En helt ny slekt
 |
|
En av slektens 12 nye arter. Gibbosporina amphorella fra Ny-Kaledonia med sine sædcelle-produserende organer. Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum – Universitetsmuseet. |
Professor i botanikk ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Arve Elvebakk, har jobbet mest med arktiske blomsterplanter og lav. Gradvis ble han involvert i systematikk på filtlavfamilien, en lavgruppe med 25 norske arter, men med tyngdepunkt på den sørlige halvkule. Helt tilfeldig, ved et besøk hos en kollega ved museet i Bergen, oppdaget han i herbariet et eldre laveksemplar fra Borneo som var avvikende. Slik startet eventyret som har resultert i oppdagelsen av en helt ny tropisk lavslekt med 12 nye arter
Sensasjonelt
Det å finne en ny slekt, attpåtil med så mange nye arter, omtales i botanikkens verden som sensasjonelt. Resultatet er nylig publisert i fagtidsskriftet «The Lichenologist» der Elvebakk er førsteforfatter sammen med to medforfattere fra Koreas Polarinstitutt, professor Per Magnus Jørgensen fra Bergen og Eli Robertsen fra Institutt for arktisk og marin biologi i Tromsø. Den nye slekten har fått navnet Gibbosporina, som betyr «den med puklete sporer».
 |
|
Professor Arve Elvebakk ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet har oppdaget en helt ny tropisk lavslekt. Foto: Konstanse Karlsen |
– Noen vil kanskje synes det pussig at en forsker ved et arktisk universitet forsker på tropiske arter, men i forskningen er det stadig vekk overraskelser som gir uventede sidesprang. Innen systematikk må vi følge organismene våre over landegrensene, og vi arbeider nå med et slektskapstre som viser evolusjonen til hele familien. Både norske, subantarktiske og tropiske greiner, den siste tror vi er minst 70 millioner år gammel, sier Elvebakk.
Store oppdagelser
Han har reist mye og langt for å finne ut mer om den nye lavslekten. Han husker meget godt da han fant det første levende eksemplaret i den tropiske skogen i Ny-Kaledonia nordøst for Australia. Det er en av verdens eldste øyer og et botanisk paradis.
– Jeg fant mye interessant lav, men manglet hovedmålet for feltarbeidet. Jeg var i ferd med å rote meg bort blant de høye trærne og skulle til å snu, da jeg oppdaget noen lavrosetter på en lutende trestamme. Det viste seg å være det første levende eksemplaret jeg så av den nye lavslekten, forteller Elvebakk.
Luftsex
De små knoppene du kan se på laven er anonyme, men har en avgjørende betydning. De står for lavens «luftsex» og har oppgaven med å spre ørsmå sædceller ut i lufta. Noen treffer like små hunnlige kjønnsorgan på andre lavers overflate. Denne kryssbefruktningen fører til dannelse av skiver med sporer av nykombinert genetisk materiale.
– Denne «luftsexen» foregår også med lavarter her hjemme hos oss, slik at du faktisk puster inn svevende sædceller når du er ute på tur i skogen. Det er det sikkert ikke mange som er klar over, sier professor Arve Elvebakk.
 |
|
Et av voksestedene for Gibbosporina, et dalsøkk med 12 000 mm regn i året på den franske øya Rèunion nært Madagaskar. Foto: Arve Elvebakk |
