Rekordtidlig ferdigstilling av data fra Tromsøundersøkelsen: – Nå gleder vi oss til å starte med forskningen!

1. november avsluttet Tromsøundersøkelsen innsamlingen av helsedata fra 21.083 deltakere, og allerede nå kan forskerne meske seg med det som omtales som ekte forskningsgull.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 13.03.17 00:00 Oppdatert: 14.03.17 10:56
Tromsø

Leder for Tromsøundersøkelsen, Heidi Johansen
– Det er bare fantasien som setter en stopper for hva vi kan forske på, og det er ekstra gledelig at vi nå også har munn- og tannhelse som en del av undersøkelsen vår, sier leder for Tromsøundersøkelsen, Heidi Johansen. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Det sier leder for Tromsøundersøkelsen, Heidi Johansen, ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Den unike befolkningsundersøkelsen i Tromsø har fulgt den samme befolkningen siden 1974, og deltakerne har villig svart på omfattende spørsmål angående livsstil, helse og sykdommer. I tillegg har deltakerne vært med på forskjellige undersøkelser, blitt veid og målt, gitt fra seg blodprøver og urinprøver, tatt røntgen av blodårer, ultralyd av hjertet, gått med aktivitetsbånd, tatt smertetester – og for første gang i Tromsøundersøkelsens historie har deltakerne også fått tannsjekk og levert avføringsprøver.

– Tromsøundersøkelsen er helt unik, den er et folkehelsebarometer og er ekte forskningsgull. Forskerne våre tripper av spenning for å komme i gang med forskningen. Tromsøundersøkelsen leverer viktige helsedata både til forskere og helsemyndigheter regionalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Johansen stolt.

Spennende forskning settes i gang nå

Aldri før har Tromsøundersøkelsen blitt ferdigstilt tidligere.
1. november 2016 stengte lokalene dørene, og allerede i midten av februar var all kvalitetssikring av resultater ferdig. Alt er dermed tilgjengelig for forskerne. Dette er som julaften, skal vi tro Johansen.

– Det er en barnlig glede over dette, smiler Johansen og kan røpe at det er noen forskningsprosjekt som er ekstra spennende.

– Deltakere har gått med aktivitetsbånd i en uke, så det er klart vi gleder oss til å se hvordan aktivitetsnivået vårt er. Erfaringsvis rapporterer vi høyere aktivitet i spørreskjemaene enn vi får når vi måler det med aktivitetsmålere. Noe annet som er veldig spennende, er å få resultatene på urin- og avføringsprøvene, sier Johansen.

Deltakere har nemlig levert inn all urin i ett døgn, og de brukes av forskerne til å se på saltinntaket vårt. Avføringsprøvene brukes til å se på omfanget av antibiotikaresistente bakterier i tarmen.

– Spiser vi for mye salt? Påvirkes tarmfloraen vår av reisevanene våre? Dette er resultater som må formidles til folket, sier Johansen.

Helseforskning til folket

Tromsøundersøkelsen har stort fokus på at forskningen skal komme befolkningen til gode.

 – Tromsøundersøkelsen skal forske, men også bidra til forebygging og bedre folkehelse. Når så mange mennesker gir av sin tid og tålmodighet for å være med på en omfattende helseundersøkelse, er det viktig for UiT at resultatene forskerne finner kommer folket til gode.

Johansen forteller at en viktig del av samfunnsoppdraget omfatter formidling av resultatene ut til befolkningen som kan dra nytte av dette i forhold til egne helsevalg.

– De mange kliniske dataene vi samler inn gir også økt kompetanse og bedre pasientbehandling, så dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

– Kun fantasien setter en stopper

Så langt har Tromsøundersøkelsen gitt 110 doktorgrader, og Johansen spår at det vil komme en stor vekst de neste årene på bakgrunn av den siste undersøkelsen.

– Det er bare fantasien som setter en stopper for hva vi kan forske på, og det er ekstra gledelig at vi nå også har munn- og tannhelse som en del av undersøkelsen vår. Rundt 4000 personer har vært med på en tannsjekk i tillegg til de andre målingene, og det er unikt i verdenssammenheng.

– Fremst i verden

Også Camilla Stoltenberg, styreleder for Det helsevitenskapelige fakultet, gleder seg over Tromsøundersøkelsen.

– Helseundersøkelsene i Tromsø er viktig – også i verdenssammenheng. I tillegg er slike befolkningsbaserte helseundersøkelser en innovasjon som er under stadig utvikling. Mange land ønsker seg noe lignende, men svært få har så godt grunnlag for å utvikle slike studier som Norge. På dette området er vi fremst i verden, og det bør vi få enda mer ut av – både vi og verden. Det at Tromsøundersøkelsen endelig kom på statsbudsjettet er bra med tanke på pengene, i tillegg blir den mer synlig for Stortinget, media, departementer og direktorater, uttalte hun i et intervju med uit.no i januar.

 

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 13.03.17 00:00 Oppdatert: 14.03.17 10:56
Tromsø
Vi anbefaler