Jurfak-dekanen: - Prosessen og innstillinga framstår absurd for oss

Mener du de ansatte på Jurfak er vrange og at de krever særbehandling ved å ville forbli et eget fakultet? Det kan Jurfak-dekan Trude Haugli bare delvis forstå. Men hvordan oppleves det egentlig å være i jus-dekanens sko om dagen?
Moe, Trude Haugseth
Publisert: 23.06.17 00:00 Oppdatert: 23.06.17 16:47
Tromsø

Dekan ved Det juridiske fakultet Trude Haugli ønsker at Nord-Norge skal fortsette å ha ett av Norges tre juridiske fakulteter også i framtida. Foto: Trude Haugseth Moe

I en liten forsamling utenfor Aud 3 på UiT i Tromsø uttrykkes fortvilelse og frustrasjon.

De ansatte på Jurfak har nettopp hørt universitetsdirektøren presentere sin innstilling om ny fakultetsstruktur. Han fremmet forslag om fem fakulteter: ett helsefaglig, ett for samfunnsfag, humaniora og kunstfag, to fakulteter for teknologiske fag– ett i Tromsø og ett i Narvik –og ett fakultet der Juridisk fakultet slås sammen med biologi, fiskeri og økonomi.

– Jeg er rystet. Jeg savner en uttrykksmåte for hvor sterkt vi er imot å bli tvangssammenslått, sier dekan ved Det juridiske fakultet, Trude Haugli, da en forbipasserende UiT-kollega spør hvordan det går.

Så må Haugli haste avsted for en radio-debatt på NRK.

-Håper jeg rekker å skrive talen til kandidatavslutninga i morgen!

Tredje kamp

Det stormer igjen på Det juridiske fakultetet. Det er tredje gangen dekan og professor Trude Haugli er med og kjemper for å bevare fakultetet sitt. Første gang var i 1997, da fakultetsmodellen ble innført ved UiT, så var det ny runde i 2008, og i 2016 begynte en ny prosess der fakultetet ble foreslått omgjort til et institutt under et annet, større fakultet.

- Det er klart det er krevende. Det er vanskelig å føle at argumentasjonen vi kommer med ikke blir møtt. Ledelsen sier at vi blir hørt – men hva betyr det? Blir vi lytta til? Det føles ikke sånn, sier Haugli.

Hun er tilbake på det lyse kontoret i Hus 4 i Breivika. Et lite pusterom er oppstått mellom forfatting av debattinnlegg, telefoner fra støttende jurist-kolleger og journalister og – som sagt – skriving av talen til de «flotte kandidatene våre», som hun kaller de nyutdannede juristene som dagen etter skal uteksamineres etter fem år på Jurfak.

Også studentene har slått ring om fakultetet sitt, og gitt tydelig uttrykk for at det må bevares.

- Absurd

Jurfak-dekanen har tiltro til at ledelsen ønsker det beste for UiT. Hun utfordrer dem imidlertid til å komme med en grundig faglig begrunnelse før styret kan ta en avgjørelse.

– Det framstår absurd at UiT skal løse sine utfordringer med den fakultetsstrukturen ledelsen anbefaler. Hvordan skal UiT bli bedre ved denne løsninga? Hvordan skal Det juridiske fakultet bli bedre ved å ikke lenger være et fakultet? Det er veldig vanskelig å forstå, mener Haugli.

Vanskeligere å styre UiT enn de andre universitetene?

Hun viser til at breddeuniversitetene som UiT sammenligner seg med, og ønsker å få like gode resultater som –  UiO, UiB og NTNU – alle har 7 eller 8 fakulteter, slik som UiT har i dag.

– Hvorfor skal det være vanskeligere å styre ved UiT enn de andre breddeuniversitetene? Det skjønner jeg bare ikke, sier dekanen.

- «Særbehandling»?

Hun er klar over at mange heller ikke skjønner hvorfor akkurat juss skal være et eget fakultet, når mange andre profesjonsutdanninger er institutter. At noen mener juristene er urimelige og at de krever «særbehandling».

