Bekjemper de usynlige fiendene

Noen av Forsvarets verste fiender er så små at de knapt synes.
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Monique Watne, Forsvaret
Publisert: 21.03.17 00:00 Oppdatert: 21.03.17 08:33
Tromsø

Professor Ørjan Olsvik i vernedrakt
Professor Ørjan Olsvik ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, en en av ekspertene Forsvaret kontakter når sykdomsutrbudd kan sette liv og helse i fare. Foto: Torbjørn Kjosvold​, Forsvaret.no

Det er lørdag kveld, og telefonen ringer. Ørjan Olsvik, professor i klinisk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, svarer. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er i den andre enden. Det er påvist ebola i en FN-drevet leir i Mali i Vest-Afrika, et land der Norge har soldater. Forsvaret trenger umiddelbar eksperthjelp.

Kort etter har Olsvik avbrutt alle sine ​planer og satt seg på flyet. Etter 13 år som ansatt ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA, er han vant til å jobbe med ting andre ikke jobber med. Ukjente trusler er ikke noe nytt for ham.

– Vår første prioritet i slike situasjoner er å finne ut om situasjonen er «man made», forteller Olsvik.

− Er det snakk om biologiske våpen, eller er det andre forhold som ligger bak?

Setter ikke liv i fare.

«Rapidly Deployable Out-break Investigation Team» (NOR RDOIT), er et lite team av eksperter fra det sivile samfunn som er tilknyttet Forsvaret. Medlemmene kan det meste om infeksjonssykdommer, tropisk medisin, klinisk mikrobiologi eller veterinærmedisin, og skal kunne identifisere trusler før farlige situasjoner oppstår.

– Vi tilkalte Olsvik fordi det var en uavklart situasjon. Vi trengte hans ekspertise. Noen ganger er det enkelte usynlige farer som vi ikke har ressurser til å ta oss av internt i Forsvaret, slik som utbruddet i Mali. Vi skal ikke uten videre ha soldater der hvor det er fare for liv og helse, sier Reidar Storvik, seksjonssjef for sanitet ved FOH.

RDOIT skal kunne rykke ut på maks 48 timers varsel. Olsvik rykket ut på 24.

Be​​reder grunnen

Når Forsvaret skal sende ut soldater, sender de først folk fra Forsvarets sanitet (FSAN) for å sjekke ut kvaliteten på vann og luft og hvilke sykdommer, insekter og dyr man kan komme borti. Oberstløytnant Fredrik Severin Thorn var derfor allerede i Mali som sjef for Forsvarets mikrobiologiske laboratorium, som er en del av Forsvarets sanitet. 

FSANs bistand er en medisinsk styrkebeskyttelse Storvik ved FOH finner uvurderlig: 

– Det er FOH som er oppdragsgiver, men det er FSAN i felt som gjør trusselvurderingen. Da vet vi hva vi må forholde oss til, forklarer Storvik.

Sandflue
Sandfluene kan spre alvorlige bakterier og infeksjoner til folk. Foto: Torbjørn Kjosvold, forsvaret.no

Gravde opp hele leiren

Forsvaret gjør alltid slike forberedelser før det sendes ut soldater. De gjorde det i Libanon, og de gjorde det i Afghanistan. 

– Vi begynner å kjenne de ulike landene. Vi har eksempelvis blitt godt kjent i Afghanistan og har lært oss hvilke farer vi kan møte på, sier Storvik.  

Som sandfluer. Disse blodsugende insektene er en type mygg som er et ukjent fenomen i Norge, men et stort problem i Afghanistan. Insektene er så små at de enkelt kommer seg gjennom hullene i et standard myggnett.

− Sandfluene kan spre alvorlige bakterier og infeksjoner til folk, men vi satte inn ulike tiltak som førte til at vi aldri fikk noe stort problem med fluene.

Ett av tiltakene var å bygge opp leiren på et betongdekke, slik at insekter ikke skulle trenge igjennom. Men først ble én meter med sand gravd opp og fylt med pukk.

Smitte fra Norge. Det er for øvrig verdt å merke seg at smitten også kan gå den andre veien. Nordmenn kan ta med seg sykdommer ut, noe Forsvaret er like opptatt av å unngå.

– Vi hadde et tilfelle hvor en av våre soldater hadde kikhoste. Dette ble raskt identifisert av en årvåken lege. Soldaten ble derfor aldri sendt til Afghanistan, opplyser Storvik.

