- Det er kreftforskerne som sitter med våpnene

26.10.15 Anika Mackenroth

Med 6,7 millioner ferske kroner fra Kreftforeningen skal tre forskningsprosjekter ved UiT og UNN ri i fremste rekke i kampen mot kreft.

Professor Lill-Tove Busund (til venstre) er en av forskerne
Mia Ingebrigtsen setter sin lit til. Begge er opptatt av bedre
kreftbehandling i framtida. Foto: Anika Mackenroth

- Krigen mot kreften er det ikke vi som kjemper. Det er forskerne som sitter med våpnene. De legger opp taktikken for hvilket våpen som egner seg best og kjemper på vegne av oss pasienter, sa brystkreftrammede Mia Ingebrigtsen da Kreftforeningen delte ut årets forskningsmidler i Tromsø.

29åringen har selv opplevd å bli rammet av en aggressiv form for brystkreft. Hun måtte fjerne et bryst og gjennomgå tøff behandling. Nå lever hun med frykten for tilbakefall, men hun har også håp.

- Forskning betyr jo ikke bare at man jobber mot helbredelse, målet vi alle drømmer om. Det betyr også at vi har det bedre med den behandlingen vi har i dag, sier hun og sikter til bedre behandlingsmetoder med færre bivirkninger.

Skal forske på blodkreft og lungekreft

Kreftforeningen deler ut 206 millioner kroner til forskning i år, og tirsdag ble det klart at 6,7 av disse går til miljøer med base i Tromsø. Randi Børresen, leder for distriktskontoret i Tromsø, overrakte pengene til det hun mener er viktige forskningsmiljøer.

- Det er store, toneangivende miljøer som nyter av disse pengene. Jeg understreker at det ikke er en gave vi overrekker, men enda en investering for bedre kreftbehandling i framtida, sa hun i sin tale.

Prosjektlederne Lorena Arranz, Tom Dønnem og Terje Johansen kunne dermed juble over bidrag til blant annet forsking på blodkreft og lungekreft. Og pengene kommer godt med.

- Uten disse pengene blir det ingen forskning, understreker Lorena Arranz og takker for støtten på rundt 3,4 millioner.

Hun leder en nyetablert forskningsgruppe som prøver å finne nye behandlingsformer mot blodkreft.

Les også: Vil bli en ressurs på stamcelleforskning

Forskningsprosjektet til Tom Dønnem sikter på å lage en ny diagnostisk test for lungekreft. Målet er å kunne skreddersy den beste behandlingen for hver kreftsvulst, forteller forskningsgruppeleder Lill-Tove Busund.

Les også: Biomarkører bedrer fremtidsutsiktene for lungekreft

- Kreft er en uhyre komplisert sak, og vi vet fortsatt for lite. Mange får tøffe behandlinger som har relativt liten effekt, men mange bivirkninger. Vår forskning går ut på å finne ut hvilke medikamenter som virker på akkurat hvilke typer kreftsvulster, forklarer hun.

Klinisk forskning på tvers

Dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, Arnfinn Sundsfjord, trakk fram det nære samarbeidet mellom UiT og UNN som et viktig element i kreftforskningen.

- Vi er som siamesiske tvillinger i Breivika. Veldig mange av våre forskere jobber på tvers, nært klinikken og nært pasientene. Vi bryr oss i full bredde, understreket han. Akkurat det er også Mia Ingebrigtsen veldig glad for:

- Kjære forskere, ikke stopp å forske. Det er dere som gir oss håpet.

Les bloggen til Mia her

På Twitter   #norgesarktiske