– Jeg kan skjønne at det er vanskelig å forstå for andre, medgir jusdekanen.

– Men det er jo fordi de ikke kjenner til det nasjonale fagmiljøet vi må forholde oss til. Vi har aldri ment at vi er viktigere enn andre, det har vi aldri sagt. Forskjellen er at innenfor den verdenen vi er en del av - det nasjonale juridiske fagmiljøet - så betyr det å være et fakultet noe eget. Det fins kun tre juridiske fakulteter i Norge: Det ene ligger i Oslo, det andre i Bergen og det tredje altså ved UiT i Tromsø. Det er de to andre fakultetene vi konkurrerer og samarbeider med. Dette handler om omdømmet vårt – og det er tett knyttet til at vi er et fakultet, forklarer Haugli.

– Det samme er ikke tilfelle for profesjonsfag som for eksempel medisin og psykologi, fordi disse utdanningene tilbys ved mange slags forskjellige enheter i Norge, sier hun.

Kun fakultetene som tilbyr master og forskning

- Å være et juridisk fakultet, betyr i fagmiljøet at man tilbyr noe som enheter på lavere nivå ikke har: Fakultetene er i dag de eneste som tilbyr 5-årig juridisk masterutdanning, eller profesjonsutdanning om du vil, samt driver med forskning og ph.d-utdanning. De 14 andre stedene i Norge der man kan ta juridiske fag på lavere nivå, tilbyr ikke dette. De er alle institutter eller andre typer enheter på lavere nivå. Vi frykter at Tromsømiljøet vil bli forvekslet med disse, dersom vårt fakultet omdannes til et institutt, utdyper Haugli.

– Det er fakultetene i Oslo og Bergen vi konkurrerer og samarbeider med på daglig basis. Det er fakultetene som står sterkest i det juridiske fagmiljøet, både hos studenter og potensielle jobbsøkere, forklarer dekanen.

Viktig med nordnorsk perspektiv i rettssystemet

Hun understreker:

– Ikke minst, er de juridiske fakultetene også de som får komme med høringssvar på nye lovforslag eller -endringer og de ansatte blir oppnevnt til offentlige komiteer og utvalg.

Hun mener likeverdighet mellom miljøene i Oslo, Bergen og Tromsø, at de har samme status, er svært viktig for at fagmiljøet i nord ikke skal tape terreng. Men også for regionen vi bor i.

– Vil man virkelig at Nord-Norge skal være eneste region som ikke har et juridisk fakultet? Et fakultet som blir regnet med, og kan gi faglige korrigeringer til rettssystemet med et nordnorsk perspektiv? Skal det nordligste juridiske fakultetet ligge i Bergen? spør Haugli.

«Mangler legitimitet»

Haugli mener den foreslåtte modellen savner god, saklig begrunnelse for hvordan den skal gi bedre synergier, bedre UiTs konkurranseevne i ekstern finansiering, og bedre den strategiske styringsevnen, slik som ledelsen ønsker, ved en sammenslåing av juss med biologi, fiskeri og økonomi.

– Havrett ble nevnt på presentasjonen i dag som en mulig samarbeidspartner for marin biologi. Det kan jeg se om jeg legger godviljen til. Men jeg finner ikke linken når det gjelder våre andre 41 fag, innen blant annet barnerett, sivilrett, strafferett, eller urfolksrett, forteller Haugli.

I det juridiske fakultets høringsuttalelse skriver de at prosessen mangler legitimitet.

– Ja, prosessen kalles «faglig omorganisering» – men den er uten noen faglig begrunnelse. Det er et mysterium, mener Haugli.

Lite rom for faglig diskusjon

Hun synes hele omorganiseringsprosessen, fra start til slutt, har manglet seriøs faglig diskusjon, begrunnelse og utredning.

– I rapporten som ble skrevet av arbeidsgruppa trekkes det slutninger direkte fra prinsipper til konklusjon, uten å gå veien om en vurdering av hvordan, eller på hvilken måte, forslaget om en smal modell løser utfordringene, mener hun.

Haugli satt selv i arbeidsgruppa som skrev rapporten med forslag til ny fakultetsstruktur.

