Viktig demensstudie i gang – får pårørende den hjelpen de trenger?
Foto: www.colourbox.com
Demens rammer hardt, og ofte er det de pårørende som står for hovedomsorgen. Disse personene gjør en viktig jobb, og mange av dem er kanskje ikke klar over at de har rett på hjelp fra kommunal helsetjeneste.
Derfor har Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, startet opp en stor og viktig studie der det nå skal kartlegges hva slags hjelp de pårørende, og de demensrammede, får.
Er helsetjenestene gode nok?
– Våre funn vil gi kunnskap om tjenestene som tilbys. Vi har sendt ut spørreskjema til pårørende som er uformelle omsorgsytere, forteller stipendiat Jill-Marit Moholt ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Hun og kollegaene Mari Wolff Skaalvik og Nils Henriksen mener det er på høy tid at man kartlegger om de kommunale helse- og omsorgstjenestene er gode nok for pasientgruppen og deres nærmeste, og de håper så mange som mulig svarer på spørreskjemaet de har fått i posten.
Tidsfristen kommer fort, for allerede 1. juni ønsker forskningsgruppa svar fra de pårørende.
– Det er viktig at flest mulig deltar, slik at funnene blir representative, fastslår Henriksen.
Hjemmesiden til studien finner du her
De som trenger det mest får minst hjelp
Forskningen som nå gjøres vil føre til at helsetjenesten skal kunne tilby målrettet hjelp til dem som trenger det.
– Tilgang til offentlige tjenester har en tendens til å variere omvendt proporsjonalt med behovene i befolkningen. Det er derfor et helsepolitisk mål å redusere ulikheter i tilgang og bruk av helsetjenester, sier Moholt.
Mer kunnskap om behovene
For å utjevne eventuelle ulikheter, trenger man kunnskap om, og forståelse for, behovene til den enkelte familie.
– Dette er nødvendig for å sikre at tilbudene faktisk blir tatt i bruk, påpeker Skaalvik.
Forskningsgruppa skal også se på betydningen av pårørendeskoler og samtalegrupper for omsorgsytere.
– Våre funn vil gi kunnskap til tjenesteutøvere, tjenestemottakere og politikere, styrke kunnskapsgrunnlaget i helse- og omsorgstjenestene og bidra til å bygge forståelse og tillit, noe som er en forutsetning for likhet og rettferd, avslutter Skaalvik.
Les også: Blodprøve forutser demens
