Former arven etter Nansen

17.02.17 Gudrun Sylte / Universitetet i Bergen

I tre dager satt rundt åtti forskere sammen for å diskutere og forme forskningen de kommende seks-sju årene i gigantprosjektet Arven etter Nansen.

Artikkelen er hentet fra Bjerknessenteret sine nettsider

Langs iskanten i Barentshavet lever en rekke arter fra de aller minste plankton til sel og store hvaler. Hva skjer med disse artene når iskanten nå trekker mot nord, og de lokale artene i Barentshavet får konkurranse fra mer sørlige fiske- og planktonarter? For artene som lever ved iskanten har det en del å si om den befinner seg over det relativt grunne sokkelen i Barentshavet, med en dybde på 200-300 meter. Hva skjer med disse artene når iskanten trekker seg mot nord og kommer inn i det dype Polhavet der det kan være opp mot 3000 meter ned til bunnen?

Les mer om prosjektet her

Du vil garantert høre mer fra prosjektet Arven etter Nansen de kommende årene. Forskere fra universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard, Polarinstituttet, Meteorologisk institutt, NTNU, og Havforskningsinstituttet var samlet til det første allmøtet i februar.
Du vil garantert høre mer fra prosjektet Arven etter Nansen de kommende årene. Forskere fra universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard, Polarinstituttet, Meteorologisk institutt, NTNU, og Havforskningsinstituttet var samlet til det første allmøtet i februar. Foto: Magne Velle / Meteorologisk institutt

Vil det få noen konsekvenser for de fysiske prosessene rundt is, havstrømmer og atmosfære når iskanten trekker seg nordover? Og hvilke klimatiske drivkrefter er det som i utgangspunktet endrer isforholdene? Det er de store problemstillingene rundt endringer i klimaprosesser og forståelsen av det levende livet forskerne i Arven etter Nansen er opptatt av. 

Landslaget
Forskningsprosjektet fikk i høst 10 millioner kroner i oppstartsmidler over statsbudsjettet. Et prosjekt med målsetningene Arven etter Nansen har satt seg fore er for stort og for dyrt for en eller to institusjoner alene. Derfor har åtte store norske institusjoner samlet seg i et landslag for å kartlegge og forstå problemstillinger rundt et Barentshav i endring.

Les også: Statsbudsjettet 2017: Et godt budsjett for UiT

Polarforskning er både komplisert og krevende, dyrt og omfattende. Denne uken var mange av de involverte forskerne samlet for å diskutere, knytte navn til ansikt og forme spørsmål og hypoteser på tvers av disipliner og kompetanseområder for de ulike institusjonspartnerne.

Det er UiT som eier og leder prosjektet, i tett samarbeid med de andre institusjonene. Professor Tor Eldevik ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret har vært sentral i å utvikle ”Arven” siden 2011, og er nå nestleder i prosjektet. Han mener prosjektet er en fantastisk mulighet både for hele UiB og for Bjerknessenteret.

– UiB deltar med forskere og kompetanse over hele ”Arvens” faglige bredde, og Bjerknessenteret som her er representert ved partnerne Havforskningsinstituttet og UiB, bidrar i dobbelt forstand med et overordnet perspektiv. Vi leder arbeidet som går på bedre å kunne forutsi utviklingen av og i framtidens Barentshav, fra dager til tiår fram i år, og jeg tror at de erfaringene vi har bygget opp i Bjerknessenteret over mer enn 15 år med faglig og institusjonelt samarbeid, kan komme hele landslaget til gode, sier Eldevik.

Næringsliv på dørstokken
Samtidig som klimaprosesser og det levende livet kan stå overfor store endringer, står næringsaktører som shipping, fiskeri og petroleum klare til å utnytte ressursene. Men næringslivet vil møte utfordringer rundt polare lavtrykk, drivis og ising, for å nevne noen. På den andre siden har kunnskapen rundt varsling av det arktiske klima tatt mange steg framover de siste årene.

Det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon blir bygget i Italia og skal døpes denne våren. Det skal være i drift fra høsten 2018. Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet deler eierskap, drift og bruk av båten.
Det isgående forskningsfartøyet "Kronprins Haakon" blir bygget i Italia og skal døpes denne våren. Det skal være i drift fra høsten 2018. Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet deler eierskap, drift og bruk av båten. Foto: Rolls Royce Marine

Forskerne i prosjektet har satt seg som mål å utvikle varslingsmodeller for hvor iskanten vil befinne seg i Barentshavet de kommende år, og med det også kunne si noe om de mulige utbredelsesområdene for kommende års fiskerier.

Det er fremdeles mange sider av livet i Barentshavet man ikke vet nok om – spesielt i og under isen, og prosesser man ikke kjenner godt nok til. Når det nye norske isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon blir satt i drift, har Arven etter Nansen klare planer for bruk av båten. En skal spesielt fokusere på områder som har vært lite undersøkt, og da spesielt vinterstid i de til nå isdekte områdene. 

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content