– Artig læringsmetode
Det er «film-aften» i Stort Auditorium ved campus Harstad. Et assortert utvalg av godteri sirkulerer rundt i salen – premierefesten for 31 videosnutter laget av førsteårsstudentene på barnevern, kan begynne.
Bakgrunnen er at studentene nettopp har avsluttet en seks ukers praksis i barnehager; SFO; eller på barnetrinnet i grunnskolen.
- Som del av arbeidskravet knyttet til praksis, skal studentene - i tillegg til å skrive en rapport - lage en digital fortelling på ca 3- 4 minutter. Der skal de med bilder, lyd og egne kommentarer dele erfaringer og refleksjoner fra praksis med hverandre, opplyser universitetslektor Ingrid Nilsen Lie. Hver fortelling får deretter tilbakemelding fra noen utpekte studenter.
- Vi har brukt digitale fortellinger de siste fire årene, og mener at det er et godt læringsverktøy. Erfaringene er positive, og studentene blir aktive. I tilbakemeldingene til oss sier de at de lærer noe mer og noe annet av det. Det viser seg også at de blir inspirert til å lese fagstoff, hevder Nilsen Lie.
To av studentene på premierefesten, Helena Øyen Ruiz og Tonje Wangsmo Nielsen, deler den positive holdningen til bruk av digitale fortellinger.
– En artig læringsmetode, sier de. – Jeg liker dessuten ikke så godt å prate foran en forsamling. Det er lettere å vise en film og formidle seg på denne måten, sier Helena.
Nyttig verktøy for senere bruk
Utgangspunktet for den digitale fortellingen er gjerne en hendelse som har berørt studentene under praksisperioden – noe de har tenkt på i ettertid. Dette deler de med en gruppe på 5-6 studenter, og får tilbakemeldinger som bidrar til å hjelpe med å utvikle historien til det som skal bli en digatal fortelling.
- Metodikken er opprinnelig utviklet i USA, ved Center for Digital Storytelling; Berkeley. Vi gir studentene en innføring på forhånd hvordan de bør gå fram for å finne sin fortelling. Samtidig introduserer vi dem også til de tekniske hjelpemidlene de er avhengig av for å digitalisere historien: Window’s Movie Maker program; alternativt iMovie for Mac, opplyser Ingrid Nilsen Lie.
Avslutningsvis understreker hun at gjennom digitale fortellinger får studentene et verktøy de også kan benytte i sin yrkesutøvelse som ferdige barnevernspedagoger – både i kontakt med barn og institusjoner.
Digital fortelling - de syv trinnene
1. Finn det du ønsker å fortelle - Hva slags «bilde» ønsker du å formidle?
2. Finn ut hvilke følelser fortellingen skal baseres på? -Hvordan skal de slippe fram i fortellingen?
3. Finn øyeblikket du skal dele: Definer hendelsesforløpet, vendepunktet.
4. Se historien din - visualiser den. - Avgjør hvordan publikum vil oppfatte historien. Bilder, effekter osv.
5. Hør historien din - legg lyd på historien. Fortellerens stemme er avgjørende. Legge musikk, andre lydeffekter
6. Sett lyd og bilde sammen - sammensett tekst.
7. Del historien med andre
Steg -1-3 er story cricle, der studentene deler sine fortellinger. De noterer ned og deler dem på nytt. De får tilbakemeldinger, basert på noen kriterier studentene har fått oppgitt på forhånd.
Steg 4-6 handler om det digitale, det vil si; lese inn fortellingen, finne bilder og musikk
