UiT-forskere ga kunnskapsministeren innspill for bedre forskning og utdanning

I fire år har Norge hatt en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Nå skal den revideres, og UiT-forskerne hadde mange innspill.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 01.06.17 00:00 Oppdatert: 01.06.17 10:55
Tromsø

Kunnskapsministeren gjestet UiT
Det ble et konstruktivt møte da kunnskapsministeren gjestet UiT for å få innspill til revidert langtidsplan innen utdanning og forskning. Fra venstre: Sameline Grimsgård, Arnfinn Sundsfjord, Torbjørn Røe Isaksen og Anne Husebekk Foto: Elisabeth

– Det er en veldig raus invitasjon å gi oss mulighet til å komme med innspill til revisjon av langtidsplanen.

Det sa Anne Husebekk, rektor ved UiT, da hun og cirka 25 forskere innen medisin, helse og informatikk fikk besøk av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen denne uka.

– Norge hadde ikke en slik langtidsplan innen forskning og utdanning før, så vi setter pris på forutsigbarheten planen gir, fortsatte Husebekk.
Men både hun og kollegaene på UiT hadde forslag til hva kunnskapsministeren skulle tilføye den reviderte planen. 

Forske på utdanningen som anvendes

Et av innspillene kom fra universitetslektor Nanna Hauksdottir, som mente man må satse mer på utdanningsforskning.

– Vi utdanner helseprofesjonsutøvere, og da er det viktig å kunne dokumentere vår praksis og undervisning gjennom forskning. Vi ved UiT har kommet langt innen utdanningsforskning i forhold til resten av Norge, argumenterte hun.

I den sammenheng hadde Wenche Jakobsen i universitetsledelsen et forslag om å opprette et senter for forskning på undervisning. I dag finnes det SFU (Senter for fremragende forskning) og SFF (Senter for fremragende forskning).

– Så hvorfor ikke få et SFFU, Senter for fremragende forskning på undervisning, utdypet hun, noe Røe Isaksen syntes var et interessant forslag.

Ministerens fem hovedpunkter

Videre argumenterte Hauksdottir for at man må øke fokus på tverrprofesjonelt samarbeid innen helseprofesjoner allerede i utdanningen. Husebekk og Asbjørn Danielsen ved Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag la vekt på at også tverrprofesjonell forskning må styrkes og få større fokus. I dag er det vanskelig å få forskningsmidler til slike prosjekt. Innspillene deres var kunnskapsministeren enig i, og tverrprofesjonelt forskningssamarbeid var noe han så nytta av å prioritere. 

– Mye har skjedd siden 2014 da jeg la frem langtidsplanen, så jeg har noen tanker om hva revisjonen skal inneholde, sa han og listet opp fem punkter han var opptatt av:

1) Mer forskning i privat sektor

2) Opptrapping. Jekke opp 1 prosent målet (av BNP) i en fireårsperiode.

3) Bedre integrasjon av høyere utdanning. Lage byggeliste i universitetssektoren slik at man vet hvem det er sin tur til å få  midler til nybygg.

4) Stimulere til tverrfaglighet

5) Å være et foregangsland for åpen tilgang til forskningsresultater.

Forskning i kommunal sektor

At vi i dag ikke utnytter muligheten til å forske i offentlig sektor, var noe leder for Institutt for farmasi, Thrina Loennechen, var opptatt av da hun pratet med kunnskapsministeren. Hun mente Norge har mange ferske forskere som står parat til å ta på seg forskningsprosjekter ute i kommunal helsetjeneste, men som ikke har mulighet slik systemet er i dag.

– Et eksempel på slik forskning er legemiddelbruk og eldre. Vi har også ønske om mange flere doktorgrader innen kommunal sektor, sa hun.

Ellers ga forskerne innspill på at det må være større fokus på å anvende forskningsresultater – altså at forskningen som gjøres fører til at resultatene anvendes og implementeres.

Forskerne var også opptatt av:

  • Spesialisthelsetjeneste og offentlig helsetjeneste må likestilles som praksisarenaer for studenter
  • Det må bli enklere for kommuner å være med på forskningsprosjekter
  • Mer forskning i offentlig helsetjeneste
  • Avbyråkratisering
  • Det må være rom for forskning i småskala
  • Større fokus på grunnforskning
  • Penger til å fylle opp instrumentparken på universitetene
  • Jevnere fordeling av forskningsstøtte (forskere ved universitet må i tillegg undervise, så søkeprosesser og tidsbruk blir ulik med tanke på konkurransen de har med forskere som ikke underviser)
  • Mer forståelse for mulighetene innen informatikkfaget og at dette burde bli et eget fag allerede på barneskolen
  • Flere FRIPRO-prosjekter
  • Større satsing på yngre forskningstalenter
  • Tverrfaglig panel som vurderer søknader
  • Ruste kommunene til det veiledningsansvaret de har når de har studenter i praksis.

 

Dyrt med desentralisert undervisning

Et annet hjertesukk fra UiT gjaldt desentralisert utdanning. Etter flere fusjoner og økt prioritering av desentralisert undervisning, så var ønsket til instituttleder Nina Emaus at temaet må løftes frem.

– Vi satser hardt på desentralisert utdanning av sykepleiere for å styrke helsetjenesten i nord. Dette har gitt resultater ved at folk får seg jobb på hjemstedene sine, men dette er en dyr undervisningsform. Likevel har finansieringen av studieplassene til sykepleiere den laveste satsen, sa hun og poengterte at desentralisert utdanning og kompetanse i småkommunene gir mulighet til forskning i grisgrendte strøk.

Røe Isaksen var enig med Emaus.

– Ja, det er dyrt med desentralisert utdanning. Dette er et godt studietilbud til blant annet voksne folk som ønsker å studere, men ikke vil flytte fra hjemplassen, sa han og sa seg enig i at vi i dag ikke er  gode nok på tjenesteforskning, som for eksempel NAV.

– I dag mangler vi møtearenaer mellom forskere og offentlig sektor, men dette må vi finne en løsning på for å opprettholde kvalitet i tjenestene, sa han.

 

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 01.06.17 00:00 Oppdatert: 01.06.17 10:55
Tromsø
Vi anbefaler