UiT fikk sin første doktorgrad i glasiologi
Eythor Gudlaugssons doktorgradsavhandling, Modelling subglacial hydrology of the former Barents Sea Ice Sheet, fokuserer på mekanismene for bevegelse og smelting av fortidens isdekke i Barentshavet. Studiene bak avhandlingen ble gjennomført ved senter for fremragende forskning – CAGE og Institutt for geologi.
Kunnskapen om det som skjedde med det store isdekket for 20 000 år siden er av avgjørende betydning for å forstå konsekvenser som global oppvarming for isdekkene på planeten vår i dag.
– Derfor er det ekstra gledelig at vi ved UiT nå har fått vår første doktorgrad i glasiologi, noe vi har jobbet for i mange år, sier professor Karin Andreassen, assisterende direktør ved CAGE og én av veilederne til Gudlaugsson.
På grunn av menneskelig aktivitet har de globale temperaturene økt raskt siden den industrielle revolusjon for knappe 150 år siden. Dette er en av hovedårsakene til issmeltingen av de store isdekkene på Grønland og i Antarktis, som kan føre til betydelig økning av havnivået hvis de skulle smelte.
Her forklarer glasiolog og professor ved CAGE, Alun Hubbard hva som er i ferd med å skje med isdekket på Grønland:
Å forutse hvor raskt disse isdekkene kan smelte, hva som påvirker deres bevegelser, og hvordan utslipp av smeltevann fra isbreene og ut i havet kan påvirke omgivelsene er ikke en lett oppgave i dag. Moderne isdekker skjuler sine hemmeligheter godt under kilometer med ugjennomtrengelige ismasser.
Bildet på hva som skjer under isdekket er vanskelig å pusle sammen. Det er imidlertid en historisk sammenligning til dagens innlandsis: Barentshavets isdekk som dekket store deler av den nordlige Europa og Asia rundt 20 000 år siden. Selv om Barentshavets isdekke smeltet for lenge siden, etterlot det seg geologiske spor som vi har mye data på. Disse dataene fra Barentshavet havnet i et av Gudlaugssons modeller. Disse modellene kan i fremtiden brukes til å teste hypoteser om hvordan isdekkene oppfører seg i moderne miljø.
