Kvinnedagen: – Vi er ikke framme ennå
 |
| Jusprofessor Hege Brækhus har forsket på kvinne-, familie- og likestillingsrett hele sin karrierere. Hun mener det fortsatt er mye å kjempe for innen likestilling. Foto: Trude Haugseth Moe |
Den Internasjonale kvinnedagen markeres i dag for 101. gang i Norge. Mye har skjedd på hundre år. Er det fortsatt nødvendig å markere Kvinnedagen?
– Absolutt! Selv om man har oppnådd mye, er vi ikke framme ennå, sier professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultetet ved UiT, Hege Brækhus.
Hun ønsker å trekke fram to områder der kvinner kommer dårlig ut i dagens Norge: det ene er lønn; det andre er vold i nære relasjoner.
Kvinner har kun 67 prosent av menns inntekt
– Kvinner tjener mindre per time enn menn gjør. Ifølge SSB var kvinners andel av menns lønn 86, 4% i 2015 hvis man ser på heltidsarbeid.
- Og hvis man ser på den totale årsinntekten blir bildet enda skjevere. På grunn av mye deltidsarbeid, tjener kvinner totalt sett betydelig mindre, sier jusprofessoren. I 2014 var kvinners gjennomsnittsinntekt 67 prosent av menns.
34,7% av kvinnene jobbet deltid, mens kun 14,2 % av mennene gjorde det i 2015.
– Kvinner tar fortsatt mer ansvar i familien, sier Brækhus.
3 av 4 kvinner som jobber deltid, gjør det frivillig, og de oppgir omsorg for barn/hensyn til familielogistikk som viktigste grunn, ifølge Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.
Menn mer makt
Lønnsforskjellene spiller en rolle i parforholdet også, mener Brækhus.
– Hvor mye man hevder egne meninger i parforholdet, henger ofte sammen med inntekten, forteller Brækhus. Hun mener derfor at menn ofte har mer makt i familien, fordi de som regel tjener mest.
«Kvinneyrker» verdsettes mindre
 |
| - Likestilling er fortsatt et stykke unna, spesielt i forhold til lønn, mener studentene (f.v.) Ole Hemnes, Ingvild Myrvang, Mari Marstrander, Anne Birgitte Herstad, Harald Olsvik og Tina Klakegg. |
– Generelt er det fortsatt en veldig stor forskjell på måten «kvinnearbeid» og «mannsarbeid» verdsettes på i samfunnet. Alle jobber som har med omsorg å gjøre, der kvinner dominerer, verdsettes mindre lønnsmessig, sammenlignet med tekniske jobber, der menn dominerer, sier Brækhus.
– De store lønnsforskjellene ligger i de store, godt utdannede kvinnegruppene innen omsorg og utdanning, sier jusprofessoren.
– Det er litt deprimerende, mener hun, at man har oppfordret kvinner til å utdanne seg, og likevel har lønnsforskjellene blitt opprettholdt.
Hva er likelønn?
Hva er så likelønn og hvordan kan man sammenligne lønninger?
– I følge likestillingsloven er likelønn lønn for arbeid av samme verdi – ikke samme arbeid.
I den sammenhengen skal man bruke utdanningslengde som sammenligningsgrunnlag for lønn, forklarer Brækhus.
Hvis man gjør det, ser man at en tre-årig utdanning til et typisk «kvinneyrke» som sykepleier, kommer mye dårligere ut lønnsmessig enn en tre-årig utdanning til ingeniør, som er et yrke dominert av menn.
Brækhus forklarer at det offentlige mer eller mindre har monopol på de typiske «kvinneyrkene» - de er ikke på det frie markedet. Ingeniører jobber jo ofte i det frie markedet, men også det offentlige lønner sine ingeniører bedre enn sine sykepleiere og lærere.
Det offentlige må ta ansvar
– Det offentlige har et ansvar her. De bør heve lønnen til disse underbetalte gruppene, mener Brækhus.
– Blir ikke det forferdelig dyrt? Sykepleierne for eksempel er jo en stor gruppe?
