Inntar New York med nordisk konfliktløsning
UiT-professoren reiser i disse dager til New York for å foredra på en stor konferanse om alternativ konfliktløsning, The American Bar Association Dispute Resolution Conference.
 |
| Professor i rettsvitenskap ved UiT, Anna Nylund, er på vei fra Tromsø til New York for å fortelle om konfliktløsing utenom domstolen i Europa. Foto: Trude Haugseth Moe |
Gigantisk konferanse
På konferansen skal hun og en dansk forskerkollega fortelle om hvordan vi mekler i domstolene i nordiske og europeiske land, i en egen sesjon. Resultatene er fra et forskningsprosjekt om rettsmekling, som er et samarbeid mellom UiT, Universitetet i København og Universitetet i Ørebro.
– Det er en gigantisk konferanse med flere tusen deltakere, der alt handler om alternativer til tradisjonell rettergang, forteller Nylund.
Unngår rettssak
– Mange konflikter kan løses ved hjelp av mekling i domstolene, og slik kan partene unngå rettssak, forteller Nylund. Idéen er at det blir lettere for partene å bli enige når de møtes ansikt til ansikt og selv får mulighet til å forklare saken fra sin side, ved hjelp av dommer som da har rollen som megler. Mange opplever at de får mer eierskap og kontroll over saken sin, i motsetning til når det legges i dommeres og advokaters hender under en rettsak.
– Noen ganger kan det være så enkelt som å få høre ordet «unnskyld», forteller Nylund. Slik kan man slippe unna en krevende og dyr rettssak.
Store forskjeller i Europa
I studiet Current European trends in pre-trial procedures, har Nylund og forskerne fra Ørebro og København sett på 12 land i Norden og sentral- Europa som har vært medlem av EU siden 2004. Studiet viser at det er stor forskjell på hvilken tradisjon forskjellige land har på rettsmekling. I Europa skiller Norge og Finland seg ut med en høy andel saker som løses ved hjelp av mekling og dermed unngår rettsak. Hele 15-20 prosent av alle saker her løses ved hjelp av rettsmekling.
Sverige ikke entusiastiske til mekling
 |
| Konferansen om alternativ konfliktløsing foregår i New York. I USA har de en helt annen tradisjon enn i Europa når det gjelder konfliktløsing utenfor domstolene. Foto: Colourbox. |
I en del andre europeiske land, er raten for saker som løses ved rettsmekling, mye lavere: i Danmark er den kun 1-2 prosent, mens i Sverige har de ingen rettsmekling i det hele tatt.
– Det er ingen spesiell forklaring på det, annet enn mangel på entusiasme rundt mekling blant dommere, advokater og i akademia. I Sverige har man hatt motforestillinger til dette, mens i Finland og Norge har flere sett verdien i det.
Mer givende
– Her i Nord-Troms har vi for eksempel mange dommere som mekler mye, fordi de synes det er mer givende og fruktbart enn rettssak, kan Nylund fortelle.
Staten ville ha kontroll i øst
I de øst-europeiske landene som tidligere lå under Sovjetunionen har de derimot ingen tradisjon for rettsmekling.
– Under Sovjet var idealet at staten skulle ha kontroll på konfliktene, ikke individene, så der står fortsatt rettsak sterkt. Her i Norge og Finland har man hatt mer tro på at individene selv vet best, forklarer en engasjert rettsforsker.
Livredde for rettssak i USA
I USA er situasjonen igjen en helt annen. Hele 90 prosent av sakene «forsvinner» før rettergang ved hjelp av rettsmekling eller andre forhandlinger mellom partene. Noen ganger innhenter man en privat «dommer» for å avgjøre saken. Nylund forklarer det med at man i USA er livredde for å havne i rettssak, fordi rettssystemet deres gjør det så utrolig dyrt.
Viktig å bruke domstolene også
– Men en så høy grad av konfliktløsing utenfor domstolene blir for mye igjen, mener professoren.
– Det er viktig å bruke domstolen fordi den har flere viktige funksjoner. Domstolene tolker rettsreglene som gjerne er abstrakte og gir oss informasjon om hvordan rettsreglene skal forstås – og skaper dermed forutsigbarhet. Slik kan vi innrette oss etter hvordan domstolene har tolket loven i senere konflikter. Det er også en viss risiko for at den sterkere parten presser den svakere parten til forlik, forklarer rettsforskeren.
– Det har vært kjempespennende å se på disse forskjellene land har i rettskulturen, avslutter Anna Nylund, som ser fram til å presentere funnene blant andre konfliktløsere i «The Big Apple».
|
Mer om rettsmekling: Hva kan løses ved hjelp av rettsmekling? Veldig mange typer saker, ifølge professoren. Ett eksempel er oppsigelses-saker, der man kan bli enige om for eksempel etterbetaling eller erstatning. I rettsmekling kan man også komme fram til løsninger som man ikke kunne fått til i en rettsak, for eksempel at man får en arbeidsattest fra arbeidsgiver som gjør det lettere å få ny jobb. – Ved rettsmekling kan begge parter føle seg som vinnere i stedet for at begge føler at de har tapt, som ofte er tilfelle i en rettssak. Dette fordi en part sjelden får fullt medhold i retten, forteller Nylund. Ny tradisjon Tradisjonen om rettsmekling er egentlig ganske ny i Europa. Mens den i USA har vært utbredt siden 1970-tallet, oppsto den i Norge i 1997. Mellom 2005-2008 ble mekling innført i alle EU-land som en følge av EU-lovgivning. Men det er altså noen land som har tatt til seg metoden og gjort den til en del av sin rettskultur og tilbud til befolkningen, mens andre ikke har det. Kilde: prof. Anna Nylund, UiT |
