Kan spare millioner på behandling av hjertepasienter
Det viser resultater fra NorStent-studien fra UiT, som i dag blir presenter på verdens største hjertekongress i Roma.
– Det å bruke den dyre medikamentstenten fører ikke til at pasienten lever lengre eller bedre enn om man får en billigere behandling, sier Kaare Harald Bønaa, prosjektleder for studien. Han er overlege i kardiologi og professor ved NTNU og UiT.
Helseforetakenes innkjøpsservice bekrefter at det er en prisforskjell på stenttypene. De mest brukte metallstentene koster omtrent 600 kr, mens de mest brukte medikamentstentene ligger på omtrent 1200 kr.
Kan påvirke millioner
Funnene hans kan ha innflytelse på behandlingen millioner av hjertepasienter får verden over.
– Anbefalingen fra European Society of Cardiology er å benytte medikamentstenter fremfor metallstenter, men denne anbefalingen bør kanskje modifiseres i lys av NorStent-funnene våre, forklarer Bønaa.
– Begge typene kan anbefales.
Prestisjetunge the New England Journal of Medicine publiserer en vitenskapelig artikkel basert på funnene samme dag som den presenteres på ESC-congress (European Society of Cardiology).
Største gjennomførte studie
Enkelt forklart er det to typer stenter som brukes ved behandling av pasienter med innsnevringer i blodårene til hjertet. Medikamentstenter er tilsatt et medikament som skal hindre at åren gror igjen på nytt. Metallstenter er ikke tilsatt dette medikamentet.
– Vår studie viser at det ikke er noen forskjell når det gjelder livskvalitet, nye hendelser eller død etter hvilken behandling man velger, forteller Inger Njølstad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin. Hun har vært tilknyttet prosjektet.
– Dette er den største studien innen dette feltet som noen gang har blitt gjennomført, og det er mye internasjonal interesse rundt dette temaet, sier Njølstad. Hun forteller at alle andre studier som har vært gjort, har vært mindre og mer selekterte.
En grunn for å velge medikamentstenter er at de kan hindre dannelsen av arrvev. De som fikk disse stentene trengte sjeldnere nye behandlinger i oppfølgingsperioden enn de som fikk metallstent. Men også her var forskjellen mindre enn forventet.
– Hvis man behandler 30 pasienter med medikamentstent, unngår man én ny behandling sammenliknet med om man behandlet med metallstent, sier Bønaa.
Sykehussamarbeid
Denne studien er et samarbeidsprosjekt med alle de norske universitetsklinikkene, Sørlandssykehuset Arendal og Feiringklinikken. 9013 pasienter har deltatt og blitt fulgt opp over en femårsperiode.
– Det har gått ti år siden vi først begynte å lete etter finansiering, sier Njølstad.