– Alle dekanene ble utnevnt til å delta i arbeidsgruppa. Men faktum er at vi hadde en svært kort tidsramme. Rapporten måtte bli laget i løpet av tre møter på tre uker. Det var lite rom for faglig diskusjon. Innad i gruppa ble det fremmet forslag om å starte helt fra null igjen; å se bort fra alle tidligere strukturer for å finne ut hvilke fag som passer sammen. Men det var det ikke flertall for – og heller ikke tid til  å utrede. Dermed beholdt man stort sett de samme gamle strukturene, man bare flyttet på noen små enheter sier Haugli.

– Det ble en kamp om å beholde og styrke sitt eget miljø -  ikke en faglig prosess for å oppnå best mulig kvalitet. Og med de premissene og mandatet vi hadde, kunne det nesten ikke bli annerledes, legger hun til.

UiO: – Vanskelig å tro at man ikke legger faglige premisser til grunn

De juridiske fakultetene i Oslo og Bergen er også blant de minste ved sine universiteter, men de har aldri vært foreslått innlemmet under andre fakulteter. Ved UiO utrykker jus-dekanen stor uro over prosessen i nord.

-  Prosessen som foregår i Tromsø er sjokkerende. Det er vanskelig å tro at man ikke legger reelle faglige premisser til grunn for forslag om institusjonssammenslåing, sier Dag Michalsen, dekan ved Det juridiske fakultet ved UiO. Han fortsetter:

- Hva kan biologi og fiskeri ha å gjøre med juss? At ledelsen ved UiT går inn for å lage et organisasjonskart uten en tilstrekkelig og reell faglig innsikt om enhetenes oppgaver, er meget overraskende, sier Oslo-dekanen. 

Viktig rolle i rettssamfunnet

- Det er åpenbart at ledelsen ikke forstår de juridiske fakultetenes rolle i det norske rettssamfunnet. Fakultetenes rolle er ikke bare å utdanne jurister og forskere, de spiller også en viktig rolle i rettssamfunnet som aktør for rettsstat og demokratiske prinsipper, sier Michalsen, og viser til at det er fakultetenes rolle å gi høringssvar på nye lovforslag og lovendringer, og at det er de som blir spurt når det settes ned offentlige utvalg og komitéer. 

- Denne rollen vil svekkes for UiT nå. Påvirkningskraften vil svekkes for hele landsdelen.

Tett samarbeid

Han karakteriserer de tre juridiske fakultetene i Norge mer som samarbeidspartnere enn som konkurrenter. 

– Selvsagt er det konkurranse, i betydningen av at studenter og ansatte kan velge mellom oss. Men vi samarbeider mye mer; fakultetet i Oslo bi veldig glad når det går bra i Tromsø og jeg tror vice versa. Vi tar hensyn til hverandres spesialfelter så langt det er rimelig. Vi har også jevnlige møter sammen.

Svekkelse nasjonalt

Michalsen forteller at de både i Oslo og i Bergen er urolige over at de kan miste en viktig samarbeidspartner, som også spiller en viktig rolle geografisk. 

– En omgjøring av det juridiske fagmiljøet i Tromsø til institutt, vil svekke hele det nasjonale juridiske miljøet og den tunge bredden de tre fakultetene har til sammen. 

- Må skyldes manglende kunnskap

– Jeg synes det er nesten utrolig at UiT ønsker å svekke den rollen Det juridiske fakultetet i Tromsø har. Det er nesten ikke til å tro det de gjør. Jeg kan nesten ikke tro det, gjentar han. 

– Det må være manglende kunnskap som ligger bak, jeg kan ikke forstå noe annet, avslutter Oslo-dekanen. 

