Skal vi tvinge barn til å si unnskyld?

– Unnskyld, sier vi for å få tilgivelse når vi skjønner at vi har gjort eller sagt noe vi ikke burde. Dette er godt innarbeidet i vår kultur, men er det noen vits i å tvinge små barn til å si dette ordet?

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 03.03.16 00:00 Oppdatert: 30.10.18 12:13
Tromsø

Små barn skjønner ikke hva en unnskyldning innebærer.
Foto: Colourbox

Ikke ifølge Willy-Tore Mørch, psykolog og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Når barnet gjør noe galt er det ganske vanlig at foreldrene prøver å presse fram en unnskyldning, men Mørch mener dette er meningsløst.

– Å forstå alt rundt en unnskyldning er ganske avansert kognitivt. Barnet må skjønne at det handler om høflighet. Men viktigst er at den som sier unnskyld har et genuint ønske om å legge en sak bak seg for å komme i følelsesmessig balanse. Barn kan gjerne bli åtte-ti år før de er der, sier Mørch til familieverden.no.

Det er enda mer komplisert å skjønne de kulturelle kodene som er grunnen til at vi ber om unnskyldning, og dette er ikke noe som kan forklares.

Ta skyldfølelsen på alvor

Men hva legger vi egentlig i dette magiske ordet?

– Å si unnskyld betyr at du blir tatt fra skyld, forteller språkviter Sylfest Lonheim, til Dagbladet. – Bruker du ordet, har du godtatt at du har gjort noe som noen reagerer på. Men å si unnskyld virker ikke med mindre det er ekte. I det ligger at du tar skyldfølelsen på alvor, mener han. Og det er nettopp dette Mørch mener at ungene ikke er i stand til å gjøre.

– Vi kan ikke forvente at små barn skjønner hva en unnskyldning innebærer. Hvis voksne ber et barn om å si unnskyld, kan du fort oppleve at det blir forlegent og kikker i gulvet. Noen vil kanskje gjøre motstand eller gå bort, fordi de føler press. Vi voksne har lett for å tolke det dithen at barnet er utakknemlig, men i virkeligheten er det kanskje såret, mener Mørch.

– Det å be om unnskyldning på en reell måte forutsetter at du angrer. Det innebærer at barnet har utviklet empati, og forstår hva som er rett og galt i den angjeldende situasjonen. Det må forstå at det faktisk har gjort noe galt, sier han til klikk.no.

Professor i psykologi Willy-Tore Mørch
mener man ikke skal tvinge barn til å
si unnskyld.
Foto: Elisabeth Øvreberg

Gode forbilder

Når det gjelder voksne, derimot, er det viktig at vi er gode rollemodeller, og dermed lærer barnet hvor viktig det er å be om unnskyldning. Å se at de voksne ber om unnskyldning når de har gjort noe feil er den beste måten barna kan lære dette på.

 – Barn lærer mye av forbilder. Foreldrene er barnas viktigste lærere, forteller psykolog Egil Launes til Klikk.no. Han mener at modellæringa starter lenge før barna forstår hva som skjer.

– Læring er en kontinuerlig prosess hos barn, fra de blir korrigert når de gjør gale ting til at de forstår konsekvensene av handlingene sine og valgene de tar. Har barnet god kontakt med og finner trygghet hos foreldrene, gir det et godt grunnlag for å lære vanskelige ting, sier han.

Si unnskyld til barna

Og ekstra viktig er det at voksne sier unnskyld til barna når de skjønner at de reaksjonen deres var litt urimelig. Det hender at vi mister besinnelsen, og reagerer mer ekstremt enn vi ville gjort hvis det ikke var for at sulten gnagde i magen og vi har hatt en skikkelig dårlig dag på jobben. De minste av oss klarer ofte ikke å forstå denne sammenhengen.

– Hovedgrunnen til at man skal si unnskyld, er for å unngå at den dårlige måten vi løste en uenighet eller konflikt på skal gå ut over barnets selvfølelse. Barn vil ikke skjønne at du sprekker fordi du er sliten eller lei deg for en krangel med partneren. Barnet vil tro at du mente det gale hun gjorde var så ille at det var rimelig å brøle opp og kalle henne noe sårende, forteller psykolog Elisabeth Gerhardsen til familieverden.no.

Må ikke bli en sovepute

Gerhardsen mener det er viktig at vi passer på at ordet ikke blir en sovepute. – Er du stadig for hissig, eller reagerer på måter som skremmer eller sårer barnet ditt setter det spor, selv om du tar på deg ansvaret etterpå og viser at du er lei deg, mener hun.

Hennes råd er å tenke gjennom hvordan du har det, og sørge for at hverdagen din ikke er sånn at du stadig overreagerer. Hvis du ikke klarer å løse problemet på egen hånd bør du oppsøke hjelp, for eksempel fra helsestasjonen.

Ikke alltid nødvendig

Mørch mener imidlertid at det ikke er alt vi skal be om unnskyldning for.

– Du skal ikke si unnskyld for et legitimt krav. Men har du tatt feil, for eksempel om hvem som tok en leke eller startet en slåsskamp, kan du be om unnskyldning. Og det hender jo ofte at barn spør begge foreldrene om lov til ting. Kanskje hadde du ikke fått med deg at pappa allerede hadde en avtale med barnet, og sier nei? Får du høre om denne avtalen i etterkant, er det på sin plass å komme med en unnskyldning. Og kanskje er det lurt at dere foreldre snakker sammen neste gang, sier han.

Les også: - Ikke press barna med skitur

Les også: Slik blir barnet ditt en skolevinner

Les også: Barn trenger ikke superforeldre

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 03.03.16 00:00 Oppdatert: 30.10.18 12:13
Tromsø
Vi anbefaler