Først takket Putin, siden har mange andre russere gjort det samme
Slik begynner boken ”Operasjon asfalt”, som ble presentert av UiT-historiker og forfatter Marianne Neerland Soleim på Stoltenbergseminaret i Kirkenes torsdag. Gjennomgangstema på seminaret var norsk-russiske relasjoner gjennom 200 år, og flere av foredragsholderne kom inn på frigjøringen av Finnmark, etter krigen som blant annet førte 100.000 sovjetiske krigsfanger til leire i Norge.
Kald krig
Rundt 14.000 av de sovjetiske krigsfangene døde i Norge, og i årene som fulgte etter krigen mente norske myndigheter at sovjetiske representanter som kom for å besøke gravene var mer opptatt av militære installasjoner enn av gravstedene. Spionfrykten satte i gang en gedigen hemmelig hasteoperasjon som i 1951 åpnet og tømte 88 lokale krigsgraver i nord, og fraktet 7551 sovjetiske lik til ei massegrav øya Tjøtta utenfor Nordlandskysten.
– Operasjonen var et resultat av den kalde krigen med stor mistenksomhet og det som nok var en reell frykt for sovjetisk spionasje. Samlingen i en felles grav på Tjøtta i Nordland skulle skje i det stille, og det var så hemmelig at representanter fra myndighetene som skulle delta, ikke ble orientert i tide, forteller Marianne Neerland Soleim, instituttleder ved Barentsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet.
Operasjon asfalt
Hastverket med å flytte levningene fikk navnet ”Operasjon asfalt”, og i boken med samme navn beskriver Neerland Soleim de brutale årsakene til hvorfor og hvordan krigsfangene døde på norsk jord. Boken tar også for seg de sterke reaksjonene som kom i lokalsamfunnene da flyttingen av likene startet i 1951.
– Levningene ble ikke behandlet med respekt, og til lokalavisene fortalte folk om groteske forhold da kroppsdeler ble lagt synlig for alle før de til slutt ble stappet i asfaltsekker for å bli fraktet bort. Sekkene ga også navnet til operasjonen, sier UiT-historikeren.
Sprengte minnesmerke
I tillegg til gravskjendingen, ble også gravmonumenter og minnesmerker over de falne sovjetiske soldatene ødelagt. Ett av dem, et stort minnesmerke i betong som ble laget av sovjetiske krigsfanger for å hedre sine falne kolleger, ble sprengt i småbiter av norske myndigheter på Saltfjellet.
– De mente at tidens tann hadde skadet det og så derfor ingen verdi i å ta vare på det. Norske myndigheter fjernet også navneplater på identifiserte graver, sier UiT-historikeren.
Putin takket
I arbeidet med boken har Marianne Neerland Soleim klart å identifisere gravstedet til 4000 sovjetiske krigsfanger. Da russiske myndigheter ble klar over arbeidet, sendte president Vladimir Putin en personlig takkehilsen til UiT-forskeren. Siden har også mange russiske familier tatt kontakt for å takke. Forskningen som nå er presentert mellom to permer, gjorde at etterlatte endelig fikk en grav å gå til.
– For mange etterlatte var historien til familiemedlemmene helt ukjent. Jeg har blitt kontaktet av familier som trodde at deres familiemedlem ble drept helt andre steder i Europa, sier Neerland Soleim.
