Ny leder av ungt akademi

– Vi fyller et tomrom og er blitt veldig godt mottatt, sier UiT-professor Anders Schomacker som er valgt til ny leder for Akademiet for yngre forskere.
Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 07.11.16 00:00 Oppdatert: 07.11.16 19:13

Anders Schomacker er geologiprofessor ved UiT.
Anders Schomacker er geologiprofessor ved UiT. Foto: Akademiet for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere ble opprettet for et år siden på initiativ fra Kunnskapsdepartementet og Det Norske Videnskaps-Akademi. Det første året har akademiet hatt et interimsstyre, der geologiprofessor ved UiT, Anders Schomacker, har vært nestleder. Under generalforsamlingen i Bergen fredag 28. oktober, ble han valgt til leder. 

– Dette er svært hyggelige nyheter, og som instituttleder er jeg stolt av å ha lederen for Akademiet på vårt institutt, sier instituttleder ved Institutt for geologi, Matthias Forwick.

Selv håper Schomacker at hans nye verv kan føre til mer aktivitet i nord.

– Så langt er jeg det eneste medlemmet nord for Trondheim, men målet er at vi skal bli dobbelt så mange medlemmer som i dag, og da forhåpentligvis med en jevnere medlemsmasse. Hele poenget er jo at vi skal være en organisasjon som er aktive i hele landet, sier han.

Ønsker å bli flere
Akademiet for yngre forskere har i dag 20 medlemmer som forsker på alt fra fisk til filosofi.

– Vi er en tverrvitenskapelig organisasjon, noe vi legger mye vekt på, sier den nyvalgte lederen.

Til tross for liten markedsføring, fikk de inn 160 søknader til de 20 plassene i fjor, så det er tydelig at de har rukket å markere seg og gjort seg kjent blant unge forskere allerede. Nå ønsker de altså å ekspandere til 40 medlemmer. Kriteriet for å bli medlem er at man er forsker og er yngre enn 38 år når man blir tatt opp. 

– Akademiet er åpent for alle yngre forskere, fra stipendiater til professorer og seniorforskere. Vi leter etter de som har lyst til å bidra aktivt til aktivitetene våre. Søknadene blir fulgt opp med intervjuer, forklarer Schomacker.

Så langt har det vært mest aktivitet i Oslo, og noe i Trondheim og Bergen. Akademiet skal også ha en samling på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i mars neste år.

– Vi har mange aktiviteter i løpet av året med dels nyskapende forskningsformidling, samtidig som vi driver med forskningspolitikk, spesielt med tanke på yngre forskere, forteller Schomacker.

Hva er lykke?
Det første året har akademiet blant annet deltatt på Forskernatt, en del av Forskningsdagene.

– Da hadde vi åpent hus på Det Norske Videnskaps-Akademi der folk kunne møte noen av våre medlemmer, gå på konsert med en musikkforsker, delta i debatt om grenser og migrasjon, isolere eget DNA og diskutere med en molekylærbiolog, forteller Schomacker.

Styret i Akademiet for yngre forskere består av Ingeborg Palm Helland (bak t.v.) og Guro Lind, Herdis Hølleland og Jan Magnus Aronsen (i midten), Anders Schomacker og Katja Enberg.
Styret i Akademiet for yngre forskere består av Ingeborg Palm Helland (bak t.v.) og Guro Lind, Herdis Hølleland og Jan Magnus Aronsen (i midten), Anders Schomacker og Katja Enberg. Foto: Akademiet for yngre forskere

Organisasjonen har også hatt et arrangement i samarbeid med Studentersamfunnet i Bergen, med lykke som tema. Det var fullt hus, ifølge Schomacker.

– Det var en sofasamtale der blant andre psykologer og prorektor fra Universitetet i Bergen snakket om hva lykke betyr for yngre mennesker og forskere, sier han.

I tillegg har de en blogg på forskning.no der medlemmene fortløpende presenterer forskningsresultater, og medlemmene stiller også som dommere i Nysgjerrigper-konkurranser på skoler over hele landet.

– Det er kjempegøy å ha arrangement for barn. De er nysgjerrige og stiller masse spørsmål, sier Schomacker.

Aktiv forskningspolitikk
I samarbeid med UiODoc, en interesseorganisasjon for stipendiater og postdoktorer ved Universitetet i Oslo, har akademiet også nylig gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse om karrieremulighetene til yngre forskere. Formålet er å kartlegge hva unge forskere tenker og få et solid statistisk materiale til å målrette forskningspolitikken til organisasjonen.

– Vi har bedt yngre forskere svare på hvilke karrieremuligheter de har, hva som er mulighetene for å fortsette, hva som driver dem til å fortsette og hva som eventuelt gjør at de slutter med forskning og begynner med noe annet, sier Schomacker.

Over 900 personer har svart, noe den nyvalgte lederen er veldig fornøyd med. Resultatene skal legges fram på et åpent lunsjarrangement i Oslo 29. november.  

Akademiet har imidlertid allerede bidratt til at det er etablert et krav om at det skal inngå karriereplanlegging i postdoktor-stillinger som finansieres av Forskningsrådet.

– Vi jobber for at karriereveiledningen skal bli tydeligere og for at kompetansen til postdoktorene blir bedre ivaretatt, sier Schomacker.

Positive tider
De ti siste årene har det blitt opprettet tilsvarende akademier for yngre forskere i mange europeiske land.

– Vi fyller et tomrom og er blitt veldig godt mottatt med mulighet til å bidra fra dag én. Vi er blitt invitert av flere politiske partier til å være med og utforme forskningspolitikk, og vi samarbeider med Norges forskningsråd. Det er ingen selvfølge for unge forskere å kunne bidra i allerede eksisterende fora, der det tradisjonelt er seniorforskere og folk i lederstillinger som er representert, sier Schomacker.

Han mener forskning generelt er inne i positive tider, med mye snakk om overgangen til kunnskapssamfunnet etter hvert som oljen blir mindre aktuell og mindre verdt.

– Vi er midt i en relativt stor endring i samfunnet, noe som trolig er medvirkende til at vi blir så godt mottatt. Det er veldig gøy å få være med å utvikle akademiet. Foreløpig er det ingen klare veier for hvor vi skal, eller hva vi vil på lengre sikt. Det er noe av det det nyvalgte styret kommer til å jobbe med det kommende året, avslutter Schomacker. 

Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 07.11.16 00:00 Oppdatert: 07.11.16 19:13
Vi anbefaler