– Utenlandske kvinner i skjørt behandles annerledes
Selv 20 år etter at de kom til Norge for å jobbe, opplever russiske kvinner i Finnmark at de må være forsiktige med hva de tar på seg dersom de skal slippe uønsket oppmerksomhet, slibrige kommentarer eller tilbud om å selge sex.
– Det er andre krav til hvilke klær utlendinger kan ta på seg dersom de skal slippe negativ oppmerksomhet. I Finnmark opplever russiske kvinner at det fortsatt er holdninger om at russisk kvinne + skjørt = prostituert, sier Tatiana Wara, som nylig forsvarte sin doktorgrad ”Den mobile kroppen” ved UiT Norges arktiske universitet.
Inkludering
I sitt doktorgradsarbeid har Wara dybdeintervjuet 21 russiske kvinner, alle med høyere utdanning og alle bosatt i Finnmark. Noen av dem er i Norge for å studere videre, andre har vært her siden 90-tallet. Wara har lagt vekt på å se bak mytene og stereotypiene om russiske kvinner i Finnmark, og heller se på hvilke effekter valg av klær kan ha for identitet, og dermed også for inkludering, ekskludering og deres tilknytningsprosesser i Nord-Norge.
– Klesstil blir en viktig forutsetning for å passe inn. Jeg sett på om måten vi møter de som skiller seg ut påvirker deres egen opplevelse av seg selv og mulighetene de ser når de bosetter seg i Finnmark, sier Wara.
Må forklare seg
En av informantene, som har bodd på et tettsted i Finnmark i 15 år, fortalte at hun følte at hun hele tiden måtte forklare og begrunne hvorfor hun valgte å kle seg i skjørt. Til slutt ga hun opp og tok på seg andre klær der hun bodde. En annen fortalte om da hun ventet på bussen sammen med barnet sitt – og fikk tilbud om å selge sex.
– Kombinasjonene alder, klesstil, kjønn og nasjonalitet påvirker og forsterker hverandre, sier Wara, som selv kom til Norge fra Nordvest-Russland for mer enn 20 år siden. Da hun var i Finnmark for å gjøre dybdeintervjuene, opplevde også hun å få spørsmål knyttet til klærne hun hadde på seg.
– Jeg gikk kledt slik jeg gjør på jobb og hadde på meg skjørt. I en lokal butikk lurte de på om jeg skulle i selskap, sier Wara.
Ensidig
Som en del av forskningen har Wara lest gjennom Finnmarks-avisene fra 90-tallet. Hun fant mange negative oppslag med fokus på prostitusjon og de russiske kvinnene.
– Jeg ble overrasket over hvor bastant og ensidig oppslagene var. Til tross for at migranter fra Russland har ulik bakgrunn, ble russiske kvinner ensidig fremstilt i mediedebatten i Nord-Norge, ofte med vekt på historier om kriminalitet og prostitusjon, sier Wara. Hun mener at selv om prostitusjonstrafikken har stoppet for lengst og 90-tallsdebatten ikke lenger er aktuell, så har den fortsatt stor innvirkning på russiske kvinners erfaringer, praksiser og opplevelser knyttet til det å bo i Norge.
Aktuelt i Oslo
I dag jobber Tatiana Wara som prosjektleder i Tromsø kommune. Da hun jobbet tett på flykninger gjennom kommunens flyktningetjeneste, møtte hun utenlandske kvinner som forteller om mye av det samme som det russiske kvinner opplever i Finnmark.
– Utenlandske kvinner møter andre krav til hvordan de kan gå kledt for å passe inn, sier Wara og viser blant annet til medieoppslag om afrikanske studenter i skjørt som blir nektet adgang på utesteder i Oslo – og om kvinner med skaut (hijab) som blir nektet jobb og hårklipp.
– Jeg mener at mine funn fra Finnmark viser at det er viktig å være oppmerksom på hvilke langsiktige konsekvenser ensidige og negative medieoppslag kan få også på sikt, sier Wara.
Her kan du lese doktorgradsavhandlingen til Tatiana Wara
Les også: Den norske urmannen tenner russiske damer
Russiske kvinner i Nord-Norge: fortellinger om soppturer og sovjettid