Psykolog og bibelvers

16.02.16 Johanne Røe Mathisen

Velger du tradisjonell eller alternativ behandling når du er syk? – Ja takk, begge deler, svarer mange.

Mona Anita Kiil har fulgt pasienter
som benytter seg av både psykolog
og alternativ medisin over halvannet år.
Foto: privat

Det virker som om tradisjonell behandling er i vinden som aldri før. Nylig satte Margareth Olins film «Mannen fra Snåsa» publikumsrekord i åpningshelga. Hele 22 000 nordmenn fant veien til kinosalen premierehelga, noe som ifølge Norsk filmdistribusjon er ny rekord for en dokumentarfilm.

På besøkslista til Snåsamannen kan vi finne kjente nordmenn, som Petter Northug og tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen. Dette kommer i tillegg til 50 000 andre nordmenn som har kontaktet ham i håp om å bli helbredet.

Kontakter leseren

Men alternativ behandling er ikke noen ny trend, og Snåsamannen er langt fra den eneste som yter denne typen hjelp. Nord i landet har det lenge vært tradisjon for å kontakte lesere av bibelvers når man sliter med noe.

I forbindelse med sin doktoravhandling ved Institutt for klinisk medisin ved UiT – Norges arktiske universitet, har sosialantropolog Mona Anita Kiil fulgt 12 pasienter fra Nord-Troms som benyttet seg av en leser (av bibelvers) i tillegg til psykolog/psykiater i over 1 ½ år.

Ordet lesing kommer fra ordet lese. Pasienten eller noen i nær familie tar selv kontakt med leseren, ofte over telefon. Etter samtalen blir et religiøst bibelvers lest opp for å hjelpe pasienten, som en form for fjernhealing.

Kiil er ikke den første som har blitt fascinert av dette fenomenet. Randall Sexton disputerte i medisin i 2009. Han skriver at i en samisk-norsk befolkningsstudie, som inkluderte nesten 16 000 mennesker i Nord-Norge, oppgav mellom 12 og 32 prosent av befolkningen at de hadde benyttet seg av en eller annen form for alternativ behandling i løpet av livet.

Komplementerer skolemedisinen

– Leseren erstatter ikke skolemedisinen, men komplementerer den, forteller Kiil.

For det er ikke i stedet for behandling leseren blir oppsøkt, men i tillegg. Pasientene pendler mellom de to behandlingene, og ser på begge som like selvfølgelige deler av sin hverdag.

– Pasientene vil ikke velge bort det offentlige tilbudet. En kan tenke seg at dette handler om at man trenger diagnosen for å oppnå ulike velferdstilbud og trygderettigheter, men det ser ikke ut som om dette er tilfellet for de fleste. Mange av dem er i full jobb, så det er ikke her man finner forklaringen, sier Kiil.

– Pasientene føler heller et behov for at det skal bli anerkjent at de er syke, også fra det offentlige, ”norske” systemet, mener hun.

Lang tradisjon

Kan bibelvers kurere helseplager?
Foto: www.colourbox.com

Mange områder i Nord-Norge har lang tradisjon for å bruke lesere. Dette er en kristen tradisjon med røtter innen læstadianismen, men kan også være iblandet gamle samiske tradisjoner. I disse områdene har det vært vanlig å kontakte leseren for å stoppe blødninger, fjerne vorter, kurere ryggsmerter eller lindre tannverk.

– Hvis du er i krise eller har problemer, det jeg vet hjelper uansett, er de lokale helbrederne, leserne, forteller Johanna (57), en av deltagerne i studien.

Kiil tror litt av grunnen til at leseren står sterkt er de store avstandene nord i landet, og at det rett og slett ikke har vært så mye offentlig behandling tilgjengelig før de siste årene.

– Folk måtte selv sørge for sin egen helse, og da oppsto det ulike omsorgsnettverk, forteller hun.

Undertrykking

I dag finner man et mye bredere offentlig tilbud enn bare for noen år siden, men leseren har ikke blitt utkonkurrert i det samiske samfunnet. Kiil mener dette er fordi pasientene har behov for å føre tilhørighet med lokalsamfunnet. Den offentlige legen kommer ofte utenfra, og blir gjerne ikke på stedet veldig lenge.

– Befolkningen i området har opplevd en lang tradisjon med undertrykking. Det er ikke så mange år siden de ble utsatt for fornorskingsprosesser, tvangsevakuering, og brenning av gård og grunn under krigen, forteller hun.

– Mange føler fremdeles veldig sterk lokal forankring. Det er fremdeles «oss» mot de som kommer utenfra. Dette handler like mye om identitet og tilhørighet, som om helse og uhelse.

Redde for å bli oppfattet som gale

Kiil forteller at pasientene ofte ikke forteller den offentlige behandleren om at de i tillegg oppsøker det alternative. Hun mener dette er fordi pasientene er redde for å bli stemplet som sykere enn det de egentlig er. Hvis de er åpne om hva de gjør, kan de kanskje bli ansett som psykotiske. De stoler ofte ikke på at noen som kommer utenfra vil forstå de lokale tradisjonene.

– Dette handler om pasientenes egne grenser, om hvordan de ønsker å bli oppfattet, mener hun.

Pragmatisk

– Pasientene har et veldig pragmatisk og lite mystisk forhold til leseren, forteller Kiil.

– Det er logisk for dem at man kontakter leseren hvis man sliter.

Pasient Johanna beskriver det slk:

– Det handler om folk du vet kan noe. Er de gode, hjelper det alltid. Du får navn på gode lesere fra andre. Lesing er veldig naturlig for meg, det er hjemme for meg. Jeg har vært vant til det siden jeg var liten, det har alltid vært rundt meg. Jeg tror det fortsatt er sånn her, at det er vanlig å gå til legen for å få diagnose, og kontakte leseren for å bli kurert eller få hjelp.

Pasientene forventer gjerne ikke å bli kurerte, men å føle lindring og finne mer sinnsro.

– De ønsker å føle tilhørighet til sin egen behandling, mener Kiil.

Les også: Hvor stor nytte har vi av alternativ medisin?

Les også: Norges første professor innen alternativ behandling

På Twitter   #norgesarktiske