UiT-forskning pensum ved europeisk toppuniversitet
 |
| Professor i statsvitenskap, Bernhard Badie, mener historieverket fra UiT er så gjennomarbeidet og bra at han har tatt det i bruk ved ett av Europas fremst universitet, franske Sciences Po. EU-politiker og gjesteprofessor ved HSL-fakultetet ved UiT, Eva Joly, mener den norskrussiske historien kan bidra til å skape en fredeligere verden. Foto: Stig Brøndbo |
Forskningsprosjektet ”Det asymmetriske naboskap” ved UiT Norges arktiske universitet resulterte i to bøker som forteller den norskrussiske historien gjennom 200 år. Den første boken ”Russland kommer nærmere” tar for seg perioden 1814 – 1917 og ble gitt ut i fjor. Det siste bindet ”Naboer i frykt og forventning” handler om årene 1917 – 2014 og ble lansert tidligere i år.
Ikke flyttet på
 |
| – Vi se på muligheten for å gi ut en engelsk utgave også, sier UiT-professor og redaktør for det første bindet, Jens Petter Nielsen. Foto: Stig Brøndbo |
– Grensen mellom Norge og Russland er den eneste russiske landegrensen hvor det ikke har vært konflikter og den eneste som ikke har blitt flyttet på siden 1826, da den ble etablert, sier Jens Petter Nielsen, professor i historie ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Og det er nettopp måten Norge har klart holde i gang en fredelig dialog med sin store nabo i øst, som interesserer statsvitermiljøet ved Sciences Po i Paris.
Må lære av Norge
– Vesten har mislyktes i sin tilnærming til Russland, og i dag ser vi resultatet av det både i Ukraina og i Syria. Vi må forsøke å forstå hvorfor Russland opptrer som de gjør, og vi må se mot nord og lære av hvordan lille Norge har klart å skape fred gjennom dialog med sin store nabo i øst, sier professor Bertrand Badie ved Sciences Po. Den franske statsviteren mener det norskrussiske historieverket er et veldig viktig bidrag til å kunne forstå grunnlaget for de fredelige løsningene i nord, og han har allerede tatt historieverket i bruk i sin undervisning for masterstudenter som fokuserer på internasjonale relasjoner.
”Den andre”
– Det asymmetriske forholdet mellom Norge og Russland er interessant langt ut over grensen i nord. At bøkene i tillegg til historiske fakta har med dimensjonen om hvordan nordmenn og russere oppfattet hverandre, er viktig. Vår oppfattelse av ”den andre” er med på å påvirke virkeligheten. Det har vi sett gjennom historien, og det ser vi i dag, sier Badie. Den eneste utfordringen han finner med bokverket, er at det er skrevet på norsk.
– Jeg bruker forskningen fra UiT når jeg foreleser, men bøkene er dessverre fortsatt litt utilgjengelig for mine studenter siden de er skrevet på norsk. Jeg håper derfor at det kommer på flere språk snart, sier Badie.
Blir oversatt
 |
| Professor i historie ved UiT, Kari Aga Myklebost, mener det er en stor anerkjennelse av forskningen ved UiT at Sciences Po bruker den i sin undervisning. Foto: Stig Brøndbo |
I første omgang blir bøkene oversatt til russisk.
– Det arbeidet blir ferdig neste år. Deretter må vi se på muligheten for å gi ut en engelsk utgave også, sier redaktør for det første bindet, Jens Petter Nielsen. UiT-professoren og det historiske fagmiljøet ved UiT er stolt over at historieverket har blitt oppdaget og gjort til en del av undervisningen i statsvitenskap ved Sciences Po.
– Dette er en enorm anerkjennelse av arbeidet som er gjort, mener historieprofessor Kari Aga Myklebost. Torsdag og fredag deltok hun på to fagseminarer i Paris sammen med tre andre av UiTs bidragsytere til bokverket, historikerne Jens Petter Nielsen, Stian Bones og Hallvard Tjelmeland. Rammen rundt seminarene var en europeisk presentasjon av den norskrussiske forskningen og bokverket, og i en fullsatt møtesal på Sciences Po ble det torsdag etter hvert litt faglig temperatur når franske, russiske og norske historikere og statsvitere diskuterte forholdet mellom Russland og Vesten.
Faglig tempel
– Den politiske situasjonen i dag virker låst og farlig. Seminaret i dag ga oss interessante synspunkter og innspill til både å forstå hvorfor det stadig skjærer seg i forholdet mellom Russland og Vesten, og til hvordan vi skal komme oss videre, mener Eva Joly, gjesteprofessor ved UiT og initiativtaker til fagseminaret i Paris. Den profilerte EU-politikeren er svært fornøyd med at det historiske bokverket har blitt en del av undervisningsmaterialet ved det hun kaller Tempelet for statsvitenskap i Europa.
Spenninger
 |
| Tidligere utenriks- og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg har jobbet veldig tett med Russland gjennom mange år. Han mener forskningen fra historiemiljøet ved UiT er viktig for å forstå Russland i dag. Foto: Stig Brøndbo |
– Det er et fantastisk arbeid som er lagt ned ved UiT, og at dette historiske verket nå er en del av undervisningsmateriellet ved en så sentral, europeisk statsvitenskapsinstitusjon er viktig fordi forståelsen av forholdet mellom Norge og Russland kan skape grunnlag for dialog og fred andre steder i verden. Også i nord har det vært spenninger, men evnen til å finne fredelige løsninger gjennom fokus på felles interesser er unik, mener Joly.
