Legger ned ti bachelorprogram
– UiT har en bred studieportefølje og over 200 studieprogram som spenner fra tradisjonelle universitetsfag til profesjonsfag. Vi har mange indikasjoner på at studentene våre trives og får sine forventninger innfridd, sa rektor Anne Husebekk da hun innledet dagens styremøte.
En av sakene som skulle behandles på møtet, var studieprogramporteføljen for opptak til studieåret 2017/2018.
Her kan du se hele innkallingen til styremøtet
– Vi har gjort noen korreksjoner, og lyser ut 200 studietilbud, sier universitetsdirektør Lasse Lønnum.
Revidering av studieporteføljen
Den saken som naturlig nok fikk mest oppmerksomhet på dagens styremøte var den som omhandlet revidering av studieporteføljen. Universitetsstyret ba tidligere i år om en intern gjennomgang av alle studieprogrammene ved UiT. Utvidet ledermøte, bestående av universitetsledelsen og en gruppe dekaner, ble bedt om å sørge for at dette ble gjort, og de ga oppgaven videre til Strategisk utdanningsutvalg (SUV).
Det er flere grunner til at universitetsstyret ba om en slik gjennomgang:
- Et sentralt samfunnsoppdrag for UiT er å levere relevant, høyt kompetent arbeidskraft. Studieprogramporteføljen må derfor være dynamisk, slik at UiT kan imøtekomme både samfunnets og næringslivets behov for relevant arbeidskraft. Det betyr at UiT må se på både utfasing av studier og opprettelse av nye.
- Studentene skal møte forskningsbaserte og samfunnsrelevante utdanninger, og ved UiT skal de oppleve å være en del av et aktivt og godt læringsmiljø.
- UiT skal ha høy kvalitet på alle studier, og evaluering av studiekvaliteten er en del av den løpende driften.
SUV undersøkte 78 bachelorprogrammer ved UiT og utarbeidet en rapport som ble offentliggjort 24. oktober i år. I den kom det fram at 27 studieprogram burde ses nærmere på, grunnet indikasjoner på svak studiekvalitet og/eller svak rekruttering.
– Økonomi er ikke hovedmotivasjonen vår for å gjøre en slik gjennomgang. Hovedmotivasjonen vår er at vi skal ha et breddeuniversitet der studiekvaliteten er sikret, sier Husebekk.
Viderefører russlandsstudier
Fredag i forrige uke var innstillingen fra universitetsdirektøren klar, basert på rapporten og høringssvarene som har kommet inn. Innstillingen ble behandlet på dagens styremøte, og dette er vedtaket som ble gjort:
Følgende bachelorprogram legges ned, i tråd med innstillingen:
- Fransk
- Tysk
- Allmenn litteraturvitenskap
- Språk og økonomi
- Politikk, økonomi og filosofi
- Matematikk og finans
- Miljøledelse og forurensingsbiologi
- Arktiske anlegg. Det vil imidlertid fortsatt være ingeniørutdanning i Finnmark i regi av bachelorprogrammet i bygg som ligger under IVT-fakultetet
- Drama og teater
- Cultural & Creative Entrepreneurship
Følgende bachelorprogram videreføres, i tråd med innstillingen:
- Kunsthistorie
- Teologi
Følgende bachelorprogram videreføres, men fryses i ett år, under forutsetning av at det legges fram en ny plan for studiet:
- Arkeologi (i tråd med innstillingen)
- Filosofi (i tråd med innstillingen)
- Russlandsstudier
- Northern Studies (i tråd med innstillingen)
I sin innstilling foreslo universitetsdirektøren å legge ned også russlandsstudier, men dette ble nedstemt av styret. I stedet blir studiet fryst i ett år.
– Vi skal bruke tiden på å arbeide med programmet, og finne måter å styrke studiet og rekrutteringen på. Vår beliggenhet, vår strategi og våre faglige ambisjoner tilsier at vi skal være langt framme på kunnskap om russisk språk, kultur og samfunn. Vi har et godt fagmiljø å bygge på, og styret ønsker at vi investerer – både tid og ressurser – til å styrke dette utdanningstilbudet, sier Husebekk.
Strategisk og politisk viktig
Det er bred enighet i styret om at russlandsstudier er viktig for UiT.
– Et av kjerneområdene ved UiT er at vi skal være en drivkraft i nord. Da trenger vi å utdanne mennesker til å bli kompetente på Russland, som er vår nærmeste nabo, og til å forstå situasjonen i Arktis, sier styremedlem og studentrepresentant Mats Johansen Beldo.
Han får støtte av styremedlem Bjørn Hersoug, som representerer de vitenskapelig ansatte i fast stilling:
– Vi har en forpliktelse, og det er veldig sterke politiske grunner til at studiet ikke bør legges ned. Det er viktigere enn noen gang med tanke på den politiske situasjonen vi er i, sier Hersoug.
Professor i russisk, Tore Nesset, var tilstede under diskusjonen. Han sier han er glad for at studiet ikke legges ned.
– Som fagmiljø skal vi selvfølgelig jobbe hardt for å få på plass et revidert opplegg. Styret ønsker en nytekning, og det får vi ta til etterretning. Det blir krevende, men alternativet er å legge ned alt som har med russisk å gjøre, sier Nesset.
Han mener imidlertid det ikke er noen fordel for dem at studiet blir fryst.
– For oss hadde det vært bedre at studiet ble videreført, for nesten alle emnene må gå uansett. Dermed får vi ikke mer arbeidsro eller tid til å utvikle en ny studieplan. Det eneste vi får, er færre studenter. Jeg er litt skuffet over at styret ikke så det poenget, sier Nesset.
Må være offensive for framtida
Flere av styremedlemmene tok under møtet til orde for at UiT må ta en strategisk diskusjon om hva som er utfordringene i nord og hvordan UiT skal møte disse utfordringene.
– Vi må diskutere hva vi skal levere i forhold til samfunnsutviklingen, ikke bare se på de kortsiktige konsekvensene for hvert enkelt studieprogram, sier styremedlem Anita Andersen Stenhaug.
Felles masterprogram
Universitetsstyret ga også sin tilslutning til at det opprettes et pilotprosjekt for å utvikle et felles masterprogram i økonomi og administrasjon (siviløkonom) uavhengig av studiested. Det tas sikte på å gjennomføre første opptak høsten 2018. Masterprogrammet i økonomi og administrasjon (siviløkonom) ved studiestedene i Harstad og Alta høsten 2017 videreføres inntil nytt fellesprogram i økonomi og administrasjon er opprettet.
Universitetsstyret vedtok også å legge ned spesialpedagogikk som en studieretning innenfor bachelor i pedagogikk og opprette et eget bachelorprogram i spesialpedagogikk. I tillegg ble det vedtatt å legge ned Erfaringsbasert masterprogram i utdanningsledelse og opprette Erfaringsbasert masterprogram i ledelse, veiledning og aksjonsforskning i utdanningssektoren.
