Får ikke snakke om helsa si på samisk


Fornorskingsprosesser har vi lagt bak oss for lenge siden, har vi ikke? Likevel har norske sykepleierutdanninger fremdeles ikke  fokus på å lære studentene hvordan de skal møte de samiske pasientene.

 

Vi bryter menneskerettighetene, mener Berit Andersdatter Bongo. Foto: Inger Elin Kristina Utsi.

Når nordmenn blir syke, blir de stort sett møtt av helsepersonell som snakker majoritetsspråket, som er norsk. Det er få kulturelle koder som må knekkes i samtalene, fordi en kommer vanligvis fra samme type bakgrunn. Dette tas som en selvfølge, noe det ikke er for alle befolkningsgrupper her i landet. Samene får ikke alltid mulighet til å kommunisere med helsepersonell på morsmålet sitt.

En ny studie viser at norske sykepleierutdanninger ikke har stort nok fokus på å lære studentene hvordan de skal møte samiske pasienter. Studien gjorde en innholdsanalyse av fagplanen til utdanningsinstitusjonene, med fokus på samiske kulturforhold, helseforståelse og tilnærming til sykdom.

Tjuefem utdanningsinstitusjoner var med på studien, og ikke en eneste av utdanningene hadde beskrevet læringsutbytte på samisk kultur og språkforståelse. Under halvparten av utdanningene i det kjernesamiske området hadde noen form for litteratur på samiske kulturforhold.  

Bryter menneskerettighetene

– Her bryter vi faktisk en menneskerettighet, sier en av artikkelforfatterne, Berit Andersdatter Bongo.

Urfolk har nemlig rett til å bli møtt på eget språk i Norge.

«Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk», har det stått i Sameloven siden 1990. 

Likevel blir altså ikke urfolksperspektiv prioritert i sykepleierutdanningene her i landet.

Kunnskapen har forsvunnet

I en sårbar fase av livet ønsker mange å få kommunisere med helsepersonell på morsmålet sitt, fortelller Grete Mehus. Foto: Inger Elin Kristina Utsi.

De fleste samer snakker bra norsk, men når livet blir vanskelig med sykdom, kommer ofte også behovet for å kommunisere på det språket de kjenner best, morsmålet sitt.

– Det er veldig viktig å kjenne bakgrunnen til pasientene sine. Mange ønsker å gå tilbake til morsmålet når de er syke, svake og i en sårbar fase i livet. Det er allmennmenneskelig.  Samiske pasienter møter av og til helsepersonell som ikke imøtekommer deres behov for å uttykke seg på samisk, mener Grete Mehus, som også har arbeidet med denne studien.

– Så lenge det finnes et urfolk i Norge burde vi også sørge for å ivareta deres rettigheter som for eksempel er krav om tolk, sier Liss Trine Eriksen, en annen av artikkelforfatterne.

Store kulturforskjeller

Å forstå de samiske pasientene handler ikke bare om språk, men også de kulturelle forskjellene man møter på.

– Fremdeles er skjebnetro og ganning levende i samekulturen. Det er ikke rart at vanlig norsk helsepersonell, uten bakgrunn for å forstå den samiske kulturen, sliter i møtet med samiske pasienter, forteller Frøydis Nystad Nilsen, enhetsleder for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved SANKS til sykepleien.no.

Liss Trine Eriksen er overrasket over manglende fokus på samisk kulturkompetanse. Foto: Privat

En plikt å bryte trenden

Konklusjonen studien kom fram til er at fagplanene til norske sykepleierutdanningene har manglende fokus på urfolksperspektiv.

– Samisk kulturkompetanse vektlegges ikke av utdanningsinstitusjonene. Vi var ganske overrasket over at vi ikke kan finne dette som et overordnet læringsutbytte i fagplanene i sykepleierutdanningene i Norge, sier Mehus.

Likevel har artikkelforfatterne et håp om at ting kan bedre seg i framtiden. De har sendt inn forslag om at samiske perspektiver burde vektlegges og inkluderes i utformingen av ny rammeplan.

– Vi burde ikke engang stille spørsmålet om vi kan bryte denne trenden, for det er vi forpliktet til, mener Bongo

– Gjennom fornorskingsprosessen på 1950 tallet ble samene stigmatisert. I dag er folk mer nysgjerrige på hverandre, hvor man er fra og hvem man er. Forhåpentligvis vil dette føre til et større fokus på positiv oppmerksomhet mot det å være samisk og samiske perspektiver i alle offentlige tjenester i fremtiden, mener Eriksen.

Viktig å sørge for studentenes kompetanse

Men hvordan står det egentlig til med fokus på det samiske perspektivet på UiT?

– Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark 2013 utviklet sykepleierutdanningen i Hammerfest og Tromsø en felles fagplan. I fagplanens profil har vi fokus på det arktiske, det flerkulturelle og det samiske. Gjennom hele studiet har vi ulike læringsutbyttebeskrivelser som beskriver kunnskap og kompetanse om mennesker som er bærere av kulturelle verdier og uttrykk, kulturkunnskap, forståelse for hva som er god helse og hvordan dette utrykkes i ulike kulturer. Studentene skal anvende kulturkunnskap i møte med pasienter, og reflektere over, og diskutere, kulturelle og strukturelle maktforhold i helsevesenet. Det samiske perspektivet står sentralt når dette omhandles, sier studieleder for bachelorstudiet i sykepleie, Marta Grongstad.

– Jeg mener at det er viktig at alle utdanninger innen helse- og sosialfag fremmer den samiske befolkningens behov i møte med helsetjenestene, og sikrer at studentene har kunnskaper og kompetanse om samer som urfolk, mener Grongstad.

– Jeg tenker også at vi ved sykepleierutdanningen kan bli enda bedre på å fremme det samiske og at vi kan sikre det når ny, felles fagplan med Narvik og Harstad skal utarbeides, avslutter hun.

Urfolkskonferansen

Studien blir publisert i tidsskriftet Nordisk Sygeplejeforskning i løpet av høsten 2017 med tittelen; Urfolksperspektiv i utdanning. Sykepleierutdanninger i Norge uten urfolkskunnskap? Den skal også presenteres på den internasjonale urfolkskonferansen Indigenous Voices in Social Work, i Alta 2017.

Les også: Hvorfor er det mer diabetes i samiske områder?

Les også: Psykolog og bibelvers

Les også: Et fullverdig tilbud i samisk

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content