Den norske Grunnloven fascinerer italienske forskere
 |
| Er den norske Grunnloven litt søt og naiv sett utenfra? Foto: Colourbox |
Italienerne uttrykte blant annet fascinasjon over at så få av våre grunnleggende spilleregler er nedskrevet i Grunnloven, og at skjønn er mer vektlagt i det norske rettssystemet.
Grunnlaget for utgivelsen av boka ble lagt ved et seminar på Det juridiske fakultetet ved UiT - Norges Arktiske Universitet, i 2014, anledning 200 års-jubileet til Grunnloven i fjor – etter initiativ fra forskere fra flere nord-italienske universiteter.
Fascinerte
 |
| Jussi Pedersen, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved UiT, forteller at de italienske forskerne er fascinerte over den norske Grunnloven. |
– Var det noe spesielt italienerne bet seg merke i når det gjaldt den norske Grunnloven?
– Ja, de var fascinerte over at vi har en mer kortfattet og lite detaljert Grunnlov enn det landene på kontinentet har. Du kan si at vår Grunnlov legger opp til mer skjønnsmessig regulering av for eksempel påtalemyndighetene og domstolene, forteller Jussi Pedersen, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet på UiT - Norges Arktiske Universitet.
De Italienske forskerne uttrykte overraskelse over at så lite av de grunnleggende spillereglene har kommet til uttrykk i Grunnloven.
Søt og naiv Grunnlov?
Vi har i Norge nemlig mye praksis som ikke står i Grunnloven. Alle reglene om hvordan de øverste statsorganene, altså regjering, storting og domstoler, skal oppføre seg, står for eksempel ikke i våre lovverk. Det går på det vi kaller sedvanerett, som en følge av praksis. Inntil nylig, var det for eksempel ikke skrevet ned noe sted, at en regjering må gå av ved mistillitsforslag fra Stortinget.
– Synes de vi har en nærmest søt og naiv Grunnlov som vektlegger tillit så mye?
– Neida, beroliger Pedersen, dette er bra – det er noe som tyder på at vi i Norge har en grunnleggende felles forståelse for samfunnets spilleregler.
Grunnloven henger sammen med historie
– Du kan si at Grunnloven er et dokument som oppsummerer mye hvordan man tenker i et samfunn. Den henger intimt sammen med landets historie. Norge har siden 1814 en helt annen historie enn Italia, sier Pedersen.
Etter andre verdenskrig ville nemlig Italia endre hele systemet sitt, som hadde vist seg å ikke fungere som det skulle, for å si det litt forsiktig.
Aldri mer Mussolini
Italienerne ville forhindre at en ny Mussolini kom til makta. Dermed ble det utformet en mye mer detaljert regulering av de ulike statsmaktene, der hver minste detalj er nærmest hamret inn, ifølge Pedersen.
Det fins store likheter i lovsystemet til de to tapende landene fra andre verdenskrig, Italia og Tyskland. Begge de to landene nærmest «nullet ut» sitt gamle regelverk, og begynte på nytt etter 1945.
– Mens vår norske Grunnlov har gått seg til i over 200 år, forklarer Pedersen.
Store variasjoner mellom lands grunnlover
Det fins store variasjoner i hvordan de enkelte landene har bygd opp sine lovsystemer, viser Pedersen til.
Storbritannia har for eksempel ingen samlet grunnlov. De forholder seg til en hel rekke lover som har kommet til opp igjennom tidene, fra Magna Carta på 1200-tallet til forskjellige «Acts» som har blitt vedtatt. Frankrikes grunnlov stammer fra 1958, men de har hatt mange forskjellige grunnlover etter sine revolusjoner og omveltninger.
Grunnloven i endring
 |
| Grunnloven er i stadig endring, forteller Thor A. Wigum, stipendiat i rettsvitenskap ved UiT. |
Tilbake til boka som er utgitt. Den heter “Two centuries of Norwegian Constitution: Between Tradition and Innovation”. Bidragsyterne i boka er forskere både fra flere italienske universiteter og fra UiT – Norges Arktiske Universitet.
– Tittelen på boka henspiller på utviklinga av Grunnloven, at den har fornyet seg, og ikke er statisk, forklarer Thor Aamodt Wigum, stipendiat i rettsvitenskap ved UiT, som har bidratt med et kapittel i publikasjonen.
Mange tenker kanskje på Grunnloven som noe som står nærmest skrevet i stein, men Wigum forklarer at siden 1814 har det skjedd mange betydelige endringer, de siste senest i fjor.
287 endringer
Det kommer stadig forslag til endringer av Grunnloven.
– Siden 1814 har det faktisk skjedd 287 endringer i den norske grunnloven, kan Wigum fortelle.
Men, det skal et større flertall til i Stortinget for å ende Grunnloven enn å endre en vanlig lov, nemlig to tredjedeler flertall. Ved en vanlig lovendring trenger man kun flertall, det vil si over 50 prosent.
|
Her kan du lese Norges Grunnlov! Her kan du lese omtale av boka "Two Centuries of Norwegian Constitution". |
|
