Skal kartlegge plastforsøplinga i havet

13.03.17 Trude Haugseth Moe

Husker du hvalen med magen full av plast? Nå skal forskere kartlegge plastforsøplinga i havet i Arktis – og forhåpentligvis finne løsninger for å begrense den.

Noe av søppelet forskerne fant og analyserte på søppelworkshop på Svalbard. Mye  av plastsøppelet som driver i land der kommer fra fiskerinæringa.  Foto: Eirik Mikkelsen

Med 10 millioner i støtte fra Norges Forskningsråd, skal et nytt, stort forskningsprosjekt kartlegge status, årsaker, kostnader og mulige virkemidler mot marin plastforsøpling. 

MARP (Marine Plastic Pollution in the Arctic) er et stort tverrfaglig og internasjonalt forskningsprosjekt ledet av NORUT, i samarbeid med forskere fra UiT Norges arktiske universitet, Akvaplan-niva og Norsk Polarinstitutt, samt fra Russland og Storbritannia. Både økonomer, biologer, psykologer, forvaltningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner for et rent Norge, bærekraftig cruiseturisme og fiskeri er involvert. 

Prosjektet skal gi mer kunnskap om årsakene og status til forsøpling i havet i Arktis i dag; hvor mye søppel er det egentlig? Hvor kommer søppelet fra? Hvordan påvirker forsøplinga økosystemet og de verdiene vi henter fra havet og kysten? Og hvordan kan man begrense det?

 Ser på hele samfunnet

– Prosjektet er spesielt. Tidligere prosjekter har gjerne konsentrert seg om det naturvitenskapelige, altså hvordan dyreliv og økosystemet påvirkes av forsøpling. Dette prosjektet ser i tillegg på hele samfunnet rundt fenomenet med plastforsøpling, og hva man kan gjøre med det; man ser blant annet på produktene som forsøpler, man har dialog med industri som kan være opphavet til søppelet enten via tap eller dårlig avfallshåndtering, og man ser på lover og regler rundt forsøpling, forteller Jannike Falk-Andersson fra NORUT, som er prosjektleder. 

Har funnet av «plast-hvalen» fått noe å si for prosjektet?

Jannike Falk-Andersson er prosjektleder for plast-prosjektet. Foto: NORUT

– Ikke direkte, men vi merker at folk har blitt veldig klar over problemet. Det er jo en forferdelig situasjon, at dyr dør på grunn av vår forurensning, sier Falk-Andersson. 

 Hva koster forurensninga?

Prosjektet ser også på hva forsøplingen av havet koster – ikke bare i form av at økosystemene lider, men i kroner og øre.

– Vi vet at økonomi gjerne er et sterkt virkemiddel og kan brukes som argument for å gjennomføre tiltak, sier Falk-Andersson.

Hun nevner miljøskatter, informasjonskampanjer, ny teknologi som erstatter plastprodukter og endring av regelverk som eksempler på mulige tiltak mot plastforurensning.

 Et folkerettslig problem

Jussen rundt plastforsøpling er utfordrende.

 – Marin forsøpling er et komplekst problem, fordi det involverer så mange parter og så mange områder. Når det gjelder Arktis, så blir mye av søppelet fraktet hit med havstrømmene fra andre deler av verden, så juridisk sett er dette et folkerettslig problem, der mange land er involvert. Det er derfor behov for å styrke det internasjonale samarbeidet på dette feltet, sier Ingvild Ulrikke Jakobsen, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet på UiT, som er leder for en arbeidspakke om rettslige reguleringer av marin plast-forsøpling i MARP-prosjektet.

Ingvild U. Jakobsen fra Det juridiske fakultetet ved UiT  er leder for den juridiske arbeidspakken i prosjektet og undersøker om lovverket rundt plastforsøpling er godt nok. Foto: Trude Haugseth Moe

Hennes rolle i prosjektet er å undersøke hva som gjelder av lover om marin forsøpling og om de gir god nok beskyttelse. 

 – Det fins mange forskjellige konvensjoner om dette, blant annet den såkalte OSPAR-konvensjonen som mange europeiske land har signert. Der har man laget en handlingsplan for å minske statenes forsøpling. Jeg skal også se på norsk rett og hvilke regler som gjelder, spesielt når det gjelder Svalbard, som har en egen miljølov, Svalbardmiljøloven. Det skal også skrives en egen doktorgradsoppgave om denne problematikken hos oss, forteller Jakobsen, som er forsker ved K.G. Jebsen-senter for havrett ved Det juridiske fakultetet.

 Mye søppel fra fiskeri

Svalbard og Barentshavet har et spesielt fokus i forskningsprosjektet, og Jakobsen forteller at Svalbard har en miljøovervåkning som gjør at man har et godt innblikk i hva slags forsøpling det er snakk om der. 

