– En konferanse for alle

Arctic Frontiers tilbyr i år åpne debatter og filmvisninger for hele Tromsøs befolkning gjennom nysatsingen Open Arctic.
Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 22.01.16 00:00 Oppdatert: 22.01.16 09:57

Victoria Braathen (t.v.), Hans-Kristian Hervik, Rasmus Bertelsen, Ole-Anders Turi, Britt Kramvig, Berit Kristoffersen og Hege Kallbekken er alle engasjerte i Arctic Frontiers. Foto: Karine Nigar Aarskog

Victoria Braathen (t.v.), Hans-Kristian Hernes, Rasmus Bertelsen, Ole-Anders Turi, Britt Kramvig, Berit Kristoffersen og Hege Kallbekken er alle engasjerte i Arctic Frontiers. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Tidligere har Arctic Frontiers vært et litt lukket arrangement, der det meste har foregått på universitetsområdet. Vårt utgangspunkt er å åpne opp konferansen, trekke inn flere folk,  og lage en arena for debatt og filmvisning i byen, sier professor i statsvitenskap ved UiT, Hans-Kristian Hernes.

Han er leder av forskningsgruppa Arctic Governance som i samarbeid med Arctic Frontiers har tatt initiativet til det som er blitt Open Arctic. Resultatet av samarbeidet er sju spennende arrangementer i Tromsø sentrum den kommende uka.

Arktisk opplevelse
– Vi starter med åpningen av en utstilling på rådhuset mandag, som skal vises gjennom hele uka. Samme dag har vi en seanse på Rakettscenen på Stortorget, som vi har kalt Barentsgenerasjonen. Det er en diskusjon mellom unge aktører om Barents-samarbeidet og den åpenheten man nå ser, som tidligere ikke var til stede. Siden dette er utendørs, blir det en skikkelig arktisk opplevelse, sier Victoria Braathen, rådgiver ved Senter for karriere og arbeidsliv og ansvarlig for Arctic Frontiers Young.

Se hele programmet her!

Arctic Frontiers tiltrekker seg hvert år politikere fra mange land. Her den finske statsministeren Alexander Stubb, den norske statsministeren Erna Solberg, og den svenske ministeren for strategiske framtidsspørsmål og nordiske saker, Kristina Persson. Foto: Stig Brøndbo

Arctic Frontiers tiltrekker seg hvert år politikere fra mange land. Her den finske statsministeren Alexander Stubb (t.v.), vår statsminister Erna Solberg og den svenske ministeren for strategiske framtidsspørsmål og nordiske saker, Kristina Persson. Foto: Stig Brøndbo

Tirsdag kveld blir det debatt på Verdensteateret om framtidsnæringer og det grønne skiftet. Her skal blant andre postdoktor i statsvitenskap ved UiT, Berit Kristoffersen, og UiT-rektor Anne Husebekk bidra.

– Vi foreslo Verdensteateret fordi det er et sted mange i Tromsø føler seg hjemme, og fordi Tromsø er en filmglad by, sier Kristoffersen.

Onsdag blir det nok et arrangement på Verdensteateret, da med en faglig del og et kulturelt program, og deltakelse på høyt nivå fra Russland.

– Det er en feiring av Barents-samarbeidet og skal ta for seg hva man har lykkes med og videre retning. Det er et spennende arrangement å få med seg, sier Braathen.

Håndlagde bøker og filmaften
Torsdag kan man se en utstilling med håndlagde bøker på Tromsø bibliotek, før Open Arctic avsluttes med filmkveld på Verdensteateret. Filmene som vises er Sea Blind og Dreamland; sistnevnte er laget av professor ved Institutt for turisme og nordlige studier ved UiT, Britt Kramvig og filmskaper Rachel Gomez Andersen. Den handler om hvordan folk tenker om det å leve og bo i nord, i en postkolonial tilstand, og hvordan historiske hendelser, som Alta-kampen, former politiske vurderinger i dag. En tråd gjennom hele filmen er hvilken rolle vitenskapsfolk har spilt.

