Samarbeider om akademisk gründervirksomhet

UiT satser sammen med to universiteter i Kamerun på akademisk gründervirksomhet for å skape faglig utvikling og bidra positivt i et ustabilt område preget av Boko Haram-opprøret.
Brøndbo, Stig
Publisert: 03.01.17 10:00 Oppdatert: 04.01.17 08:31

Visuelle kulturstudier ved UiT og førsteamanuensis Bjørn Arntsen (nr. 2 fra høyre) har samarbeidet med universitetet i Maroua i flere år allerede. Nå skal fagmiljøene i nord og sør sammen bygge fag og institusjoner videre.
Moudjamou Ahmadou (t.h), har en master i visuell antropologi fra UiT. Nå er han en av de to som er ansvarlig for spesialiseringen i visuell antropologi på bachelor- og masternivå ved universitetet i Maroua.

Helt siden 1980-tallet har fagmiljøet ved det som i dag er Visuelle kulturstudier ved UiT Norges arktiske universitet hatt prosjekter gående i Kamerun. Nå har UiT blitt tildelt en femårig finansiering gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning sitt NORPART-program for å jobbe fram nyskapende metoder innen forskning, formidling og undervisning sammen med universitetene i Maroua og Ngaoundéré i Kamerun.

– Våre samarbeidspartnere i Kamerun har i alle år vært avgjørende for å utvikle fagområdet visuell antropologi ved UiT. Det kryssende blikket, mellom studenter og forskere fra nord og sør, bidrar til interessante læringsprosesser og fagutvikling. Nå skal vi sammen bygge fag og institusjoner videre, sier Bjørn Arntsen, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS), UiT.

Stipendiater
Siden etableringen av Visuelle kulturstudier i 1997 har 14 studenter med tilknytning til de to kamerunske universitetene tatt sin mastergrad i visuell antropologi ved UiT. Det femårige samarbeidet som startet 1. januar inkluderer i tillegg til studentutveksling på masternivå også fire stipendiater, som skal rekrutteres via samarbeidspartnerne i sør.

– Flere av våre tidligere masterstudenter jobber hos våre samarbeidsuniversiteter i Kamerun, sier Trond Waage, førsteamanuensis ved IAS.

Ved universitetet i Maroua er det i dag både bachelor- og masterprogram i visuell antropologi, og en av de ansatte forsvarte sin PhD i 2016 med Bjørn Arntsen som veileder. I Ngaoundéré har de i dag et bachelorprogram i antropologi og planlegger oppstart av et masterprogram i 2018.

Innovativ
For å kunne samarbeide best mulig over så store geografiske avstander skal prosjektet utvikle og gjøre bruk av innovative undervisnings-, forsknings- og formidlingspraksiser med utgangpunkt i audio-visuelle medier.

– Vi skal lage nettbaserte digitale lærepakker som vil være tilgjengelig for studenter i nord og i sør, sier Bjørn Arntsen.

I NORPART-programmet er det lagt opp til at studentene skal avlegge de akademiske gradene ved sine hjemmeuniversiteter. De fire PhD-studentene fra sør skal ha til sammen 12 måneders opphold ved UiT i løpet av studiene sine.

– Allerede til høsten kommer de fire første masterstudentene fra Kamerun til Tromsø, sier Arntsen.

De skal til sammen være åtte måneder ved UiT. Masterstudentene fra UiT, som reiser i motsatt retning vil oppholde seg 4 måneder ved de kamerunske institusjonene.

Kunnskap
I tillegg til å utvikle faget og nye digitale undervisningsmetoder, er en annen viktig målsetting utviklingen av kunnskap om leveforholdene i Nord-Kamerun.

– Det er flere fellestrekk mellom Nord-Kamerun og Nord-Norge, blant annet avstanden til maktsentrum, sier Trond Waage. Han peker på hvor viktig formidlingen av fortellinger fra Nord-Norge har vært, både for vår selvforståelse og for utviklingen av regionen.

– Fortellinger er med på å skape stolthet og forståelse. Alle master- og PHD-studiene tilknyttet prosjektet vil ha fokus på samfunnsforhold i Nord-Kamerun, sier Waage.

Boko Haram-opprøret og andre voldelig konflikter, tørke og migrasjon har skapt usikkerhet og ustabilitet i hele regionen – og historiene som kan skape forståelse og stolthet har druknet i det negative.

Globale konsekvenser
– Etter hvert som flyktninger har samlet seg på strendene langs Middelhavet er det en økende bevissthet også i nord om at sikkerhetssituasjonen og leveforholdene i denne regionen har betydning også for Europa. Voldelige opprør, «terrorisme», klimaendringer, og migrasjon er globale og ikke lokale fenomener, sier Bjørn Arntsen.

Han mener at denne typen universitetssamarbeid øker mulighetene for å dempe og motvirke de mest ødeleggende kreftene.

– Vår fremtidige velferd vil avhenge av at vi erkjenner de globale sammenhengene og deres følger, og vi tror at samarbeidet vi nå skal i gang vil bidra til å skape stolthet, stabilitet og utvikling, sier Arntsen.

Brøndbo, Stig
Publisert: 03.01.17 10:00 Oppdatert: 04.01.17 08:31
Vi anbefaler