Får egen utdanning i landskapsarkitektur
 |
|
Stortingspolitiker Kent Gudmundsen. Foto: Stortinget/Terje Heiestad |
– Det er gledelig at vi har fått på plass en enighet om å styrke antall plasser i dette studiet. By- og samfunnsplanlegging i nordområdene krever en spesiell kompetanse om arktisk landskap og klimatiske forhold, sier stortingspolitiker Kent Gudmundsen (H) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Både regjeringspartiene og de to samarbeidspartiene har i budsjettforliket gått inn for at UiT skal få et permanent studieprogram innen landskapsarkitektur, med 20 studieplasser. Tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet ble sendt ut i dag.
– Dette faller inn under nordområdesatsingen, der Tromsø er i førersetet. Det er viktig å bygge opp denne kompetansen, for å kunne utnytte ressursene i nord best mulig og fordi de spesielle forholdene i arktiske strøk krever en annen kunnskap enn andre steder, sier Gudmundsen.
Nyttig pilotutdanning
Det kunstfaglige fakultet ved UiT har siden 2013 drevet en pilotutdanning av mastere i landskapsarkitektur i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Utdanningen har vært finansiert ved hjelp av strategiske midler.
Les også: Landskapsarkitekter skal utdannes i Tromsø
Dekan ved Det kunstfaglige fakultetet, Kjell Magne Mælen, sier at pilotutdanningen har vist seg å være en suksess.
– Studentene har i sine studier jobbet med økologisk infrastruktur og overvannsproblematikk i tett samarbeid med Tromsø kommune, og med strategier for fremkommelighet i snørike byer der problematisk vintervær fører til ising, overvann og flom i månedene mellom februar og mai, sier Mælen.
De har også jobbet med tilrettelegging av store veiprosjekter som innførselsveien til Tromsø (E8) og med byutvikling basert på kulturell verdi i Vardø.
Slipper avbrudd
– I tillegg har de utarbeidet strategier for territoriell forvaltning der urfolksrettigheter, kraftutbygging og åpenbare infrastrukturbehov ofte braker sammen. De har lært fra planlegging av grøntarealer i byene på Kolahalvøya, og denne høsten har de arbeidet de med å kartlegge den komplekse veven av globale, nasjonale, industrielle, og kulturelle krefter på Svalbard, og med byutviklingsstrategier for Longyearbyen, forteller Mælen.
 |
|
Kjell Magne Mælen er dekan ved Det kunstfaglige fakultet. Foto: Torbein Kvil Gamst |
– Med bevilgningen av nye studieplasser kan vi i samarbeid med AHO starte en permanent femårig utdanning i landskapsarkitektur, sannsynligvis fra høsten 2017, legger han til.
Les også: Internasjonalt kull i landskapsarkitektur
Godt samarbeid
Mælen forteller at de kommende studentene vil bli tatt opp og uteksaminert i Tromsø, men at deler av undervisningen vil foregå i Oslo.
– Det blir et samarbeid mellom oss og AHO, der både studentene og lærerkreftene vil være både her i Tromsø og i Oslo. Slik har det vært i pilotprosjektet også, sier Mælen.
Ifølge Mælen er landskapsarkitekter viktige fordi de kan planlegge for en bærekraftig utvikling i subarktiske og arktiske områder, og forme og forvalte landskap, byer, tettsteder, økosystemer og ny infrastruktur. Han forteller at samarbeidet mellom AHO og UiT gir studentene mulighet til å dra veksler på en nasjonal landskapsarkitekturkompetanse samtidig som de får arktisk fagkompetanse innenfor natur- og samfunnsvitenskap og et kunstfaglig undervisnings- og forskningsmiljø.
 |
|
Morten Skandfer representerer Venstre i kommunestyret i Tromsø. Foto: Tromsø Venstre |
– I samarbeidet med AHO har vi hatt et sterkt fokus på utfordringene som finnes i Arktis. Jeg er glad for at vi nå får muligheten til å styrke den faglige kompetansen på vårt fakultet, samtidig som vi styrker det interne samarbeidet på UiT, med miljøene innenfor særlig biologi og teknologi, sier Mælen.
Les også: Første landskapsarkitekter ferdige i Tromsø
Høye krav til kunnskap
Morten Skandfer fra Tromsø Venstre sier at Venstre har jobbet hardt på Stortinget slik at regjerings- og samarbeidspartiene nå kan sikre de 20 studieplassene.
– Dette er en sak som vi gleder oss over og har jobbet mye med å få til, sier Skandfer.
Han mener det er viktig at utdanningen er plassert i et område som får de største konsekvensene av klimaendringer, og i en tid med store krav til bærekraftig utvikling og et høyt kunnskapsnivå om hvordan naturen skal forvaltes.
– Utdanningen gir kompetanse på sårbare natur- og landskapsformer i nord. Etter hvert som den økonomiske og industrielle aktiviteten i nord øker, er det viktig å bygge opp denne kompetansen, for at utviklingen skal kunne skje på en bærekraftig måte, sier Skandfer.
