Sykepleierne blir i Nord-Norge

24.04.17 Øvreberg, Elisabeth

Sykepleiermangelen er stor, og vil bli større. Da er det godt å vite at sykepleiere som utdanner seg i nord, blir i nord.

MH-bygget
Det viser seg at sykepleiere som utdanner seg her ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø, stort sett forblir i 9000-byen. De som studerer i Hammerfest, blir gjerne boende i Finnmark etter endt sykepleierutdannelse.
Foto: UiT

– Ett år etter endt utdannelse er 88 prosent av sykepleierne, som har utdannet seg ved UiT, i jobb i Nord-Norge, sier Margrete Gaski ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT.

Hun sett på hvor det har blitt av sykepleierne som tok utdanning ved UiT. Noe av det hun var på jakt etter var å finne ut hvor de nå jobber, om de har heltid- eller deltidsarbeid og hvilke andre yrkesvalg de eventuelt har gjort. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Helse Nord og Nordnorsk samarbeidsorgan for helsefaglig utdanning.

– Et annet funn er at 82 prosent av dem arbeidet i landsdelen 10 år etter avsluttet utdanning. Det viser at utdanningssted gjør en forskjell, argumenterer Gaski.

Utdanne folk der de bor

UiT har hatt et stort fokus på å tilby studenter et desentralisert sykepleierstudie, det vil si sykepleierutdanning der folk bor, og der det trenges arbeidskraft. Fullverdige sykepleierstudier i distriktene, som Hammerfest og Narvik er også en prioritet. Nord-Norge er en omfattende landsdel med lange avstander, og denne formen for undervisning har vært en suksess.

– To av tre sykepleiere som har vokst opp i Øst-Finnmark tar seg for eksempel jobb i Øst-Finnmark dersom de utdanner seg i Hammerfest, mens kun en av fire reiser tilbake dit dersom de tar utdannelsen i Tromsø, forteller Gaski.

Studiested viktig for rekruttering

Hennes budskap er at studiestedets beliggenhet har stor effekt på hvor sykepleierne finner seg jobb.

– Denne studien bekreftet den regionale effekten av desentralisert utdanning, så dersom man skal vurdere regionale endringer i utdanningskapasiteten i nord, er det disse tilbudene som bør styrkes.

Økende behov for sykepleiere

I dag er vanskelig å rekruttere sykepleiere, spesielt til kommunene, og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mangelen vil vedvare.

Ifølge en av deres rapporter, som har sett på arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2035, har Norge en økende underdekning av blant annet sykepleiere. Eldrebølgen er på vei, og behovene for helsepersonell vil vokse sterkt i årene framover.

– På høgskolenivå vil det etter hvert være nødvendig å øke utdanningskapasiteten for å unngå økende underdekning for bioingeniører, fysioterapeuter, helsesøstre og sykepleiere, står det i rapporten.

Heltid- eller deltidsstillinger?

Når det kommer til sykepleiernes arbeidsuker, så viser undersøkelsen til Margrete Gaski at i 2014 arbeidet to av tre sykepleiere i Nord-Norge 30 timers uke eller mer.

– I våre data fra SSB er disse kategorisert som heltidsarbeidende. I underkant av hver tiende sykepleier arbeidet mindre enn 20 timer per uke, sier Gaski.

Flere menn enn kvinner jobbet heltid (78 prosent mot 64 prosent).

– Vi fant liten forskjell i arbeidstid mellom sykepleiere som har barn, og de uten barn, sier Gaski.

Berømmer kommunene

Funnene hennes stemmer med en undersøkelse som ble gjort i 2014.

Da kontaktet av fylkeslegen i Finnmark sykepleierutdanningen i Hammerfest, og lurte på hvor det ble av dem som tok desentralisert sykepleierutdanning. Det endte med at Jeanette Huemer, Liss Eriksen og Gudrun Nilsen kartla nesten 200 studenter i tre kull fra Finnmark.

De fant ut at 92,5 prosent av sykepleierne hadde tatt seg jobb i fylket etter endt utdanning. Sykepleierne var fortsatt i jobb 3-5 år etter endt utdanning. Mange tok også videreutdanning.

– Et desentralisert studie gir studentene opplæring i å jobbe på egenhånd – selvstendig læring, konkluderte Eriksen den gang. Hun berømmet også kommunene som støtter de som ønsker å ta utdanning. Flere småkommuner ga studentene penger i utdanningsløpet mot at de skulle komme tilbake og jobbe når de var ferdig utdannet. Det var ikke snakk om store pengesummer, men nok til at folk følte en tilhørighet.

– Det viser seg at der folk får sin første jobb, der blir dem. Desentralisert utdanning gir rekruttering og stabilisering av helsepersonell i distriktet, sa Eriksen til uit.no.

Les også: Norges første desentraliserte sykepleierutdanning har blitt en suksess

Les også: Desentralisert utdanning gir sykepleiere i distriktet

På Twitter   #norgesarktiske