– Vi ser at mye av søppelet som flyter i land på Svalbard kommer fra fiskeriene: det er nøter, trålposer og fiskekasser. Også dette med såkalte «spøkelsesgarn» er et problem; altså at fiskebåter mister garnene sine, som fisk og havdyr senere setter seg fast i, forteller Jakobsen.

OSPAR-samarbeidet måler også plastforsøpling, og har påvist blant annet at sjøfuglen havhest har plast i magen som overskrider de anbefalte grenseverdiene. Man har også funnet plast i magen på reindsyr på Svalbard.

 Vanskelig å oppdage brudd på reglene

Selv om forsøpling på land og i havet er forbudt etter norsk lovgivning, er det vanskelig å oppdage og håndheve brudd på disse reglene.

Derfor mener Jakobsen at også andre tiltak enn rettslige forbud vil ha betydning for å redusere forsøplingen av plast i havet. Hun nevner returordninger av fiskeutstyr og marint avfall i havn, mulig produktansvar for produsenter av fiskeriutstyr og ordninger med opprydding av tapt fiskeutstyr som eksempler på dette.

– Det er også viktig å arbeide med produktene som lages og bevissthet og holdninger rundt forsøpling til havs, mener Jakobsen.

 Kan man lage smartere produkter?

For i tillegg til å se på forsøplingen, skal prosjektet også se på opprinnelsen til søppelet, altså produksjonen og forbruket av plast, som er veldig høyt globalt. Må det være sånn - kan plastprodukter som ofte ender i havet erstattes med andre materialer? 

 Jannike Falk-Andersson nevner fiskegarn som eksempel. 

Forskerne fikk hjelp av fiskere fra Island, Norge og Russland for å analysere hva søppelet besto av og om det var mistet eller dumpet.. Foto: Eirik Mikkelsen

– Vi vil se på om fiskegarn eller deler av fiskegarn kanskje kan lages i andre materialer enn plast. Og kan man få ny teknologi som forhindrer at garn kollapser og dermed ikke fisker etter at de har blitt mistet? Det er viktig for oss å ha et tett samarbeid med industrien for å finne løsninger, sier prosjektlederen.

 Sirkulær økonomi

Hun mener at det å tenke helhetlig og sirkulært er avgjørende for framtida.

– Det er bra at plast kan kildesorteres, men selve produksjonen av plast er veldig energikrevende og setter miljømessige fotavtrykk. Det er et problem at plast er for billig. Det gjør at utviklinga går i feil retning. Da må man tenke smartere, i retning sirkulær økonomi, altså at produktene ikke skal ende opp i søpla, men gjenbrukes. Miljødesign burde være obligatorisk fag for alle som utvikler produkter, for eksempel, mener Falk-Andersson.

 Alle kan bidra

Og – mens vi venter – hva kan vi vanlige folk kan gjøre for å forhindre at hvalene blir fulle av plast også i framtida?

 – Ja, hver og en av oss kan begrense bruken av engangsartikler av plast, det vil bidra til lavere etterspørsel og at det produseres mindre plast. Jeg ville også støttet et statlig forbud mot plastposer, avslutter Ingvild Jakobsen.

Åtte enkle måter å bruke mindre plast:

  1. Unngå plastposer og unødig emballasje (Bruk handlenett og gjenbruksposer for frukt/grønt – fås på nett.)
  2. Dropp sugerør
  3. Prøv miljøvennlige alternativer til bind og tamponger (menskopp for eks.)
  4. Prøv tøybleier til barn (mange kommuner har støtteordninger for det)
  5. Unngå plastbestikk (bruk vanlig eller nedbrytbare alternativer)
  6. Få deg en gjenbrukbar kaffekopp
  7. Drikk vann fra springen (flaskevann krever 2000 ganger mer energi enn kranvann)
  8. Sorter søpla

 Kilde: Framtiden i våre hender via nrk.no

 

Få inspirasjon til en søppelfri hverdag fra en norsk Zero waste-blogger! gronarekvardag.no

Kjappe fakta om forskningsprosjektet:

MARP står for MARine Plastic pollution in the Arctic: origin, status, costs and incentives for Prevention. Nettside: www.marp.no

Bakgrunn for prosjektet er den økende mengden plastsøppel som påvirker økosystemene i Arktis og langs kysten.

Prosjektledelse: NORUT

Finansiering: Norges Forskningsråd

Samarbeidspartnere: UiT Norges arktiske universitet, Akvaplan-niva, Kola Science- Centre, SALT Lofoten AS, Plymouth Marine Laboratory, Norsk Polarinstitutt. 

Forskningsperiode 2016- 2020. 

 

På Twitter   #norgesarktiske