Leverer på alle parametere

Tilbake på dekankontoret til Trude Haugli, stiller hun av flere grunner seg også undrende til at akkurat «hennes» fakultet rammes:

-    Ledelsen har oppgitt at den ønsker høyere kvalitet på forskning og studier. Vi er et fakultet som leverer, og som stadig scorer høyere på alle parametere. Jusfaget har i årevis vært øverst eller helt i toppen på UiT på søkertall til studiet. Vi har veldig god gjennomstrømming av studenter. Vi har mange studenter per ansatt. Vi scorer veldig høyt på studiekvalitet på Studiebarometeret, både sammenlignet med andre studier på UiT og nasjonalt. Vi ligger høyt i antall publikasjoner, både når det gjelder per UFF og per førstestilling.  Vi har bygget opp et senter for havrett som høster stor anerkjennelse internasjonalt. I de årlige dialogmøtene med ledelsen får vi alltid takk for å være veldrevet, oppsummerer dekanen.

«Flaggskip»

Og legger til:

-    Avisa Nordlys kalte oss i en lederspalte nylig «et flaggskip» og «en merkevare for UiT». Det ville jeg kanskje ikke turt å kalle oss selv, men det er jo ikke uten grunn.

Fakultetet har fått bred støtte fra hele det juridiske fagmiljøet både lokalt og nasjonalt. Sist fra dommerne på Tinghuset i Tromsø, som i samlet tropp, kalte forslaget om å fjerne Juridisk fakultet for «uvitenskapelig og skremmende», og mente det ville ha stor betydning for jusstudiet i Tromsøs rennomé.

Tar tid å bygge fagmiljø

– Vi har bygget opp et solid fagmiljø og et svært godt omdømme over tre tiår. Det har vært utrolig krevende. Jeg tror for eksempel ikke noen vet hvor utfordrende det er å skaffe kvalifisert arbeidskraft i dette arbeidsmarkedet som er sterkt konkurransepreget, sier Haugli.

Fakultetet har utdannet nesten alle sine egne vitenskapelig ansatte og professorer ved å starte med stipendiatstillinger.

– Da Jens Edvin Skoghøy sluttet hos oss for 19 år siden for å bli Høyesterettsdommer, mistet vi en av våre to professorer. Det tok et par år før vi fikk utdannet en ny. I dag har vi 12 professorer. Et omdømme tar tid å bygge opp - men det går fort å miste det.

«Ok at kvaliteten går ned»?

Hun legger til:

- I siste dialogmøte med universitetsledelsen ble det til og med sagt fra lederhold at «det spiller ikke så stor rolle om kvaliteten på Jurfak går litt ned, så lenge UiT som helhet styrkes.» Da må jeg si jeg ble provosert.

Haugli ser vantro ut.

-    Hva er det for en holdning? Skal man ikke få lov til å være dyktig? Det er en underlig matematisk måte å se verden på.

Tror ikke det er lettere å styre

Hun har tro på at ledelsen ønsker å få til det beste for UiT, men er uenig med framgangsmåten. Og undrer på om det er andre grunner som veier tyngre, siden hun mener det ikke ser ut til å være kvalitet som etterstrebes.

-    Muligens mener de det blir lettere å styre med færre fakulteter, og færre rundt lederbordet. Men jeg tror ikke det nødvendigvis er et gode. Det svekker tvert imot demokratiet ved universitetet hvis færre skal bli hørt. Det gir rektoratet et svakere grunnlag for beslutninger, og det kan skape konflikter, mener dekanen.

Omdømmet viktigst

Intervjuet nærmer seg slutten. Haugli oppsummerer:

-    Det er klart vi frykter at det skal gå ut over vår kvalitet når vi ikke selv kan råde over prioriteringer, budsjett, ansettelser og alt annet.  Men det er ikke det viktigste nå. Det viktigste er omdømmet vårt, som vi møysommelig har bygget opp over lang tid – som fakultet. Å ha et juridisk  fakultet i landsdelen, mener vi er til det beste for både UiT og Nord-Norge som region. Vi setter vår lit til at styremedlemmene også ser det.

Avslutter Trude Haugli, dekan ved Det juridiske fakultet, UiT. I alle fall en uke til. Men forhåpentligvis for jus-dekanen mye lenger, dersom argumentene fra Jurfak har nådd gjennom til universitetsstyret. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 23.06.17 00:00 Oppdatert: 23.06.17 16:47
Tromsø
Vi anbefaler