Krigsprofessoren vil være ”Mythbuster”

26.08.16 Stig Brøndbo

Det norske forsvaret var verken underfinansiert eller dårlig forberedt da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, mener professor Tom Kristiansen.

Prosjektleder for det nasjonale forskningsprosjektet på Norge i krig, Tom Kristiansen, mener at det eksisterer mange myter om annen verdenskrig i Norge. Det ønsker han å gjøre noe med. Foto: Stig Brøndbo

Denne uken startet det nye nasjonale forskningsprosjektet ”In a World of Total War: Norway 1939 – 1945” ved UiT Norges arktiske universitet.

– De mest omfattende og intense krigshandlingene på norsk jord fant sted i nord, og vi kommer til å se på annen verdenskrig med nordkalotten som utkikkspunkt. sier prosjektleder Tom Kristiansen.

Mange myter

Da prosjektet startet denne uken, gikk historieprofessoren løs på det han omtaler som svært fastgrodde myter om annen verdenskrig i Norge. Ifølge Kristiansen stemmer det ikke:

  • At krigsherjingene i Nord-Norge er glemt, fortiet eller ignorert.
  • At det norske forsvaret var underfinansiert da krigen brøt ut.
  • At det norske forsvaret var dårlig forberedt da Norge ble angrepet.
  • At Tyskland tappet Norge for økonomiske verdier.

Fikk juling

– Med et stort fokus på nasjonale heltefortellinger om motstandsarbeidet til Hjemmefronten i sør, kan det godt oppleves som om krigen i nord har blitt oversett, men den historiske litteraturen om krigen i Norge tegner et annet bilde. Utgangspunktet vårt med et nordlig fokus er derfor ikke at krigen i nord er glemt. Men den er nok ikke tilstrekkelig forstått, sier Kristiansen. Han påpeker at krigen i nord var både mye mer voldsom, omfattende og kompleks enn i sør.

– I nord var det harde kamper og tyskerne fikk juling før de allierte trakk seg ut i begynnelsen av juni 1940. Strategisk sett var det også store forskjeller. I Sør-Norge var det kun Tyskland og England som hadde strategiske interesser, i nord var også Sovjetunionen en betydelig strategisk faktor, sier historieprofessoren.

«Besonders gute Truppen»

– Men andre verdenskrig kan ikke studeres som et avgrenset nordnorsk eller norsk fenomen, den må sees på som først en europeisk, deretter en global konflikt, formidlet Kristiansen under markeringen av oppstarten av krigshistorieprosjektet. Professoren sa også at det er utenkelig at Norge skulle kunne stå imot da den enorme tyske krigsmaskinen rullet inn.

– Det norske forsvaret var forberedt på nøytralitetsvern, ikke et militært angrep. Likevel oppnådde de etter forholdene imponerende resultater, ikke minst i kampene ved Narvik, og i rapportene som gikk tilbake til Tyskland ble de norske soldatene i nord omtalt som ”besonders gute Truppen”, forteller Kristiansen. At det norske forsvaret var underfinansiert, mener professoren også kun er en myte.

– Forsvaret hadde femti millioner kroner på bok. Problemet var ikke penger, men at det ikke var utstyr å få kjøpt, sier Kristiansen.

Økonomi

Det femårige krigshistorieprosjektet er i sin helhet finansiert gjennom midler fra Norges forskningsråd, og er et samarbeidsprosjekt som inkluderer Narviksenteret, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole, historiemiljøet ved NTNU i Trondheim og det krigshistoriske miljøet ved UiT Norges arktiske universitet.

– Vi gleder oss til de neste fem årene, sier Fredrik Fagertun, leder ved institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT. Også professor Hans Otto Frøland ved NTNU, ser fram til å komme i gang. Hans fokus er de økonomiske konsekvensene av Tysklands okkupasjon.

– Det vi vet er at Norge, som det eneste landet Tyskland okkuperte, ble netto tilført midler fra okkupasjonsmakten. Krigen fikk en enorm økonomisk betydning mange steder i landet, sier professor Hans Otto Frøland.

Nordfront til isfront

I tillegg til det nasjonale krigshistorieprosjektet, starter UiT også et fireårig forskningsprosjekt som skal ha fokus på krigen i nord. Dette forskningsprosjektet er finansiert av midler fra UiT og Trond Mohn, og har utspring fra forskergruppen ”Nordfront til isfront”, som inkluderer forskere fra Institutt for helse og omsorg, Institutt for historie og religionsvitenskap og Norges fiskerihøgskole, UiT.

På Twitter   #norgesarktiske