet med fysisk aktiv, øker konsentrasjonsevnen i etterkant, forteller han. 

Grunnen til en sterkere relasjon mellom godt trente og kognitive ferdigheter kan henge sammen med at disse individene blir mindre slitne av fysisk anstrengelse.

Førsteamanuensis Svein Arne Pettersen ved Idrettshøgskolen UiT er selv glad i å bevege seg. Foto: PRIVAT

Men hva betyr det egentlig å være i god form?

– Generelt kan dette beskrives som et individs totale yteevne, hvor egeninnsatsen er avgjørende for resultatet. Utover trening vil fysisk form avhenge av genetisk predisposisjon. Det er vanlig å relatere god fysisk form til høyt maksimalt oksygenopptak, noe som korrelerer sterkt med økt livslengde, uten å finne en slik direkte sammenheng med kognitiv funksjonsevne, tilføyer Pettersen.  

Han mener det er vanskelig å gi konkrete råd til studenter eller andre når det gjelder fysisk aktivitet.

– Vi er alle så ulike. 20-80 prosent av utrente sin framgang ved fysisk trening er genetisk bestemt.  Noen trener svært mye, mens andre velger å benytte lite tid på det. Det å generalisere rundt dette er helt umulig. For noen kan trening til og med føre til en følelse av å være fatigue (følelse av tretthet, kraftløshet og mangel på motivasjon), sier Pettersen.

Likevel finnes det noen generelle råd til studenter som ikke tidligere har holdt på med idrett, men som ønsker å komme i gang med fysisk aktivitet i studietiden.

– Det er viktig å bygge seg rolig opp, slik at du unngår skader og ikke mister motivasjonen. Trener du som student to-tre ganger i uken, har du en god effekt av det om du ikke er godt trent fra før.  

Vil du anbefale alle studenter å trene?

– Absolutt, avslutter Pettersen. 

Wangen, Henriette Leine
Publisert: 30.08.17 00:00 Oppdatert: 06.09.17 14:51
Vi anbefaler