Til Paris for å presentere norsk-russisk historie

Når Norge nå myker opp forholdet til Russland, følger det et mønster vi har sett før, mener UiT-historikere. Denne uken skal de til Paris for å diskutere Norges forhold til Russland i et 200 år langt perspektiv.
Brøndbo, Stig
Publisert: 12.10.15 15:00 Oppdatert: 16.10.15 10:32

Torsdag og fredag skal professorene Hallvard Tjelmeland (t.v), Kari Aga Myklebust og Jens Petter Nielsen (t.h) sammen med førsteamanuensis Stian Bones til Paris for å presentere og diskutere Norges forhold til Russland gjennom 200 år.

Begge foto: Stig Brøndbo

– I det store bildet har vi vært gode naboer i over 200 år, og når den russiske viseutenriksministeren Vladimir Titov i dag kom til Oslo for å ha samtaler i Utenriksdepartementet, så kan det være et første skritt mot en normalisering av forholdet mellom Norge og Russland. Tilnærmingen følger et mønster vi har sett før når det har vært internasjonale hendelser som har påvirket vårt naboskap til Russland, mener Stian Bones, førsteamanuensis i historie ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. 

Bokverk

Fredag skal bøkene ”Russland kommer nærmere” og ”Naboer i frykt og forventning” presenteres for europeiske diplomater i Paris. 

Sammen med professorene Kari Aga Myklebust, Hallvard Tjelmeland og Jens Petter Nielsen, skal Bones til Paris torsdag og fredag denne uken for å snakke om Norges forhold til Russland gjennom de siste 200 årene. Torsdag er det et fagseminar hvor UiT-kvartetten skal møte franske og russiske akademikere og diskutere forholdet mellom Vesten og Russland i lys av urolighetene i Ukraina.

– Her kommer vi til å presentere det norske dialogperspektivet, sier Hallvard Tjelmeland. Fredag skal UiT-historikerne møte representanter for det internasjonale diplomatkorpset i Paris for å presentere forskningsprosjektet ”Det asymmetriske naboskap” og et tobinds bokverk som tar for seg den norskrussiske historien mellom 1814 og 2014. 

Dialog

­– I nord har vi historisk sett valgt å holde dialogen i gang, selv om det har oppstått internasjonale floker i vårt forhold til Russland, sier Hallvard Tjelmeland. Til tross for at de diplomatiske forholdene mellom Norge og Russland har vært frosset på grunn av det norske myndigheter kaller uakseptabel russisk innblanding i Ukraina, så ble landene enige om en fiskeriavtale for 2016 i forrige uke. Og i dag kom viseutenriksministeren på offisielt besøk.

– Det viser at det eksisterer og har eksistert en kontakt mellom statene, til tross for den åpenbare nedkjølingen i kjølvannet av Krim og Ukraina, mener Stian Bones. 

Eva Joly

De to seminarene i Paris kom i stand etter at Eva Joly fattet interesse for det historiske forskningsprosjektet ”Det asymmetriske naboskap”. Joly var blant annet til stede på en presentasjon av prosjektet i Tromsø under årets Arctic Frontiers, og mente at forskningen ved UiT er så viktig og spennende at hun ønsket å legge til rette for å formidle den ut til diplomater og europeiske akademikere.

– Prosjektet og bokverket vårt er unikt i den forstand at det er jobbet fram i tett samarbeid mellom norske og russiske historikerkolleger og gir en bred framstilling av forholdet mellom våre to land gjennom de siste 200 år, sier Kari Aga Myklebost.

Vi anbefaler