– Det er viktig å speile det enorme mangfoldet som finnes i nord, og som ofte ikke blir speilet. Filmen handler om forsoning, det som må forsones i dagens pågående politiske prosess, sier Britt Kramvig, som hadde førvisning på filmen under filmfestivalen i Leeds i november, hvor Arctic Encounters samarbeidet om et arktisk program.

Filmvisningene etterfølges av et panel, der filmskaperne deltar.

– Det er mange påmeldte, så dette er et populært arrangement. Vi tror folk i Tromsø setter pris på en filmfaglig aften, sier Berit Kristoffersen.

En viktig debatt
Arctic Governance samarbeider også om en debatt på campus Tromsø om livet etter oljen. Forskningsgruppene Narrating the postcolonial north, Sted, makt og mobilitet, Nordlandsforskning og Centre for Advanced Study i Oslo står bak sidearrangementet Post petroleum futures som foregår onsdag.

– Den var fulltegnet allerede for to uker siden. Så det er tydelig at den debatten vi mener ikke finner sted i stor utstrekning i storstalen, om hva som er smerteterskelen for å komme seg fra olje og over på noe annet, er et viktig bidrag, sier Kristoffersen.

I tillegg blir det et sidearrangement om hva som kom ut av klimatoppmøtet i Paris, der UiT var observatør og hadde et eget arrangement om nordisk arktisk samfunnsvitenskapelig klimaforskning.

Les også: Arctic Lessons: A COP21 Side Event

– Det blir en interessant debatt, der klima- og miljøminister Vidar Helgesen skal delta, om hva som kom ut av COP21, både globalt og hva det betyr for Arktis, sier Rasmus Gjedssø Bertelsen ved UiT, som selv deltok på toppmøtet.

Les også: Bringer kunnskap fra Arktis til Paris
Les også: Hva kan vi forvente av resultater fra klimamøtet i Paris? 

Viktig å være del av nettverk
AP-leder Jonas Gahr Støre har tidligere uttalt at det norske lederskapet i Arktis utfordres fra Island og konferansen Arctic Circle som hvert år holdes i Reykjavik.

Les også: Arctic Frontiers: – Islandsk utfordring gjør oss bedre

Jonas Gahr Støre besøkte UiT i november, i forbindelse med en UiT-frokost. Foto: Stig Brøndbo

Jonas Gahr Støre besøkte UiT i november, i forbindelse med en UiT-frokost, som studenter innenfor statsvitenskap står bak. Foto: Stig Brøndbo

Bertelsen mener det er viktigere å snakke om hvor godt man klarer å samarbeide.

– Vi har en rekke arktiske sentre, som Tromsø, Rovanjemi, Arkhangelsk, Fairbanks og Reykjavik. Jeg tror det er mye mer produktivt å snakke om et nettverk, der Tromsø er et meget velforbundet og sentralt punkt både akademisk og næringsmessig, sier Bertelsen.

– Samtidig ser vi at Norge og Island har forskjellige nettverk. Arctic Frontiers ser mot øst og har mange prominente gjester fra Russland, mens Arctic Circle ser mer mot vest og har mye prominent deltakelse fra Nord-Amerika, legger han til.

Les også: – UiT må skape et ideforsprang i nord

Behov for kunnskap
Britt Kramvig mener også at behovet for kunnskap i nordområdene er så stort, at det ikke er nødvendig å konkurrere om posisjon.

– Vi er en god del institusjoner som har kapasitet og kompetanse til å ta tak i utfordringene i de arktiske områdene hvis vi ser oss selv som en aktør i et nettverk av relasjoner. Vi har store muligheter til å gjøre komparative ting, og være en sentral aktør i debatten, sier hun.

– Det er en av grunnene til at vi ønsker å åpne opp Arctic Frontiers-konferansen for flere, og vise hva vi driver med og hva vi diskuterer, sier masterstudent i statsvitenskap, Ole-Anders Turi. 

Les også: Må ta ansvar for fornybar forskning

Hans-Kristian Hernes legger til at det også er et mål å involvere flere studenter under Arctic Frontiers.

– Vi bruker denne arenaen til å prøve å få studenter til å involvere seg og styrke interessen for nordområdene og Arktis, avslutter han.

Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 22.01.16 00:00 Oppdatert: 22.01.16 09:57
Vi anbefaler