Først takket Putin, siden har mange andre russere gjort det samme

13.12.16 Stig Brøndbo

Putin takket henne for å ha identifisert gravene til 4000 sovjetiske krigsfanger. Nå har Marianne Neerland Soleim avslørt at spionfrykt førte til likskjending da en hemmelig norsk operasjon skulle flytte levningene til sovjetiske krigsfanger.

Sovjetiske krigsfanger laget et stort minnesmerke i betong for å hedre sine falne kolleger. Det ble sprengt på Saltfjellet, og ligger den dag i dag i en ruinhaug, fortalte UiT-historiker Marianne Neerland Soleim da boken ”Operasjon asfalt” ble lansert i Kirkenes. Foto: Stig Brøndbo
Frykten for sovjetiske spioner gjorde at norske myndigheter fikk det travelt med å flytte graver med levningene til sovjetiske krigsfanger som døde i Norge. Operasjonen var hemmelig og ble kalt ”Operasjon asfalt”, skriver Marianne Neerland Soleim i boken med samme navn. Foto: Stig Brøndbo
Da russiske myndigheter ble klar over at UiT-historiker Marianne Neerland Soleim hadde identifisert gravene til 4000 sovjetiske krigsfanger, sendte president Vladimir Putin en personlig takkehilsen. Foto: Stig Brøndbo

På Hestbrinken krigskirkegård i Saltdal i 1945 stod det mange kors på gravene til de døde sovjetiske krigsfangene. Disse ble fjernet under Operasjon asfalt. Foto: Salten Museum
Monumentet som sovjetiske krigsfanger laget til ære for sine falne landsmenn, ble sprengt i stykker av norske myndigheter. Det ligger fortsatt i en ruinhaug på Bjørnelva på Saltfjellet i Nordland. Foto: Charles Utvik
Dette er historien om sovjetiske krigsfanger og soldater som mistet livet i Norge under andre verdenskrig
.
Slik begynner boken  ”Operasjon asfalt”, som ble presentert av UiT-historiker og forfatter Marianne Neerland Soleim på Stoltenbergseminaret i Kirkenes torsdag. Gjennomgangstema på seminaret var norsk-russiske relasjoner gjennom 200 år, og flere av foredragsholderne kom inn på frigjøringen av Finnmark, etter krigen som blant annet førte 100.000 sovjetiske krigsfanger til leire i Norge.

Kald krig
Rundt 14.000 av de sovjetiske krigsfangene døde i Norge, og i årene som fulgte etter krigen mente norske myndigheter at sovjetiske representanter som kom for å besøke gravene var mer opptatt av militære installasjoner enn av gravstedene. Spionfrykten satte i gang en gedigen hemmelig hasteoperasjon som i 1951 åpnet og tømte 88 lokale krigsgraver i nord, og fraktet 7551 sovjetiske lik til ei massegrav øya Tjøtta utenfor Nordlandskysten.
 – Operasjonen var et resultat av den kalde krigen med stor mistenksomhet og det som nok var en reell frykt for sovjetisk spionasje. Samlingen i en felles grav på Tjøtta i Nordland skulle skje i det stille, og det var så hemmelig at representanter fra myndighetene som skulle delta, ikke ble orientert i tide, forteller Marianne Neerland Soleim, instituttleder ved Barentsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet.

Operasjon asfalt
Hastverket med å flytte levningene fikk navnet ”Operasjon asfalt”, og i boken med samme navn beskriver Neerland Soleim de brutale årsakene til hvorfor og hvordan krigsfangene døde på norsk jord. Boken tar også for seg de sterke reaksjonene som kom i lokalsamfunnene da flyttingen av likene startet i 1951.
– Levningene ble ikke behandlet med respekt, og til lokalavisene fortalte folk om groteske forhold da kroppsdeler ble lagt synlig for alle før de til slutt ble stappet i asfaltsekker for å bli fraktet bort. Sekkene ga også navnet til operasjonen, sier UiT-historikeren.

Sprengte minnesmerke
I tillegg til gravskjendingen, ble også gravmonumenter og minnesmerker over de falne sovjetiske soldatene ødelagt. Ett av dem, et stort minnesmerke i betong som ble laget av sovjetiske krigsfanger for å hedre sine falne kolleger, ble sprengt i småbiter av norske myndigheter på Saltfjellet.
– De mente at tidens tann hadde skadet det og så derfor ingen verdi i å ta vare på det. Norske myndigheter fjernet også navneplater på identifiserte graver, sier UiT-historikeren.

Putin takket
I arbeidet med boken har Marianne Neerland Soleim klart å identifisere gravstedet til 4000 sovjetiske krigsfanger. Da russiske myndigheter ble klar over arbeidet, sendte president Vladimir Putin en personlig takkehilsen til UiT-forskeren. Siden har også mange russiske familier tatt kontakt for å takke. Forskningen som nå er presentert mellom to permer, gjorde at etterlatte endelig fikk en grav å gå til.
– For mange etterlatte var historien til familiemedlemmene helt ukjent. Jeg har blitt kontaktet av familier som trodde at deres familiemedlem ble drept helt andre steder i Europa, sier Neerland Soleim.

På Twitter   #norgesarktiske