– Da vi regnet på det i Likelønnskommisjonen som avga sin uttalelse i «NOU 2008:6 Kjønn og lønn», anslo vi at det måtte settes av cirka tre milliarder kroner. Dette er noe også økonomer har stilt seg bak. Staten er pliktig å praktisere likelønn, mener Brækhus.
Vold i nære relasjoner
Det andre feltet professor Brækhus vil sette fokus på, er vold i nære relasjoner, som kvinner utsettes for, mer enn menn.
– Dette er selvsagt svært ødeleggende for kvinners livsutfoldelse, og i tillegg vanskeliggjør det deltakelse i arbeidslivet.
– Kvinner er ikke bedre mennesker enn menn, det fins selvsagt også voldelige kvinner, understreker Brækhus. Men maktforhold og fysiske styrkeforhold gjør at menn kan gjøre størst skade i et parforhold, mener hun.
8, 2 prosent av norske kvinner hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner i 2014, mot 1, 9 prosent menn, ifølge en undersøkelse gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Men det antas at mørketallene er store.
Pleier ikke å markere
I Champagnekantina sitter en gjeng med både kvinnelige og mannlige jussstudenter.
– Skal dere markere Kvinnedagen?
– Nei, vi skal skrive master, sier alle rundt bordet. De pleier ikke å markere dagen ellers heller, medgir de.
– Er ikke likestilling for kvinner viktig lenger?
– Jo, det er viktig, synes alle rundt bordet.
– For eksempel i forhold til lønn, er likestilling fortsatt et stykke unna, mener Mari Marstrander.
Kake til damene?
– Kvinnedagen blir som flere andre slike dager som for eksempel FN-dagen, at man tenker på det og leser debatter i media og sånn, men man gjør ikke så mye mer, sier Ole Hemnes. Kanskje vi skulle markert det med kake, tenker han høyt.
– Det hadde vel vært en fin måte å markere Kvinnedagen på, at vi gutta bakte kake til dere jenter? foreslår han, til stor jubel fra de kvinnelige studentene.
Netthets
– Når det gjelder media, så er det en ting som er vanskeligere for kvinner i dag, mener den andre "hanen i kurven", Harald Olsvik:
– Netthets er verre for kvinner enn menn, den er ofte kjønnsdiskriminerende. Det kan gjøre det vanskeligere for kvinner å hevde sine meninger, mener Olsvik.
Høyesterettsjustitiarius
– Men når det gjelder likestilling, synes vi det var bra at det ble en kvinnelig høyesterettsjustitiarius denne gangen, det er et skritt i riktig retning, mener hele gjengen. Lederstillinger innen jusen ellers er mye mannsdominert, avslutter de.
Blir selvfølgeligheter
– Hvorfor mener noen i dag at det ikke er grunn til å kjempe mer for likestilling i Norge?
– Fordi områder som har ligget stille lenge blir til selvfølgeligheter. Det er vanskelig å se urett når man er nært på. Vi ser forskjeller mellom kjønnene lettere blant andre, for eksempel blant innvandrere, mener jusprofessoren.
Man ser altså ikke det som oppleves som selvfølgelig. Et av de største hindrene for kvinnekampen er at områder «ser ut som normalt», mener Brækhus.
– For eksempel, da kvinners stemmerett ble innført, mente kvinner selv at det var naturlig at de hadde den fulle omsorgen for barn, det var ingen som tenkte på at menn og kvinner kunne dele på omsorg for barn da, forklarer Brækhus.
Revolusjon med milde midler
Professoren, som selv har kjempet for kvinners rettigheter hele sin karriere, understreker likevel at mye bra har skjedd siden Kvinnedagen ble innført.
I følge SSB er Norge et av verdens mest likestilte land.
– Det har skjedd en utrolig utvikling innen likestillingen. Jeg kaller det "en revolusjon med milde midler". Men det er viktig å ikke bli «blinde» for forskjellene som vedvarer og hvile på laurbærene. Det gjenstår fortsatt mange utfordringer, avslutter jusprofessoren.
Kilder: Wikipedia, Statistisk Sentralbyrå, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stres, Senter for arbeidslivsforskning.