Unng​​å panikk

Situasjonen i Mali kunne raskt ha eskalert. Utbruddet skjedde på samme tid hvor ulike nyhetskanaler kom med stadige meldinger om at ebola hadde spredd seg til flere steder i Vest-Afrika, nærmere bestemt Guinea, Sierra Leone og Liberia.

Olsvik er klar på at det er viktig å holde hodet kaldt i slike situasjoner. 

– Vi som jobber med sykdomsutbrudd av kjent eller ukjent årsak, ser på det som uproft hvis en av oss blir syke. Du blir ikke syk når du har de rette vaksinene og vet hva du gjør. 

Artikkele fortsetter under tabellen

Reiseråd for tropiske strøk
  1. Vaksiner deg.
  2. Gravid? Vurder å droppe reiser til utsatte områder. Gravide skal også være forsiktige med myggmidler – les pakningsvedlegget.
  3. Smør deg med mygg­olje på alle åpne steder. Mygg­oljen bør inneholde DEET i en konsentrasjon på 20–30 prosent.
  4. Dekk hele kroppen. Forsvarsansatte har støvler som går langt oppover leggen og knyter buksen inntil beinet.
  5. Hold deg til steder hvor det er aircondition og myggen ikke trives.
  6. Får du feber i løpet av de første månedene etter hjemkomst, fortell legen at du nylig har vært på reise. Mange sykdommer kan behandles, men kan bli alvorlige uten rask behandling.
  7. Ikke få med ting hjem i bagasjen. Om vinteren: Sett bagasjen ut en natt eller to før du pakker ut. Om sommeren kan du gjerne putte klærne i fryseboksen først.
  8. Drikk vann fra flaske og pass på at den er uåpnet.

Finn kil​​den

Neste bud for dem som jobber med et ukjent sykdomsutbrudd, er å finne smittekilden så fort som overhodet mulig.

– Deretter må kildene isoleres eller elimineres. Da minimeres skadene. Videre er det viktig å unngå panikk, sier Olsvik.

I Mali visste legene hvilken sykdom det var snakk om, men kjente ikke smittekilden. 24 skadde MINUSMA-soldater hadde blitt behandlet av en lokal lege som noen dager senere selv døde av ebola. Siden utgaven av dette ebolaviruset var usedvanlig smittsomt, ble soldatene satt i et isolatsykehus for å se om de utviklet sykdom. Ingen av dem var norske.

– Dette er en sykdom som har over 50 prosent dødelighet, og det var vondt å se noen gå inn i det vi kalte «dødens telt», sier Olsvik. ​

Flere hull

Etter møter med både Leger uten grenser, personell fra Centers for Disease Control and Prevention (USA) og i den maliske presidentens ebolautvalg, fikk Olsvik og Thorn etter hvert en god oversikt over utbruddets sivile og militære status. Nødvendige tiltak ble satt inn. 

– I vårt tilfelle stoppet det med åtte smittede og seks døde. Det var selvfølgelig ille nok, men utbruddet kunne ha resultert i flere tusen døde, sier Olsvik. 

Da situasjonen var under kontroll, og sikkerheten til de norske soldatene ivaretatt, reiste de to nordmennene hjem.

– Det er lokale militære, i dette tilfellet FN, og sivile myndigheter som inviterer oss, og det er også de som skal ta seg av etterarbeidet, sier han. 

Utbru​dd hjemme

RDOIT har kun blitt iverksatt én gang i utlandet, og det var i Mali. Teamet kan imidlertid også settes inn her til lands. Selv om Forsvaret «eier» styrken, kan den brukes av andre – enten det er i Norge eller i utlandet.

– I 2014 ble vi for eksempel kalt ut til Skjold militærleir. Leiren trengte bistand etter at mange soldater var smittet av yersinia-bakterier som gir feber, magesmerter og diaré, forklarer Olsvik og legger til:

– Vi fant raskt smittekilden og fikk bukt med problemet.​​​

Les også: Samfunnet er avhengig av vaksinasjon

Les også: Kan du bli smittet av sykdom på fly?

Les også: Disse blindpassasjerene tar du med deg hjem fra ferie

​​​​​​

Publisert 16. mars 2017 hos www.forsvaret.no. Publiseres etter avtale hos uit.no.

Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Monique Watne, Forsvaret
Publisert: 21.03.17 00:00 Oppdatert: 21.03.17 08:33
Tromsø
Vi anbefaler