UiT på topp når det gjelder arktisk forskning

Nye rapporter viser at UiT er en av verdens største forskningsaktører i Arktis, og den klart største i Norge.
Solhaug, Randi Merete
Publisert: 16.09.16 12:55 Oppdatert: 26.09.16 12:53

UiT gjør det bra når det gjelder publisering og finansiering av arktisk forskning. Her fra outreachtoktet i juni. Foto: Karine Nigar Aarskog

Rapportene ble lagt fram på UArctic-kongressen i St. Petersburg onsdag 14. september, og er et resultat av en «bestilling» fra rektorene på rektormøtet i 2015.

Rapportene viser blant annet at UiT Norges arktiske universitet kommer meget godt ut. Blant norske institusjoner er UiT på topp blant annet i publisering og finansiering.

Se også: Skal bli verdensledene i Arktis

Største produsent av artikler

– Går vi på institusjonsnivå, så er UiT den klart største produsenten av artikler om arktisk i Norge. Internasjonalt er vi rangert på 8. plass, og nest beste norske er UiB på en 13. plass. Det er verdt å merke seg at fem av de 34 institusjonene som produserer flest artikler om arktisk forskning, er fra Norge. Det er de fire breddeuniversitetene og UNIS, forteller prorektor Kenneth Ruud. 

Når det kommer til eksternfinansiering av arktisk forskning, så har UiT tredje største eksternfinansiering av arktisk forskning i verden.

– I sum så viser undersøkelsen at UiT _er_ Norges arktiske universitet, ikke minst ved at vi har en arktisk profil i hele bredden av vår fagportefølje. Videre så viser jo også undersøkelsene at vi er en av verdens største forskningsaktører i Arktis, både i publikasjonsomfang og i prosjekt- og fagporteføljen vår, mener Ruud.

Bredere definisjon av Arktis

Alle rapportene som ble lagt fram i St. Petersburg bruker en videre definisjon av Arktis enn den som brukes i norske evalueringer.

Mens den norske i stor grad er basert på fagtermer man antar er unik for Arktis, så bruker disse rapportene en kombinasjon av geografi og navn på urfolk, urfolksnasjoner og stammesamfunn. Totalt 550 søkeord har blitt brukt.

– Det gjør at disse studiene favner faglig mye bredere, og inkluderer betydelige andeler – humaniora, samfunnsfag og medisin, i tillegg til de mer klassiske fag som geofag, biofag, naturvitenskap og teknologi – enn evalueringene av norsk polarforskning har gjort. I tillegg har de tatt med finansiering av arktisk forskning, sier prorektor Kenneth Ruud.

Fordi publikasjonsundersøkelsene favner mye bredere enn tidligere (i fagprofil og studier som inkluderes), så faller Norge ned til en 5. plass i antallet arktiske artikler som publiseres. Foran oss er USA, Russland (ny), Canada og UK (ny). Med den nye definisjonen av Arktis, så er med andre ord Norge ikke lenger på bronseplass.

Se også: Et stort løft for arktisk forskning

Gjør rett i å se mot nord

Vekstområdene innen arktisk forskning kommer innen humaniora, samfunnsfag og medisin, og det er de nordiske land som leder an i denne satsingen.

Mens arktisk forskning har mindre næringsrelevans enn annen forskning verden over, så har faktisk arktisk forskning en større industri-involvering og patentering enn snittet i forskningssektoren i de nordiske landene. Det er særlig geo- og klimavitenskapene som har utstrakt industrisamarbeid, mens på patentsiden er det biomedisin og farmasi som dominerer.

– Vår satsing på marin bioprospektering ser dermed ut til å være rett, og at industrien gjør rett i å se mot nord, sier Kenneth Ruud.

Solhaug, Randi Merete
Publisert: 16.09.16 12:55 Oppdatert: 26.09.16 12:53
Vi anbefaler