Resistente bakterier følger med i kofferten

Brunfargen forsvinner raskt etter en eksotisk ferie, men antibiotikaresistente bakterier er det verre å bli kvitt. – Mange kan være smittet uten at de vet det, sier professor og overlege Arnfinn Sundsfjord ved UiT og UNN.

Wærås, Torgunn
Publisert: 18.07.17 00:00 Oppdatert: 26.10.18 13:59


Hvis du har vært innlagt på sykehus i utlandet, er det stor risiko for at du tar med deg noen av disse bakteriene hjem, og de gir ikke opp så lett.

- Vi kan være bærere av resistente bakterier uten at vi vet det, sier professor Arnfinn Sundsfjord ved UiT og seksjonsoverlege ved UNN. Foto: Johanne Røe Mathisen

I løpet av tre år har forskere fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Vestre Viken sykehus og Akershus universitetssykehus fulgt 101 pasienter med urinveisinfeksjon forårsaket av resistente e. coli-bakterier, for å se om pasientene ble kvitt de resistente mikrobene. Konklusjonen var at urinveisinfeksjon forårsaket av resistente e. coli-bakterier lever svært lenge i tarmen, selv etter at urinveisinfeksjonen har blitt behandlet med antibiotika. Etter ett år var fortsatt halvparten av pasientene bærere av de resistente tarmbakteriene, og etter tre år var 15 % bærere. 

Tar med oss resistente bakterier fra utlandet

Her i Norge er vi ganske strenge på antibiotikabruk, men slik er det slett ikke overalt. Vi reiser stadig mer, og det er altså ikke alltid bare gode minner og suvenirer vi tar med oss hjem igjen.

De resistent-bærende pasientene i studien hadde vært på relativt mange utenlandsreiser de siste 12 månedene.

– Det er særlig stor sjanse for å få med seg disse resistente bakteriene hvis man har vært innlagt på sykehus på det indiske subkontinent, sier Arnfinn Sundsfjord, en av forskerne som har jobbet med studien. Sundsfjord er professor ved Det helsevitenskapelige fakultet og seksjonsoverlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens ved UNN. 

 – Årlig dør 30 000 mennesker i Europa, og like mange i USA på grunn av antibiotikaresistens. Antibiotikumet som burde ha reddet livet deres, hadde ingen virkning, forteller Ørjan Olsvik, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT. Fra Asia har vi ingen tall, men det er sannsynlig at dødstallene der er enda høyere.

Vanlig antibiotikabehandling klarer ikke å ta knekken på de resistente bakteriene. Illustrasjon: Colourbox

Bærere av bakterier uten at vi vet det


Når bakterier blir resistente mot antibiotika, kan de fortsette å formere seg selv om de blir utsatt for stoffet. Mange av oss kan være bærere uten at vi vet det.

– Nå er det ikke sånn at man nødvendigvis blir syk selv om man er bærer. Bakteriene kan godt gjemme seg blant normal bakterieflora i tarmen. Mange kan være smittet uten at de vet det, forteller Sundsfjord.

 ­– 3-4 % av oss er bærere til enhver tid, sier han.

 

Vanlig antibiotika er ikke nok

Har man først blitt smittet av resistente bakterier, er det ikke helt enkelt å bli kvitt dem.

– For den enkelte pasient som har disse mikrobene i tarmen, vil det si at antibiotikabehandlingen som følge av retningslinjene, ofte ikke vil være nok. Da må man i starten dekke bredere enn standardbehandlingen gjør, og eventuelt skifte til smalere behandling når resistensresultatene foreligger, sier prosjektleder Pål A. Jenum ved Vestre Viken til Dagens medisin.

 

 Resistente bakterier smitter lett

– Hvis pasienten først er smittet en gang av disse bakteriene, må man regne med at pasienten har mikrobene fortsatt. Inntil man vet om de faktisk er bærere, må de være på isolat for å hindre at de smitter andre, forteller Jenum.

Resistente bakterier smitter lett, og særlig nær familie risikerer smitte når pasienten kommer hjem.

– God håndhygiene er svært viktig for å hindre at de resistente bakteriene skal bli spredt videre til andre familiemedlemmer, sier Sundsfjord.


Ekstra smitteverntiltak i flere år

Disse pasientene må håndteres med ekstra smitteverntiltak hver gang de kommer inn på sykehus flere år fram i tid.

– Mange av infeksjonene var forårsaket av en bestemt bakterieklon som hadde spredd seg epidemisk i mange deler av verden. Vi ser også at mange av deltagerne har flere ulike typer av resistente bakterier i tarmfloraen sin. Dette kan tas som en bekreftelse på at resistensgenene lett overføres fra en bakterietype til en annen, forteller stipendiat Silje Bakken Jørgensen til Vestre Vikens nettsider.

En artikkel fra sykehusstudien hvor Bakken Jørgensen er førsteforfatter, er publisert i Plos One, det største Open Access-tidsskriftet i verden.
 

Skal undersøke miljøpåvirkning

Nå skal forskerne undersøke om miljøpåvirkning har noe å si for bærerskap av disse genene. De har tatt vannprøver fra offentlige badeplasser og avløpsvann.

Les mer om forskningen i Plos One: Fecal carriage of extended spectrum β-lactamase producing Escherichia coli and Klebsiella pneumoniae after urinary tract infection – A three year prospective cohort studyer

Les også: Antibiotikaresistens: Pasienter dør av bagateller

Les også: Vil gjenreise effekten av antibiotika

Les også: En verden der vi dør av skrubbsår?

Wærås, Torgunn
Publisert: 18.07.17 00:00 Oppdatert: 26.10.18 13:59
Vi anbefaler