– Vi lever i fortiden – nå
 |
| Þóra Pétursdóttir og Bjørnar Olsen ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi har i flere år jobbet med utgravinger i en tysk fangeleir i Finnmark. Nå har prosjektet deres ”Unruly Heritage: An Archeology of the Antropocene” fått millionstøtte. Foto: Stig Brøndbo |
– Tidligere har vi likt å tro at arven fra fortiden er noe vi styrer selv gjennom å velge hvilke bygg, gjenstander, kunst og kultur vi tar vare på. Men sånn er det ikke, arven fra fortiden kan ikke velges i dag. Den er lever sitt eget liv i sjøen, i lufta og på jorda, og den er så konkret og påtrengende tilstede at den vil ha et ord med i laget i hverdagen vår. Den er med på å legge føringer for framtiden vår, sier Bjørnar Olsen, professor i arkeologi ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi ved UiT Norges arktiske universitet.
Verdensledende
Arkeologi-professoren leder prosjektet ”Unruly Heritage: An Archeology of the Antropocene”, ett av tre UiT-prosjekter som er innvilget millionstøtte i fem år gjennom den nasjonale forskningssatsingen FRIPRO Toppforsk.
–Toppforsk er en ny og målrettet satsing for å sikre god, langsiktig finansiering til forskningsmiljøer som kan bli internasjonalt ledende innenfor sine felt. Det er en viktig oppfølging av målet i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning om å utvikle flere verdensledende miljøer i Norge, sa statsminister Erna Solberg da de utvalgte prosjektene ble plukket ut.
Uregjerlig fortid
Det arkeologiprosjektet ved UiT skal belyse, er blant annet hva som skjer med vår forståelse av kulturarv og kulturminner når vi tar inn over oss at denne arven ikke bare er god eller ønsket, for eksempel når en svært merkbar og uregjerlig fortid blir stadig mer påtrengende i form av blant annet havsøppel, moderne ruinbyer, miljøgifter og smeltende isbreer.
– Vi spør hva som skjer om vi også innlemmer disse massene av uønsket materiale i vår forståelse av fortidsarv og kulturminner? Hvordan framtvinger dette andre former for erindring og hvilke etiske spørsmål oppstår, sier UiT-professoren.
Moderne ruiner
Noe av forskerne tar for seg er moderne ruiner, og hvordan der er å leve med ruinene av det som ikke for lenge siden ble sett på som uttrykk for framskritt.
– Som på Kola-halvøya, der mange samfunn bokstavelig talt lever i sosialismens ruinlandskap. Hvordan påvirker det våre minner og våre forventninger til framtiden å leve med en slik kulturarv, som på tross av forfallet viser seg svært gjenstridig? Vi snakker gjerne om at Sovjet opphørte i 1991, men hvordan kan vi si at den har oppført når regimets seiglivete og svært tilstedeværende materielle arv fortsatt setter betingelsene for menneskenes liv her, sier Bjørnar Olsen.
Arv eller miljøproblem?
Forskerne mener at fortiden påvirker oss i mye større grad enn vi tror, og på en langt mer direkte måte enn hva kultur- og samfunnsvitenskapelig forskning ofte har lagt til grunn.
– Vår jobb blir ikke å rydde opp eller løse problemene. Men vi ønsker å bidra til at vi kan tenke annerledes om hvordan vi forholder oss til ting rundt oss, til hvordan våre avtrykk på kloden påvirker naturen, og derfor om det fortsatt er relevant å skille mellom kulturarv, naturarv og miljøproblem. Vi ønsker å komme med utradisjonelle tilnærminger, sier Þóra Pétursdóttir, postdoc ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi.
