Lingvistikk og medisin på eliteliste
 |
| Illustrasjonsfoto: Colourbox |
QS World University Ranking har rangert universiteter over hele verden for å finne ut hvilke av dem som gjør det best innen 42 ulike fagområder.
For å komme fram til dette har de evaluert 4226 universiteter og 15 530 studieprogram ut i fra kriterier som omdømme, siteringer og H-index.
Ifølge rangeringen som offentliggjøres i dag, er UiT Norges arktiske universitet nå blant verdens eliteinstitusjoner innen to fagområder: medisin og lingvistikk.
– Ekstremt motiverende
Lingvistikkfaget ved UiT rangeres blant de 51-100 beste i verden. Lingvistikk er studiet av språkets struktur, fra de små byggesteinene, lydene, til orddannelse, setningsoppbygging og språkbruk i videre forstand.
– Det er fantastiske nyheter som vi tar med oss med stolthet. Det er en stor anerkjennelse og ekstremt motiverende for det arbeidet som gjøres i fagmiljøet. Det er jo et lite miljø også, så det er flott at man når så langt ut, sier instituttleder Eystein Dahl ved Institutt for språk og kultur.
Lingvistikkmiljøet ved UiT er i høy grad internasjonalt, med internasjonale samarbeidsavtaler, gjesteforelesere og et bredt nettverk. Det er et miljø med høye ambisjoner og sterk faglig produksjon, noe som jhar kjennetegnet miljøet i hvert fall helt fra begynnelsen av 1990-tallet, forteller Dahl.
Fra 2002-2012 hadde UiT også et senter for fremragende forskning (SFF) innen lingvistikk, CASTL. Til tross for redusert bemanning og finansiering siden SFFen ble avsluttet, har fagmiljøet klart å holde et høyt nivå og utvikle seg videre, blant annet gjennom en rekke eksternt finansierte prosjekter. I tillegg har HSL-fakultetet gått inn med støtte til forskergruppene ved instituttet.
Har jobbet målbevisst
Medisinfaget ved UiT rangeres blant 301-350 beste i verden, noe som gleder ledelsen ved Det helsevitenskapelige fakultet:
– Det er svært gledelig å komme på en slik liste. Det er en viktig rangeringsliste, så det å være inne på den øverste delen er veldig bra, sier prodekan for utdanning medisin og odontologi, Inger Njølstad.
Hun forteller fagmiljøet har jobbet veldig målbevisst for å bli bedre.
– Medisinstudiet har gjennomgått en stor revolusjon. Vi har omfattende studentutveksling og internasjonalt semester der all undervisning foregår på engelsk. Helsefak huser flere forskerskoler, og fakultetet har blant annet opprettet et eget senter for helsefaglig pedagogisk utvikling, noe som er med på å heve utdanningskvaliteten og lærerutviklingen ved alle studieprogrammer ved fakultetet.
– Vi har dessuten mange forskningsmiljøer i toppsjiktet. Forskningsgruppen innen autofagi som ledes av professor Terje Johansen er for eksempel blant 34 sentre som har gått videre til andre runde i kampen om å bli nytt senter for fremragende forskning (SFF). Så har vi KG Jebsensenter for tromboseforskning (TREC) og Kvinner og kreft-studien, der Eiliv Lund har oppnådd svært høythengende anerkjennelser fra European Research Council (ERC). Vi har Tromsøundersøkelsen, og vi har sterke tverrfaglige forskningsmiljø for mikrobiologi og antibiotikaresistens, forteller Njølstad.
QS-rangeringen kommer to ganger i året, en på våren og en på høsten.
UiT inne på THEs Europa-rangering
Samtidig som noen av UiTs forskningsmiljøer får velfortjent anerkjennelse, får også hele universitetet gode tilbakemeldinger.
For noen uker siden ble THEs rangering av de beste universitetene i Europa for 2015-2016 offentliggjort. Der ble UiT plassert i gruppen mellom 181.- og 190. plass. Det er lavere rangert enn UiO og UiB, men foran NTNU.
På denne listen er det Karolinska Institutet som når høyest av de skandinaviske universitetene, med sin 9. plass. Helt øverst på lista troner University of Oxford i Storbritannia.
